Beskrivelse

Det første møtet med klubben og idretten skjer ofte når det første barnet ønsker å ta del i en aktivitet sammen med sine venner. Hvilke tilbud klubben har og hvilke retningslinjer som gjelder for deltakelse, er viktige å få oversikt over når man begynner sine undersøkelser om hvilke muligheter som finnes.

Når man først har kommet inn i klubben, dukker flere spørsmål opp. Hvilke sportslige retningslinjer finnes, hvordan styres klubben og hvilke forventninger er det til deg som foresatt? NHF Region Vest anbefaler å ha en barnehåndballansvarlig i hver klubb, med blant annet ansvar for rekruttering og det første møte med klubben. Med denne funksjonen sikrer klubben at frivillige, de aktive og foreldrene har en felles forståelse for klubborganiseringen.

Barnehåndballansvarlig skal og bør kjenne til klubbens visjon, verdier, mål og handlingsplaner.

Personen må gjennom sin væremåte opptre som en god ambassadør for klubben.

"Klubben skal ha en person som er ansvarlig for barnehåndballen i klubben."

Veiledning

En funksjonsbeskrivelse for barnehåndballansvarlig i klubben bør inneholde noe om disse punktene:

• Rekrutteringsansvarlig - sørge for igangsetting, men flere ressurser i klubben må gjennomføre tiltakene
• Kompetansekrav – hvilken faglig kompetanse bør tillegges denne funksjonen – her kan både formell trenerkompetanse og annen kompetanse (erfaring) bringes inn. 
  • Være en pådriver i egen klubb for at trenere i barnehåndball tar trenerutdanning.
• Tidspunkt for oppstart av nye årganger. NHF anbefaler at klubben har ett eller flere «faste» tidspunkt for oppstart av nye årganger.
• Hovedansvar for å engasjere nye trenere til nye årskull. 
• Barnehåndballansvarlig bør også ha ansvaret for innholdet i de første tiltakene som klubben gjennomfører for nye spillere for på den måten bidra til at alle får mest mulig lik inngang til klubben.
• Noen klubber ønsker å dele årskullene inn i mer «faste» lag for kortere eller lengre perioder. Da er det naturlig at barnehåndballansvarlig har en sentral rolle i denne laginndelingen, basert på retningslinjene fra klubbens sportsplan.
• Barnehåndballansvarlig bør ha et ansvar for å kartlegge og rekruttere trenere og støtteapparat til de nye årskullene. Funksjonsbeskrivelsen bør si noe om hvordan dette ansvaret skal ivaretas.
• Barnehåndballansvarlig bør ha et ansvar for å gjennomføre foreldremøter for de nye årskullene. Funksjonsbeskrivelsen bør si noe om når og hvordan disse kan organiseres og gjennomføres. Her er det naturlig at klubbens verdier, mål og retningslinjer blir presentert, samt kontingenter og annen nyttig informasjon.
• Barnehåndballansvarlig bør ha et ansvar for å evaluere og videreutvikle klubbens rekrutteringsplan.
• Sette i gang tiltak i egen klubb eller i samarbeid med andre klubber for spillere eller trenere (Sosialt eller faglig innhold)
• Kontaktperson opp mot Region Vest og for lagene i egen klubb i alderen 6-12 år
• Stille til ett årlig felles møte med Region Vest og barnehåndballansvarlige fra andre klubber

Beskrivelse

Rekruttering og oppfølging av dommere er en kjerneoppgave i klubben. Aktivitetene våre er helt avhengige av at barn og ungdom inspireres til å bli håndballdommere. En spennende og lærerik aktivitet som dommer gir mange en verdifull del av vår idrett. For å lykkes med rekruttering og den viktige oppfølgingsfasen er det viktig at klubben legger godt til rette. Dommerkoordinatoren er en viktig tilrettelegger. Det betyr en god samordning med styret i klubben, en bevisst rekrutteringsplan og oppfølging gjennom kurs og dommerforum.

En viktig rolle i klubben er derfor dommerkoordinator.

"Klubben skal ha en person som er ansvarlig for rekruttering og oppfølging av dommerne."

Veiledning

Dommerkoordinators oppgaver:

1)      Dommerkoordinatorens viktigste oppgave er å ha god kontakt og godt samarbeid med:

• Klubbens dommere.
• Klubbens styre og administrasjon.
• Lagledere og trenere.
• Håndballregionen

2)      Skal sammen med styret ha hovedansvaret for å rekruttere og beholde nok dommere i forhold til antall lag.

3)      Skal legge til rette for å tilby dommerkurs til dem som ønsker det, og følge opp og veilede disse i kamper.

4)      Skal ha ansvaret for å tilby dem som har ambisjoner og talent, videre oppfølging og etterutdanning i nært samarbeid med regionen.

5)      Skal ha ansvaret for å påse at dommerne har en naturlig plass i klubbmiljøet på lik linje med spillerne.

6)      Skal ha ansvaret for å påse at utstyr til dommerne inngår i klubbens utstyrsavtale.

7)      Skal tilrettelegge treningsmuligheter for dommerne, gjerne sammen med klubbens lag, herunder også deltakelse på treningsleirer.

• Organisasjonsplan Askøy HK
• Foreldrekontaktmappe Kjøkkelvik Håndball
• Klubbhåndbok Førde IL Handball
• Arrangementsoppgaver Tysnes IL
• Sportsplan Åsane Håndball
• Håndbok for trenere, lagledere og miljøkontakter IL Bjørnar
• Stillingsinstrukser Flaktveit IK Håndball

For å skape gode rammer rundt alle barne- og ungdomskamper i klubbens regi, både seriekamper og turneringer, skal klubbens hjemmekamper gjennomføres etter NHFs retningslinjer og Fair play-kriterier.

"Klubbens hjemmekamper skal gjennomføres etter NHFs retningslinjer."

Veiledning

Å spille kamper er et høydepunkt for både store og små. NHF ønsker at kampene foregår innen rammer som gir gode opplevelser for alle involverte – både spillere, trenere, foreldre og dommere. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan klubben skal skape gode rammer rundt alle barne- og ungdomskamper i klubbens regi, både seriekamper og turneringer.

Klubben bør sette sin ære i at det skal være gøy for motstanderne å komme på besøk, og det primære er de involverte, men det vil også styrke klubbens omdømme at man blir kjent for å ha gode rammer rundt kampene.

Kampverten/Fair Play- vert spiller en sentral rolle i arrangementet og er klubbens ansikt utad i kampsammenheng. Oppgaven som kampvert/Fair Play-vert  kan gjøres på omgang blant foreldrene, og retningslinjene gjør dette til en konkret og overkommelig oppgave. Turneringer og minihåndballarrangement er omfattende arrangementer, og med kampverter på plass vil besøkende lag føle seg ivaretatt, og det vil også øke sannsynligheten for at gjestende lag ønsker å komme igjen til neste år. Kampverten/Fair Play-verten skal også være en støtte til dommerne på banen og være synlig blant publikum. 

Formaliteter kan varierer fra klubb til klubb, og det er viktig at klubben har tydelige rutiner for merking av baner i minihåndball, håndtering av dommerregninger og – ikke minst – at spilleregler og kampreglement er tilgjengelig.

Verktøy: 

• Fair Play Vert
• Foreldrevettregler plakat.pdf
• På kamp

Gullserien – Håndball for utviklingshemmede

Gullserien er Region Vest sitt serietilbud for spillere med funksjonsnedsettelse eller som ønsker et tilrettelagt håndballtilbud.

For mer informasjon om tilbudet og hvordan komme i gang med et tilrettelagt lag. Se våre egne nettsider for dette. Trykk her. 

Klubbhåndbok

Beskrivelse

Klubben skal ha en klubbhåndbok. En klubbhåndbok skal svare på de viktigste spørsmålene om klubben og gjøre det enkelt å finne ut hva som gjelder internt. Den skal også sikre at det er kontinuitet i det som bestemmes og gjøres i klubben.

Hensikten med klubbhåndboka er å gi overordnede rammebetingelser og retningslinjer for klubbens drift og aktivitet. Gjennom klubbhåndboka vil det være enklere å lede i klubbhverdagen, og den vil være et oppslagsverk ved behov. Klubbhåndboka vil gjøre det enklere å vite hva man skal forholde seg til, slik at man kan unngå diskusjoner om hvordan ting skal gjøres. Det vil også være enklere å rekruttere frivillige som skal ta over oppgaver for andre, når man vet hva man skal gjøre.

I klubbhåndboka skal man blant annet finne oversikt over klubbens visjon, verdisett og intensjoner klubben skal drives etter, målsettinger, organisering og funksjonsbeskrivelser. Klubbhåndboka er således en viktig del av klubbens kultur og miljø.

Klubbhåndboka er til bruk for trenere, lagledere/oppmenn, lagkontakter, styremedlemmer og eventuelt andre med en eller flere funksjoner i klubben, samt foresatt/foreldre.

Malen for klubbhåndboka gir knagger for å utvikle en egen klubbhåndbok i henhold til kriteriene for kvalitetsklubb på nivå 1. Som hjelp til å utvikle klubbhåndboka finner dere en veileder. I verktøykassa finner dere ulike hjelpemidler for å utvikle deres egen klubbhåndbok.

Veiledning

Utarbeidelse av klubbhåndbok krever tid og bred involvering av sentrale ressurser i klubben. Den må bygge på opparbeidede erfaringer som er tilpasset klubbens aktivitetsnivå.

Etabler gjerne en liten prosjektgruppe som har hovedansvaret for å gjennomføre arbeidet. Det er en stor utfordring å avgrense omfanget. Det er derfor viktig å få struktur på det som er viktigst å dokumentere, og deretter utvikle klubbhåndboka over tid.

Klubbhåndboka bør vedtas av styret og ikke på årsmøtet. Da kan den oppdateres i løpet av året.

Håndboka bør ligge på klubbens hjemmeside. Da kan innhold publiseres fortløpende – uten å vente på at alle områder er ferdigbehandlet.

Denne veiledningen skal være til hjelp for å lage en klubbhåndbok. Innholdet i veilederen dekker områder som de fleste klubber har nytte av å presisere, dokumentere og samle på ett sted som skal være lett å finne. Veilederen er en veiledende beskrivelse av områder som klubben velger fra. For at håndboka skal bli et godt hjelpemiddel må klubben fjerne innhold som ikke er aktuelt for deres klubb, og legge til egne regler, rutiner og maler.

Verktøykassa for klubbhåndbok gir knagger, hjelpemidler og veiledning for utvikling av klubbhåndbok.

En klubbhåndbok skal inneholde følgende:

1)      Klubbens visjon og mål

2)      Klubbens verdigrunnlag

3)      Klubbens lover

4)      Klubbens organisering

5)      Lagets organisering

6)      Klubbdrift/rutiner

7)      Økonomi – plan for økonomistyring

8)      Informasjon/kommunikasjon

9)      Rekrutteringsplan

10)  Utdanning/Kompetanse

Verktøykasse:

• MAL Klubbhåndbok omfattende 

Økonomistyring

Beskrivelse

God økonomistyring gir trygghet for klubben og dens tillitsvalgte. Mange frivillige er usikre på hvilke lover som gjelder, og hvilke rutiner klubben har.

Klubben må ha en plan for hvordan midlene forvaltes, hvem som har fullmakt til konti, hvordan håndteres dommerregninger og kjøreregninger etc.

Laglederen rundt det enkelte lag trenger også å kjenne til lovverk og klubbens regler. Det gir trygghet til å påta seg verv at klubben har god struktur og gir informasjon om hva som gjelder av krav.

"Klubben skal ha en plan for økonomistyring."

Veiledning

I denne veiledningen ligger det sentrale elementer som må tas med når klubben skal lage sin økonomiplan.

For å skape forutsigbarhet i det daglige arbeidet er det vel verdt å ta jobben med å skape gode styringsverktøy. Det er viktig at man er ærlig i budsjettprosessen og ikke blåser opp inntektene etter utgiftene fordi man ønsker å øke aktivitetene, men egentlig ikke har det økonomiske grunnlaget på plass.

Det vil bare forskyve problemer som til slutt rammer klubben hardt, og kanskje ødelegger aktiviteten.

ØKONOMISKE PRINSIPP

Den overordnede økonomistrategi er at drift og investeringer skal være selvfinansiert gjennom inntektsbringende tiltak og egenandeler.

BUDSJETT

Klubben skal hvert år utarbeide budsjett for kommende år. Det budsjetteres på kontonivå, dvs. på et mest mulig detaljert nivå og tilsvarende som i regnskapet (slik at avvik lett kan følges opp). Budsjettet bør alltid baseres på forsiktighetsprinsippet, dvs. at man tar med kun sikre inntekter og tar høyde for alle kjente utgifter.

I breddehåndballen er det ofte lite å kutte på kostnadssiden.

Det koster å melde på lag, betale dommere, holde varmen i klubbhuset, kjøpe drakter og supplere med nye baller og kjegler.

I tillegg setter medlemmene og deres foresatte stadig høyere krav til både anlegg og aktivitet. Idrettshaller skal bygges, trenere skal lønnes. Og når utgiftssiden øker, må inntektene følge med. Ofte gjør de ikke det.

De gamle satsene for kontingent og treningsavgifter blir fraløpt. De tradisjonelle loddlistene er fortsatt viktige, men klubben skriker etter flere og nye inntektskilder.

En viktig oppgave i alle klubber er å stille seg spørsmålene:

• Tar vi oss nok betalt for aktiviteten vi tilbyr?
• Hvordan kan vi sette i gang flere prosjekter som samlet gir oss nok inntekter?

Tenk kreativt: Selg utstyr og sesongkort, etabler håndballskole/SFO, søk midler, refusjon, kompensasjon og tilskudd, hent inn egenandeler, øk kiosksalget, glem ikke kakelotterier og bingo, få med flere sponsorer, tenk arenareklame, let opp dugnadsjobber til lagene, lag en ny utstyrsavtale, lei ut lokaler, øk Grasrotandelen...

DUGNADER

I norsk idrett kan ingen tvinges til å delta på dugnad. Idrettslagene kan selvsagt henstille medlemmer og foreldre om å stille opp på dugnad, men deltagelse må baseres på frivillighetsprinsippet.

REGNSKAP

Alle idrettslag er regnskaps- og revisjonspliktige. Regnskapet følger i utgangspunktet kontantprinsippet, dvs. at inntekter og kostnader bokføres i den regnskapsperiode (år) der posten har oppstått, men ved større beløp kan det likevel foretas avsetning/periodisering slik at bokføring skjer på ”rett år”.

Klubben har engasjert regnskapsfører som fører regnskapet for klubben. Klubben får regnskapsrapporter kvartalsvis eller etter forespørsel fra styreleder. Regnskapsåret følger kalenderåret.

ØKONOMISTYRING OG KONTANTHÅNDTERING

Gode interne rutiner for økonomistyring og etablerte kontrollrutiner er viktige for en sunn økonomi i idrettslaget. Det er styrets plikt å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysningene.

Kontantinntekter fra kiosksalg, loddsalg mv. skal alltid telles opp av to personer, og oppgjørsskjema fylles ut og signeres av to personer før pengene settes inn på konto (innleveres til banken).

BRUK AV BANKKONTO

Iht. NIFs lov § 12 (3) skal bankkonti disponeres av to personer i fellesskap, f.eks. styreleder og økonomiansvarlig. Ved utbetalinger skal regnskapsbilaget alltid signeres av mottaker.

LAGSKASSE

En av de største utfordringene i de fleste håndballgrupper er oppblomstringen av de såkalte lagskassene. Ofte er det gode tanker bak. Foreldre og driftige trenere skal på cup eller treningsleir, og forslaget om å opprette en lagskonto tas opp på foreldremøtet.

Selv om tankene er gode, reiser lagskassene mange spørsmål for klubbledelsen.

Prinsipielt bør det diskuteres om det er riktig at noen lag i klubben skal kunne vokse seg sterkere og rikere enn andre.

Noen lag har kanskje en ivrig markedssjef blant foreldrene som skaffer både sponsorer og nye bager. Engasjement rundt det enkelte lag er en viktig drivkraft og inntektskilde i alle frivillige idrettslag, men også dette engasjementet må ledes av styret.

Det er klubben som er sjef. Og derfor må også klubben ha en klar struktur på lagskassene for å ha kontroll på lagsaktiviteten i forhold til økonomien.

Det viktigste å fortelle de ivrige foreldrene er følgende:

• Det er ikke lov med private bankkonti til lagskasse i idrettslag.
• All økonomi skal bokføres i klubbens regnskap. Å bruke prosjektregnskap er en hensiktsmessig løsning for å styre pengeflyten til de ulike lagene.

Lagskasse for håndtering av kontanter kan være praktisk for å betale dommere eller for andre små utlegg.

Det anbefales minst mulig kontanthåndtering og at bilag sendes økonomiansvarlig raskt.

REGNINGSBETALING

Klubben sine inngående fakturaer skal attesteres av styreleder før levering til økonomiansvarlig for anvisning og betaling. Dvs. at alle regninger skal signeres av to personer før betaling. Ved refusjoner av kontantutlegg skal det også signeres av to personer før betaling.

BILGODTGJØRELSE / REISEREGNING

Trenere, lagledere, styremedlemmer eller andre som har avtale om å få dekket utgifter til kjøring i forbindelse med oppgaver utført for klubben, plikter å levere godkjente bilgodtgjørelsesskjema før godtgjørelsen utbetales.

ØKONOMISK ANSVAR

NIFs basislovnorm sier følgende: «For avdelinger og gruppers økonomiske forpliktelser hefter hele laget, og avdelinger/grupper kan ikke inngå avtaler eller representere laget utad uten styrets godkjennelse. Dette innebærer blant annet at det bare er lagets styre (hovedstyre der laget har grupper/ avdelinger med egne styrer) som kan foreta ansettelser og inngå sponsorkontrakter». Det siste er spesielt viktig å vite når håndballgruppa i et fleridrettslag skal inngå forpliktende kontrakter med samarbeidspartnere, trenere eller utøvere. Oppgaven kan delegeres til en funksjon i særgruppen.

INNKREVING

Innkreving skal alltid gjøres til klubbens bankkonti, fortrinnsvis hovedkontoen. (Unntak dersom økonomiansvarlig har gitt beskjed om annen konto til spesielle formål.) Det skal aldri brukes private bankkonti tilhørende styremedlemmer, lagledere mv.

Hordaland idrettskrets gir en god beskrivelse på hva som er viktig å tenke på når man skal drive en sunn og god klubbøkonomi. På deres hjemmeside får man gode tips. 

Oppgaver i klubb - Økonomi (ekstern side)

NHF har en rekke utdanningstilbud. Det er avgjørende at de tillitsvalgte får tilgang til den kompetansen vervet krever. Bedre kvalifiserte tillitsvalgte gir bedre håndballaktivitet for barn og ungdom. Det er et mål for oss at utdanningen så langt det er mulig tilbys i klubbens nærmiljø. En godt drevet klubb har god og riktig kompetanse i nøkkelrollene.

Lederkompetanse
Lederkompetanse er et nøkkelord for god styring av en klubb. Mange har erfaring fra lederjobber i sine private jobber, noen har lederutdanning og noen har liten eller ingen erfaring som ledere. Alle kan gjøre en god jobb som leder av en håndballklubb. NHF Region Vest sin lederutdanningsstige sikrer at den frivillige får håndballspesifikk lederkompetanse og får nødvendig ballast til å håndtere de utfordringene en vil møte i sin rolle.

NHF Region Vest sine lederkurs inneholder sentrale kompetanseområder for ledernivået i en klubb. Her er flere års erfaring samlet og framstilt for ledelsen i en klubb. Kompetansen man tilegner seg, sikrer en mer interessant arbeidshverdag for den frivillige med økt forståelse for lederrollene.

Trenerkompetanse

Trenerkompetanse er et av NHFs viktigste satsingsområder. Dyktige trenere er avgjørende for kvaliteten på aktivitetene. En god trener er både en god leder og har håndballfaglig innsikt. En kvalitetsklubb har satt utdanning av trenere i system.

NHFs trenerstige er Trener 1 – Trener 2 – Trener 3 – Trener 4 – 

NHF, har et barnehåndballkurs ved første møte med idretten, trener 1 modul 01-04, er lavterskeltilbud med formål om å gi et minimum av håndballfaglig innsikt og kjennskap til verdiene i norsk håndball og barneidrett generelt. Kursene er på fire moduler á 4 timer, bestående av både teori og praksis. 

Vi oppfordrer klubber til å gi følgende kompetanse som et minimum til sine trenere:

• MINIHÅNDBALL (6-9):
  • Trener bør ha minimum trener 1 modul 01 - 04 (barnehåndballtrener). 

•  BARNEHÅNDBALL 9 - 12 år
  • Alle trenere bør ha Trener 1 modul 01 - 04 (barnehåndballtrener). 
  • En trener pr. lag med Trener 1 utdannelse (12 moduler)

• UNGDOMSHÅNDBALL (13-19):
  • Alle trenere bør ha Trener 1 (12 moduler)
  • En per lag med Trener 2

Dette spørsmålet er det nok mange som stiller seg. Klubbene er ulike, og det er derfor vanskelig å gi noe fasitsvar på dette. Vi har imidlertid laget et sett med forslag til op

pgaver tilknyttet klubbens organisatoriske, økonomiske, og sportslige arbeid. Disse kan plukkes ut etter behov til å danne klubbens årsplan på en enkel måte. Utvikling av årshjul er et viktig tiltak for å lette klubbens drift og gjøre den mer oversiktlig, slik at en kan bruke mer tid på flere utviklingstiltak i klubben. Våre forslag til klubboppgaver kan du finne ved å trykke på linkene under:

Årshjul og frister
Oppgaver i klubb - Organisasjon / Drift
Oppgaver i klubb - Anlegg
Oppgaver i klubb - Økonomi
Oppgaver i klubb - Sport

Linker:

Nytt materiale er under produksjon...

Det er kanskje meir vanleg å setja opp målsetjingar for klubbane. I drøftinga av klubbmålsetjingar må vi vera ærlege på kva som er visjonen og verdiane i klubben. Det må lagast målsetjingar som er reelle, dvs mål som byggjer på det medlemene i klubben står for og dermed ønskjer å jobba mot. Vi har mange døme på vedtekne målsetjingar som ikkje har nokon verdi fordi dei ikkje har ein basis- grunnlag i organisasjonen, i gruppa. Det beste døme i idretten på urealistiske målsetjingar er dei mange klubbane som sit opp sportslege mål-setjingar utan å drøfta verdival og visjon. Då blir det lett berre ord. Når vi set opp målsetjingar må vi setja opp hovudmål og delmål for sport, drift og økonomi.

Ofte kan slik målsetjingsplanar bli for omfattande. Det kan bli for mange punkt og vanskeleg å få forhold til dei. Det kan vera smartare å laga ein utviklingsplan. Kva er det viktigaste som må skje med klubben vår dei næraste åra? Kanskje er det nok å setja opp 3-5 punkt som heile klubben kan stå bak. Her kan klubben få presisert retninga som klubben har blinka ut. I utviklingsplanen kan ein til dømes ha ei meining om: Sportsleg nivå, styre- rekruttering, profesjonalisering, trenarutdanning, rekruttering og liknande.
For å nå mål gjennom ein utviklingsplan må vi velja gode og resultatorienterte strategiar.

Korleis skal vi oppnå at kommunen satsar på ein ny idrettshall og ikkje ein gymnastikksal i klubben sitt nærområde? Strategiane kan ikkje alltid leggjast på førehand, men ei gjennomdrøfting av grunnlaget for vår eigen aktivitet kan skapa grunnlag for å gjera dei rette vala når situasjonen er der. Ein klubb har til dømes eit mål om at ungdomane i klubben skal føla meir klubbidentitet. Kva strategi skal ein velja for å få det til?

Det kan vera sjølvsagte problemstillingar som er skissert her, men hovudproblemet for dei fleste klubbane er at slike drøftingar ikkje blir vektlagt. Det daglege maset tek all tid. Tidsfristar og arbeidspress fører ofte klubbane inn i arbeids- situasjonar som er hemmande for utvikling og som ikkje minst er energikrevjande. Gode klubbutviklingstiltak er derimot energifremjande og fører til at tillitsvalde og dermed klubben skaper grunnlag for ei positiv endring.

«Klubben som sjef» er et begrep som beskriver en godt organisert klubb med en struktur som ikke er personavhengig. En godt strukturert klubb som vil beholde og rekruttere frivillige er avhengig av hensiktsmessige ansvarsfordelinger, klare rollebeskrivelser og god økonomistyring. En klubbhåndbok gir en helhetlig oversikt over klubbens struktur og roller.

Organisasjonskart/rollebeskrivelser 

Beskrivelse 

Strukturerte og bevisste klubber gir nok og positive tillitsvalgte, godt omdømme, trivsel, en solid organisering og bedre og flere håndballspillere.

En tydelig klubbidentitet styrker klubbfølelsen og forenkler klubbdriften. Tilhørighetsfølelse gir engasjement, eierforhold og et ønske om å bidra.

En hensiktsmessig organisering og tydelige rollebeskrivelser fører til varige rammeverk som gjør det atskillig enklere å fungere godt sammen mot felles mål. Rekruttering av nye frivillige bør også bli mindre krevende når man har en godt drevet organisasjon.

Enhver klubb er tjent med at det utarbeides arbeidsbeskrivelser for de oppgavene som skal løses. Dette gjelder alt fra instruks for styret og ned til det enkelte lags funksjoner. Gode arbeidsbeskrivelser vil gjøre det enklere å rekruttere tillitsvalgte da de oppgavene som skal utøves, er dokumentert og den som skal rekrutteres, kan ta et reelt valg på en klart avgrenset oppgave.

Overordnet bør det etableres en beskrivelse for de enkelte utvalg som klubben har definert. Her bør det komme frem hvilke hovedoppgaver utvalget har ansvar for, hvilke funksjoner som finnes i utvalget og hvem det skal rapporteres til. Videre bør det etableres en arbeidsbeskrivelse for de enkelte funksjoner over hva som er hensikten med tilliggende hovedoppgaver, samt ansvar/rapportering og myndighet.

Veiledning

I en klubb er det viktig å skape en organisering og struktur som sikrer god funksjonalitet. Dette gjøres gjennom kommunikasjon, involvering og delegering av ansvar.

Det finnes mange organisasjonsmodeller. Her må en se på hvilke roller/funksjoner som bør bemannes, ut fra klubbens ståsted.

En velfungerende organisasjon er definitivt et av de mest avgjørende virkemidlene for å oppnå de mål som settes.

I henhold til basislovnormen (jfr. NIFs lover, § 15) for idrettslag er en klubb pålagt å ha følgende funksjoner i styret:

• Leder
• Nestleder
• Minst ett styremedlem
• Minst ett varamedlem

• Blant styremedlemmene bør en ha sekretær og økonomiansvarlig.
• I tillegg skal et årsmøte velge en valgkomité.
• Idrettslaget skal også knytte til seg en person som skal revidere regnskapet.
• Om idrettslaget må engasjere revisor avhenger av størrelsen på omsetningen:
  • Det skal velges to revisorer som må være medlemmer av klubben, for klubber med omsetning under fem millioner kroner. (NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser).
  • For klubber med omsetning over fem millioner kroner skal det engasjeres statsautorisert revisor og velges kontrollkomité med minst to medlemmer. Se NIFs lover på www.idrett.no for mer informasjon.

Alle andre verv er opp til hver enkelt klubb å vurdere. Det handler om hvilke behov en har for å kunne innfri målet om å gi alle spillere et godt håndballtilbud.

Idrettslagets styre

Idrettslaget ledes og forpliktes av styret, som er idrettslagets høyeste myndighet mellom årsmøtene.

Styret skal bl.a.:

a)         Iverksette årsmøtets og overordnede organisasjonsledds regelverk og vedtak.

b)         Påse at idrettslagets midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på årsmøtet eller i overordnet organisasjonsledd, og sørge for at idrettslaget har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen samt en forsvarlig økonomistyring.

c)         Etter behov oppnevne komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide mandat/instruks for disse.
d)        Representere idrettslaget utad.
e)        Oppnevne ansvarlig for politiattestordningen.
f)         Oppnevne en ansvarlig (tillitsvalgt eller ansatt) for barneidretten.

(3)        Styret skal avholde møter når lederen bestemmer det eller minst to av styrets medlemmer forlanger det.

Klubben skal ha en plan som beskriver hvordan de rekrutterer nye årskull med spillere og hvordan spillerne blir tatt i mot og gitt et likeverdig tilbud. For å sikre kontinuitet i sitt arbeid og unngå at årganger faller bort, er det vesentlig at planen er så beskrivende at nye tillitsvalgte enkelt kan videreføre arbeidet fra tidligere sesonger. NHF har laget en veileder til klubben som kan brukes i utarbeidelsen av klubbens egen plan.

«Klubben skal ha en plan som beskriver hvordan de rekrutterer nye årskull med spillere og hvordan spillerne blir tatt i mot og gitt et likeverdig tilbud»

Veiledning

Rekrutteringsarbeidet er kanskje en av de viktigste aktivitetene en klubb utfører.
For å sikre kontinuitet i sitt arbeid og unngå at årganger faller bort er det vesentlig at klubbene har en beskrivelse for hvordan de rekrutterer nye spillere.

Noen punkter som bør drøftes i klubb og legges inn i klubbens plan:

• Det første møtet med håndballen er viktig. Rekrutteringstiltak må derfor være både gjennomtenkte og helhetlige fra klubbens side. Det er viktig å ivareta en god balanse og oppmerksomhet mellom jenter og gutter i klubbens plan.
• Planen skal ta nødvendig hensyn til flerkulturelle og funksjonshemmede.
• Hver og en klubb må finne sin suksessformel, men på veien kan gode råd og eksempler fra andre klubber være nyttige å benytte seg av.

Rekruttering

• Bestem dato og tidspunkt for første trening med 6-åringer. Sørg for at ressurspersoner er klar til å holde første økt, gjerne flere personer. Ha klar en øktplan. Det første møtet med håndballen er helt avgjørende for om barna vil komme igjen. Trenere og oppmenn rekrutteres videre fra foreldregruppen.
• Klubben deler ut flyers til ulike klassetrinn på skolene.
  • Med kort informasjon om klubben, oppmøte for første trening med tilhørende informasjonsmøte for foreldre, treningstider for de ulike aldersklassene (midlertidige inntil klubben har fordelt), kontaktinfo og oppmøtetid og sted eller kontaktperson for nye spillere.
• Få spillerne på laget til å dele ut vennekort på sitt klassetrinn.
  • Husk aldri å ekskludere noen. Når kortene deles ut på skolen, må de deles ut til alle guttene i samme klasse og/eller alle jentene.
• Klubben henger opp plakater på klubbhus, idrettshall, nærbutikken, nabolag etc.
• Må ha klart et tilbud slik at når spillerne kommer er innholdet godt, om ikke kommer de ikke igjen.
• Gjennomgå treningstider i gymsaler og flerbrukshall og optimalisere bruken av disse. Finnes det «ubrukte» gymsaler i området?
• Åpne opp treninger for at nye kan komme og prøve
• Vi kan ikke si nei til et eneste barn!
• Skolebesøk
  • Ta initiativ til å avtale skolebesøk med skoler i klubbens nedslagsfelt. Prioriter gjerne de yngste klassetrinnene, eller alderstrinn en ikke har lag eller få spillere.
  • Kjekke håndballaktiviteter eller evt. kamper
  • NB! Viktig at en i denne sammenheng samtidig deler ut informasjon om klubben og treningstider slik at spillerne vet hvor de kan møte opp om de har lyst til å begynne. Helt avgjørende for å rekruttere under skolebesøk.
• Starte opp med SFO tilbud?
  • Ta kontakt med Region Vest for informasjon og veiledning.
• Arrangere guttehåndballdager / jentehåndballdager
  • Inviter alle gutter eller jenter (eller begge) fra skolen/skolene fra ett eller flere trinn til håndballaktivitet tilpasset aldersgruppene. Positive opplevelser kan rekruttere flere til klubben.
• Fellestiltak internt i egen klubb eller i samarbeid med andre klubber
  • Lag en gøy happening med alternative aktiviteter, leker og konkurranser. Kombiner gjerne med noe enkelt mat el.l. Kan kjøres i egen klubb eller i samarbeid med andre klubber i nærheten. Positive relasjoner mellom klubber gagner både klubb og spillere.
• Felles treningstiltak på tvers av lag i egen klubb eller med andre klubber.
  • Avtal enkelttrening(er) sammen med et annet lag i klubben eller med et lag i en annen klubb.
• Kampdager (treningskamper) utenfor sesong, internturnering og/eller inviter andre lag til spill eller fellesaktiviteter.
• Felles Facebook-gruppe for hvor info aktuelt for trenerne i barnehåndball i egen klubb deles. Bruke gjerne klubbens egen Facebook-side og opprett evt. en egen gruppe.

Hvor er det mulig å rekruttere fra?

• Lekegrupper, SFO, skoler (valgfag) osv..
• Fargerik håndball, diverse integreringstiltak.
• Rekrutteringsdager/kvelder/helger/planleggingsdager.
• Egne prosjekt rettet mot rekruttering av spes. grupperinger (jentetiltak/guttetiltak)
• Håndballskoler /håndballcamp
• Rekruttering gjennom sosiale medier
• Gjennom synlighet i nærmiljøet.
• Dele ut lapper på skoler/SFO
• Vennekort (deles ut av spillere til sine klassekamerater) 

Verktøy:

• Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn (ta kontakt med Elise Barsnes på e-post: elise.barsnes@handball.no 
• Velkommen til håndballklubben (ta kontakt med Elise Barsnes på e-post: elise.barsnes@handball.no 

Tiltak og kurs fra regionen:

• Minitrenermøter
• Gutteprosjektet i samarbeid med FyllingenBergen
• Trener 1 barnehåndball kurs

NHFs retningslinjer for barne- og ungdomshåndballen er tuftet på vår visjon og våre aktivitetsverdier eksplisitt uttalt i Strategiplanen. Disse bygger på Idrettens barne- og ungdomsbestemmelser. Våre retningslinjer er normative som betyr at de er retningsgivende for aktiviteten på, rundt og utenfor håndballbanen.

Under har vi tatt for oss de viktigste «dilemmaer» våre spillere, trenere, ledere, foreldre og kvalitetsklubber møter i praksisfeltet. Og følgelig hvordan medlemmer bør forholde seg til disse.

Om å være i forkant: KOMMUNIKASJON

Ryddig og tilstrekkelig kommunikasjon «i forkant» innad i klubb, mot foreldre/foresatte og spillere er det viktigste grepet for å ha gode fungerende kjøreregler på og mellom årstrinn. Denne kommunikasjonen skal være basert på retningslinjer i Klubbhåndbok og Sportsplan. Den beste kommunikasjonskanalen er på foreldre-/foresatte møter og spillermøter i forkant og underveis i sesongen.

Det motsatte: Kommunikasjon «i det lukkede rom» eller «vi – har – bestemt – kommunikasjon» øker sjansene for misforståelser, «reparasjonsmøter» og et dårligere klima i og rundt lagene.

SPILLETID I BARNEHÅNDBALLEN

I barnehåndballen skal alle spillerne i kampen ha tilnærmet lik spilletid. Det beste grepet fra klubben er å melde på flest mulig lag på årstrinnet. NHF anbefaler en spilletropp på:

• Fem/seks spillere på et minilag
• Åtte spillere i 6’er håndball
• Ti spillere på et 7’er lag

Mer om dette i Barnehåndballhefte.

SPILLETID I UNGDOMSHÅNDBALLEN

I ungdomshåndballen skal alle spillerne ha mye spilletid. Til tross for at poeng deles ut, skal lagledelse ha et større trivsels- og utviklingsfokus enn et resultatfokus. Å kunne ha visjonen «Håndball for alle» er en forutsetning.

Ungdomsspillere som møter til kamp, bør være på banen i minst halvparten av kampen. Grepene for å få dette til er:

• Melde på flest mulig lag på årstrinnet.
• Regionen benytter seg av «antilagsordning» slik at klubbene kan melde på nok lag på samme årstrinn til tross for «snaut» med spillere.
• Årstrinnet er dyktig til, om mulig, å ha et differensiert kamptilbud der det ikke er vanntette skiller mellom lagene.
• Klubben, sammen med årstrinnet, er dyktig til å velge rett nivå i seriespill. Jevnbyrdige kamper gjør det lettere med mye spilletid for alle.
• Coaching og innbytte knyttet til stilling i kamp er avgjørende for at alle gis mulighet til mye spilletid.
• Lagledelsen prøver hele tiden å ha spillerne på benken sitt perspektiv: En håndballspiller som stadig sitter på benken, er ingen lykkelig håndballspiller.

DIFFERENSIERING I BARNE- OG UNGDOMSHÅNDBALLEN

Differensiering handler om å gjennomføre positiv forskjellsbehandling. Å behandle alle håndballspillere likt, utsette dem for nøyaktig samme utfordringer og for den nøyaktig samme aktiviteten, krever at spillerne lærer på samme måte og med samme hastighet. Spillerne modnes og lærer i ulikt tempo. Derfor må de påvirkes ulikt på trening og etter hvert i kamp.

Vi slår imidlertid fast at faste løsninger på differensiering der de samme utvalgte spillerne alltid er sammen, er en seleksjonspraksis.

Mer om differensiering i NHFs hefte for barnehåndball.

HOSPITERING

Hospitering er et eksempel på differensiering der spillere i perioder får trene og spille i høyere aldersklasse i tillegg til sitt opprinnelige årstrinn. Interne retningslinjer for hospitering i klubb skal finnes i Sportsplanen.

Mer om Hospitering i «Mal for Sportsplan».

TOPPING AV LAG

Topping av lag i barnehåndball innebærer at: Utvalgte spillere etter «nivå» pr. dato danner 1., 2. og 3. lag og /eller spillere får spille vesentlig mer enn andre. Dette skal ikke forekomme i barnehåndballen.

Mer om dette i «NHFs hefte om barnehåndball.»

JEVNBYRDIGHET I KAMP I BARNEHÅNDBALLEN

Lagsammensetning skal ta utgangspunkt i prinsippet om jevnbyrdighet. En skal ha mest mulig jevnbyrdige lag innad på årstrinnet og søke å finne rett nivå i seriespill ut fra fjorårets erfaringer. Dette øker sannsynligheten for tette og jevne kamper som blir en kamparena for gode opplevelser og utvikling.

Les mer om jevnbyrdighet i kamp i «NHFs hefte om barnehåndball» under Mer og bedre aktivitet i klubb – på kamp.

REISEBESTEMMELSER I BARNE- OG UNGDOMSHÅNDBALLEN

Den overordnede målsetting ved deltakelse i cuper og turneringer er å styrke miljøet og samholdet i laget, og samtidig gi et godt sportslig tilbud som er med på å utvikle både laget, årstrinnet og spillerne. klubb må har trenere og ledere som forholder seg til NHF og NIF sine reisebestemmelser. Reisebestemmelser er regulert i NIF sin lov om barneidrett. For å spille turnering i utlandet må klubb og lag søke til region før deltakelse.

TRENERROLLEN OG TRENERVETT

Treneren er den viktigste voksenpersonen for barn og ungdom i håndball livet. Dels skal treneren gjennomføre trygge og utviklende treninger. Dels skal treneren være kampleder for gode opplevelser. Treneren er nøkkelen for «håndball for alle». Trenerrollen krever kompetanse om håndballen, relasjonelle ferdigheter og trenervett.

Les mer om trenerrollen i «Godt lagledervett i minihåndball».

FORELDREVETT

Et godt klima på og utenfor banen fordrer gode relasjoner mellom klubb, tillitsvalgte og foreldregruppa. En kvalitetsklubb har positivt fokus på foreldregruppa. Foreldregruppa må også være sitt ansvar bevisst i sin rolle som fotballmamma eller -pappa.

Les mer om foreldrevett i Foreldrevettregler plakat.pdf og i «NHFs hefte om barnehåndball». .

Klubben bør ha en sportsplan. Sportsplanen er klubbens styringsverktøy og hjelpemiddel for treneren og laglederen. Laglederen skal, i samarbeid med trenerne, finne hvilke regler og retningslinjer som gjelder ved påmelding av lag, turneringsbestemmelser osv. Med utgangspunkt i klubbens verdier og målsettinger legger sportsplanen grunnlaget for ”Håndball for alle” i et trygt og utviklende miljø for alle. Den er rett og slett det viktigste redskapet for at ”Klubben er sjef”.

Skal sportsplanen virkelig gjøre en forskjell på banen, må den være godt forankret hos alle i klubben. Derfor er det viktig at den praktiseres i all den daglige aktiviteten, og at den implementeres som en naturlig del i klubbens fora for trenere og ledere.

"Klubben har en sportsplan som minimum inneholder en beskrivelse av klubbens «visjoner og mål», «overordnende retningslinjer», «utviklingsplan» og «tiltaksplan (1år)»

• Klubben må ha en visjon, et verdisett eller målsettinger som presenteres i sportsplanen.  
• Klubben må ha gjennomtenkt og skrevet ned sine retningslinjer for disse temaene:
  • Differensiering
  • Jevnbyrdighet
  • Hospitering
  • Nivåpåmelding og inndeling av lag
  • Turneringsbestemmelser
• Sportsplanen må inneholde utviklingsplaner/økt planer knyttet til spillernes og års trinnets alder, utviklingstrekk og modning.
• Klubben må definere hvilke konkrete tiltak de vil gjennomføre kommende sesong for å implementere klubbens sportsplan.

Veiledning

Klubbens og NHFs verdier

Verdisett

• Klubben må ha en visjon og målsetning knyttet til håndballens verdigrunnlag.

Verdisettet på banen

• Klubben må ha virkemidler for å nå disse visjonene og målsetningene.
• Tilpassede treninger som ivaretar spillernes modnings- og ferdighetsnivå
• Klubbene følger NHFs retningslinjer for barne- og ungdomshåndball på trening, i kamp og i turneringer.

I ARBEID MED BARN ER DET AVGJØRENDE Å TILPASSE AKTIVITETENE SLIK AT SPILLERNE OPPLEVER MESTRING.

Barneidrett skal drives på barnas premisser. Målet er at en på en positiv måte skal stimulere barnas fysiske, psykiske og sosiale utvikling.

• Barnehåndball skal være sosialt
• Barnehåndball skal være trygt
• Barnehåndball skal ha fokus på lek og utvikling
• Barnehåndball skal VÆRE FOR ALLE
  • Inndeling av lag for jevnbyrdighet
  • Spilletid
  • Trenervett
  • Turneringsbestemmelser for arrangement i egen klubb og i deltagelse eksternt
  • Retningslinjer for deltagelse i turneringer i utlandet

Aktivitet i barnehåndball:

• Klubben følger NHFs prinsipper for læring og trivsel.
• Klubben har utviklingsplaner (økter) knyttet til spillernes og års trinnets alder, utviklingstrekk og modning.
• Klubbens utviklingsplaner er aktivt knyttet til handball.no.

Ungdomshåndball

Utvikling og utfordring – Vennskap – Fart og spenning

Todelt mål:

1. Håndball for alle!
2. Utvikle de som ønsker å bli bedre

De viktigste virkemidlene:

• Miljø og fellesskap
• Differensiering
• Involvering
• Trenervett
• Spilletid
• Trenings- og kamptilbud både for lavterskel- og spillerutviklingsgrupper i ungdomshåndballen
• Plan for hospitering i ungdomshåndballen

Klubbens verdier og virkemidler blir implementert i den daglige aktiviteten gjennom:

• • Ansvarlig for klubbens trenere (eks. trenerkoordinator, trenerutvikler, sportslig leder eller lignende funksjon)
  • Trenerforum

Aktivitet i ungdomshåndball:

 Klubben følger NHFs retningslinjer for aktivitet i Ungdomshåndballen (13-19 år)

• Klubben følger NHFs prinsipper for læring og trivsel.
• Klubben har utviklingsplaner (økter) knyttet til spillernes og års trinnenes alder, utviklingstrekk og modning.
• Klubbens utviklingsplaner inneholder både økter for lavterskelnivå og for målgruppa som ønsker å bli best mulig i ungdomshåndballen.
• Klubbens utviklingsplaner er aktivt knyttet til handball.no.

Verktøy: Sportsplan mal

Treneransvarlig

Beskrivelse

Vi anbefaler klubber å ha en rolle i klubben med ansvar for trenerene. Rollebeskrivelsen kan være trenerkoordinator og/eller en trenerutvikler. Begge funksjoner skal ivareta oppfølging av klubbens trenere. Noen klubber vil fordele oppgavene på flere personer

Oppgavene til en trenerkoordinator eller en trenerutvikler kan være flere. De sentrale områdene skal være rekruttering og oppfølging av trenere, et ansvar for å gjennomføre konkrete tiltak for realisering av sportsplanen og ansvar for trenerforum. Viktig å få et godt samarbeid med sportslig leder, barnehåndballansvarlig og ungdomshåndballansvarlig i klubben, da noen av oppgavene overlapper hverandre. 

"Klubben bør ha en person som er ansvarlig for oppfølging av trenerne."

Veiledning

I denne veiledningen er det synliggjort noen oppgaver og ansvar som ligger til rollen for oppfølging av trenere. Oppgavesettet er veiledende og tenkt som hjelp til klubben når rollen skal etableres. Det står fritt til klubben å bestemme hvilke oppgaver som legges til denne rollen i egen klubb. Det sentrale er at rollen er etablert og at det foreligger en rollebeskrivelse.

Sportsplan:

• Ansvarlig for at sportsplanen legges til grunn for gjennomføring av aktiviteten i klubben.

Trenerforum:

• Planlegging – ansvarlig for å utarbeide en struktur for hvordan trenerforum i klubben skal organiseres.
• Gjennomføring – ansvarlig for at trenerforumene blir gjennomført iht. sportsplan.

Klubbens trenere:

• Oppfølging – skal følge opp klubbens trenere i faglige og praktiske spørsmål, være en trener for trenerne!
• Utdanning – skal kartlegge kompetanse og bidra til at alle trenere har nødvendig utdanning.
• Rekruttering av nye trenere.

Årshjul for trenerutvikleren/Trenerforum:

Mai/juni: Trenerforum 1:

• Evaluering av foregående sesong
• Gjennomgang av klubbens sportsplan.
• Planlegge neste sesong
• Kartlegging av hvilke trenere som slutter/er på vei inn i klubben
• Kartlegging av hvordan oppfølgingen av trenerne skal være gjennom kommende sesongen.
• Kartlegge utdanningsbehov blant klubbens trener og, melde behov til region.

August/september: Trenerforum 2:

• Oppstart av sesong
• Nye trenere er på plass.
• Planlegge Trenermøter for høsten
• Gjennomgang av kurstilbud fra region for kommende sesong
• Påmelding til kurs

Desember/Januar.: Trenerforum 3:

• Evaluering av høstsesongen.
• Ny gjennomgang av Kurs og utdanningstilbud i klubb
• Påmelding kurs for våren

Flere trenerforum knyttet til konkrete temaer i klubbens sportsplan kan selvfølgelig gjennomføres, men vi anbefaler å gjennomføre tre trenerforum for å skape godt etablerte møteplasser for trenerne i klubb. 

Visjonen forteller noe om hva vi i klubben ønsker å fortelle omverden, hvordan vi ønsker de skal oppfatte organisasjonen og arbeidet vårt.

Skal en visjon ha innvirkning på oss mennesker må den være barrierebrytende, altså noe ut over det normale.

Den må samtidig kunne bringe frem disse sterke mentale bildene i oss, som får oss til å lengte mot fremtiden.

Det er eit slagord, ei setning som er sentral i klubben si verksemd. Det kan og være en ønskjesituasjon hvordan klubben skal være om 3- 5 år.

Det bør ikke være for mange setninger i en visjon.

En god, felles visjon skal;

• skape begeistring ut over det hverdagslige
• skape  følelse av mål og mening
• stimulere mot og tiltakslyst
• fremme vilje til langsiktig innsats
  
   Det avgjørende er ikke hva visjonen er, men hva den GJØR med oss!

Skal en organisasjon få utviklet en felles visjon, må så mange som mulig bidra med sine personlige visjoner og drømmer - tidlig i prosessen. 

Her er eksempler på visjoner, tilfeldig valgt:

• Eliteidrett.
• Den gode breiddeidretten er målet.
• Best i vest.
• Elitehandball innan 3 år.
• Vi skaper vekst i lokalsamfunnet.
• Vi kan arrangement.
• Vi skal ha det moro saman.
• Vi vil slå laga frå Bergen i 17-årsklassen.
• Vi vil bli fleire.
• Kvalitet i ungdomsarbeidet er viktigast for oss.
• Vi vil bety noko i lokalsamfunnet, alle skal vita om oss.
• Ungdomsarbeidet vårt skal vera rusfritt
• Turer til andre klubber i norge og naboland

For en klubb er det viktig å tydeliggjøre et sett av grunnleggende verdier for klubben som skal gjelde for både aktive og tillitsvalgte. Disse verdiene beskriver hvordan man ønsker å ha det. Verdiene skal hjelpe til å skape et godt klubbmiljø hvor man tar godt vare på hverandre og behandler hverandre med respekt. Verdiene danner grunnlaget for god oppførsel og gode holdninger og hjelper klubben i å fremstå slik klubben ønsker i alle sammenhenger, uansett om det gjelder på trening, møter eller på ulike konkurranser. Verdigrunnlaget hjelper også klubben til å ta gode beslutninger i hverdagen.

Det er viktig at klubben baserer sin aktivitet og drift på håndballens verdigrunnlag.

Mål
At alle som er opptatt av håndball; spillere, trenere, ledere, dommere, foreldre, besteforeldre, publikum, sponsorer og media bidrar til å ta vare på håndballens grunnleggende verdier.

Innhold
I norsk håndball har vi i mange år hatt en visjon om at norsk håndball skal oppleves som en energisk og utviklende trenings- og kampaktivitet der spillere, trenere, dommere, ledere og foreldre deltar aktivt, og kampene følges av et entusiastisk publikum og engasjerte medier.

Håndball for alle

Verdiene er grunnmuren i klubben, fundamentet for alt som skjer.

• Verdier påvirker holdningene våre.
• Holdninger uttrykkes gjennom adferd.
• Klubbens verdier danner grunnlaget for omdømme og stolthet.

Norsk håndball skal bygge på og kjennetegnes ved:  Den enkeltes stolthet og engasjement for idretten vår. Alle i norsk håndball etterlever våre felles verdier i all virksomhet og aktivitet for norsk håndball på og utenfor banen.

Derfor må alle som er opptatt av håndball, bidra til å ta vare på håndballens grunnleggende verdier.

Håndballens verdigrunnlag

Barne- og ungdomshåndballen bygger på fire pilarer som sammen danner verdigrunnlaget for håndballen, på og utenfor banen. Håndballens verdigrunnlag er direkte avledet fra idrettens grunnverdier og gir retningen for hvordan spillere, lag, trenere, lagledere, foreldre og klubb samhandler i hverdagen.

Styret har et ansvar for å få på plass et verdigrunnlag i klubben og å legge til rette for at menneskene i organisasjonen kan følge disse verdiene.

Norsk håndball sine verdier:

Begeistring:

• For Norges Håndballforbunds posisjon og samfunnsoppgaver.
• For andres innsats for norsk håndball.
• I din egen utøvelse av oppgaver for norsk håndball.

Innsatsvilje:

• I gjennomføringen av oppgaver hver og en har påtatt seg for norsk håndball som
• tillitsvalgt og ansatt, som trener, spiller og dommer.

Respekt:

• For organisasjonens lover, regler og beslutninger.
• For hverandre som medlemmer, spillere, trenere, dommere, ledere og ansatte.
• For hverandres meninger og synspunkter.
• For ulik kultur, etnisitet og seksuell orientering.
• For samfunn og miljø i lokal, nasjonal og internasjonal sammenheng.

Fair Play:

• I utøvelsen av spillet.
• I utøvelsen av alt arbeid for organisasjonen som tillitsvalgt, ansatt, og dommer, trener og spiller.

 Er «klubben» et særidrettslag? Hvis ikke er det viktig å forholde seg til hovedlagets verdisett, da aktiviteten må være i tråd med det idrettslaget har vedtatt på årsmøtet. I så tilfelle vil det være lurt å liste opp hovedlagets verdisett og deretter håndballgruppen sitt verdisett.

Innkalling

Innkalling til årsmøte i idrettslag reguleres av lovnorm for idrettslag § 13. Årsmøtet innkalles av hovedstyret med minst én måneds varsel. Innkallingen skal skje på bestemte måter; Enten direkte til medlemmene pr post eller e-post, eller på annen forsvarlig måte, f.eks. kunngjøring i pressen eller på idrettslagets hjemmeside.
Se forslag:

• MAL til innkalling til årsmøte i idrettslag (.doc)

Forslag som ønskes behandlet på årsmøtet

Saker som et medlem ønsker å tatt opp på årsmøtet, må sendes styret senest to uker før årsmøtet til den adressen/epostadressen idrettslaget har oppgitt i innkallingen. 

Sakliste og saksdokumenter

Fullstendig sakliste med alle saksdokumenter skal være gjort tilgjengelig for medlemmene senest én uke før årsmøtet. Idrettslaget kan velge hvordan laget ønsker å gjøre dokumentene tilgjengelige for medlemmene. Dette kan f.eks. skje ved at dokumentene sendes til alle medlemmene i post/epost eller at dokumentene kopieres opp og legges tilgjengelig hos idrettslaget (f.eks. hos idrettslagets administrasjon). Det mest praktiske er imidlertid at idrettslaget gjør dokumentene tilgjengelige på lagets egen hjemmeside. I så fall må idrettslaget informere om dette allerede i innkallingen. På grunn av personvernet er det ikke alle dokumenter som bør legges ut på hjemmesiden. Idrettslaget kan kontakte idrettskretsen for bistand. 

Dersom dokumentene legges ut på idrettslagets hjemmeside, må det skje på en måte som gjør det enkelt for medlemmene å finne frem til dokumentene. Det anbefales at det i innkallingen er lenket direkte til siden der dokumentene vil bli lagt ut.

Maler for sakliste
Hva som skal stå på saklisten vil være avhengig av om idrettslaget følger NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser eller regnskapsloven. 
Her er et forslag til sakliste for idrettslag som følger NIFs regnskap- og revisjonsbestemmelser:

• MAL: sakliste for idrettslag som følger NIFs regnskap- og revisjonsbestemmelser (.doc)

Her er et forslag til sakliste for idrettslag som følger regnskapsloven:

• MAL sakliste for idrettslag som følger regnskapsloven (.doc)

Gjennomføring av årsmøtet

Merk at habilitetsbestemmelsene ikke gjelder på årsmøtet, jf. lovnormen § 9 (8). 

Godkjenning av de stemmeberettigede
Her må det stå hvor mange med stemmerett som var tilstede ved starten av årsmøtet. Regler om stemmerett følger av lovnormen § 6.

Godkjenning av innkalling, sakliste og forretningsorden
Her må det stå om innkallingen til årsmøtet godkjennes, og om saklisten godkjennes. På årsmøtet kan det ikke behandles forslag om endring i lov eller bestemmelser som ikke er oppført på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigete vedtar det ved godkjenning av saklisten. Se forøvrig lovnormen § 13 om krav til innkalling, vedtaksførhet osv.

Forretningsorden sier noe om hvordan årsmøtet skal styres, hvor lang taletid man har og hvordan forslag skal legges frem.

Valg av dirigent, referent, samt to medlemmer til å underskrive protokollen
Styret fremmer forslag til dirigent, referent og to medlemmer som skal underskrive protokollen. Verken dirigent eller referent behøver å være medlem av idrettslaget. 

Behandle idrettslagets årsberetning, herunder eventuelle gruppeårsmeldinger
Dersom idrettslaget har grupper, skal disse inngå i idrettslagets årsberetning. Det er hovedstyrets ansvar å sørge for at alle gruppene utarbeider årsberetninger.

Behandle idrettslagets regnskap i revidert stand
Hele idrettslagets regnskap med resultatregnskap og balanse skal behandles. Valgt revisors beretning skal også legges frem, og evt. kontrollkomiteens beretning, dersom idrettslaget har en kontrollkomité.

 - MAL: Kontrollkomiteens beretning (.doc)

 - MAL: Revisors beretning (.doc)

Behandle forslag og saker
Innunder dette punktet hører saker som styret selv vil fremme, eller som er meldt inn til styret før fristen (to uker før årsmøtet) og som har blitt satt opp på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Det er også mulighet for å sette nye saker på saklisten i forbindelse med godkjenning av saklisten, men det krever 2/3 flertall, jf. ovenfor under punktet om godkjenning av saklisten.

Der saken fremmes av styret, lager styret et forslag til vedtak. For innkomne forslag lager styret en innstilling til forslaget, dvs. om styret støtter forslaget eller ikke.

Dersom det foreligger forslag om endring av idrettslagets lov, bør disse samles og behandles etter hverandre. Husk at endring i loven krever 2/3 flertall. 

Fastsette medlemskontingent på minst kr 100, og treningsavgift eller gi gruppestyrene fullmakt il å fastsette treningsavgift for gruppens aktivitet
Styret fremlegger forslag til kontingentsatser for idrettslagets medlemmer. Kontingenten må være på minst kr 100,- per medlem per år. Dette ble vedtatt på Idrettstinget i 2015. Det er anledning til å vedta rabatterte ordninger, men disse kan ikke være på mindre enn kr 100 per medlem per år. Det er anledning til å vedta at æresmedlemmer er unntatt fra plikten til å betale kontingent. 

Det tilligger årsmøtet å vedta treningsavgift, men for fleridrettslag med gruppestyrer kan det være praktisk å i stedet gi gruppestyrene fullmakt til å fastsette treningsavgiften for gruppens aktivitet.

Vedta idrettslagets budsjett
Styret legger fram et forslag til budsjett for hele klubben, herunder også gruppene. Se forøvrig lovnormen § 12 vedrørende budsjett.

Behandle idrettslagets organisasjonsplan
Intern organisering av idrettslaget skal ikke legges inn i idrettslagets lov, men i organisasjonsplanen. Under dette punktet behandles blant annet hvilke undergrupper idrettslaget skal ha. Idrettslagets interne organisasjon, lovfestede organer og andre interne organer behandles her. (Eks: anleggsutvalg, foreldregruppe, idrettsskoleutvalg). Det er styret som legger frem forslag til organisasjonsplan.

Valg
Se lovnormen § 16 om stemmegivning, gjennomføring av valg, kjønnsfordelingsbestemmelsen i § 5 og valgbarhetsbestemmelsene i §§ 6-8. Det kan gjerne oppgis at de ulike er valgt for en periode fram til neste årsmøte eller for den tid som loven fastsetter.

Det er valgkomiteen som innstiller på alle årsmøtevalgte tillitsverv, med unntak av verv til valgkomiteen selv.

Kun de idrettslag som følger NIFs regnskap og revisjonsbestemmelser skal velge revisorer etter innstilling fra valgkomiteen. Det skal foretas valg av to revisorer.

Øvrige idrettslag skal fatte vedtak om hvem som skal engasjeres som statsautorisert/registrert revisor. 

Årsmøtet kan vedta hvem som skal representere idrettslaget på ting og møter i de organisasjonsledd idrettslaget har representasjonsrett til. Alternativt kan årsmøtet gi styret fullmakt til å oppnevne representanter.

Protokoll

De to referentene utarbeider en ferdig protokoll som signeres av de to personene årsmøtet har valgt ut til å signere på protokollen. Protokollen bør deretter sendes til styret som tar protokollen til etterretning og sørger for at den blir publisert på idrettslagets nettside evt. offentliggjort på annen måte.

En årsmøteprotokoll er ikke et referat fra årsmøtet, og skal ikke inneholde sitater fra personer som taler til årsmøtet. Dersom styret legger ut protokollen på hjemmesiden, må styret sørge for at den ikke inneholder noe som kan være krenkende eller i strid med personvernet.

Se MAL: Protokoll fra årsmøte i idrettslag (.doc)

Årshjul - frister og tiltak NHF Region Vest