Spilleregler håndball

1.1 Spillebanen (se figur 1) er et 40 meter langt og 20 meter bredt rektangel som består av to målfelt (1.4 og 6) og et spillefelt. Langsidene kalles sidelinjer, kortsidene kalles kortlinjer. Linjene mellom målstengene kalles mållinjer.

Spillebanen skal være omgitt av en sikkerhetssone på minst 1 meter langs sidelinjene og 2 meter bak kortlinjene. Haller som ikke tilfredsstiller kravene til sikkerhetssone skal iverksette kompenserende tiltak.

Spillebanens beskaffenhet må under kampens gang ikke endres på en slik måte at det gir et av lagene en fordel.

1.2 Det skal stå et mål (figur 2a og 2b) midt på hver av kortlinjene. Målene skal være godt fastgjort til gulvet eller veggen bak dem. Innvendig skal målene være 2 meter høye og 3 meter brede.

Målstolpene er forbundet med en vannrett tverrligger. Bakkanten av målstolpene skal være i flukt med mållinjens bakkant. Målstolpene og tverrliggeren skal ha et kvadratisk tverrsnitt på 8 cm. På de tre sidene som er synlige fra spillebanen skal målene være malt i to kontrastfarger som tydelig skiller seg fra hverandre og fra bakgrunnen.

Målene skal være forsynt med et fangnett som er opphengt slik at en ball som kastes i mål, normalt forblir i målet.

1.3 Alle linjer på spillebanen hører med til de felt de avgrenser. De skal være 5 cm brede, unntatt mållinjen (se figur 2a), som er 8 cm bred.

Linjer som skiller mellom to tilstøtende deler av banen kan erstattes av fargeforskjeller mellom de tilstøtende delene av gulvet.

1.4 Foran hvert mål er det et målfelt (figur 5, side 130). Målfeltet avgrenses av målfeltlinjen (6-meterlinjen), som trekkes som følger:

a) Det trekkes en 3 meter lang linje midt foran mål; den er parallell med mållinjen i en avstand av 6 meter (målt fra mållinjens bakkant til målfeltlinjens forkant);

b) to kvartsirkler med radius 6 meter (målt fra målstolpenes bakre, innvendige hjørner) forbinder den 3 meter lange linjen med kortlinjen (se figur 1 og 2a).

1.5 Frikastlinjen (9m-linjen) er en stiplet linje som trekkes 3 meter utenfor målfeltlinjen. Både de synlige delene og mellomrommene mellom dem skal være 15 cm lange (se figur 1).

1.6 7m-linjen er en 1 meter lang linje trukket midt foran mål. Den er paral- lell med mållinjen i en avstand av 7 meter (målt fra mållinjens bakkant til 7m-linjens forkant); (se figur 1).

1.7 Målvaktens begrensningslinje (4m-linjen) er en 15 cm lang linje trukket midt foran mål. Den er parallell med mållinjen i en avstand av 4 meter (målt fra mållinjens bakkant til 4m-linjens forkant); (se figur 1).

1.8 Midtlinjen forbinder sidelinjenes midtpunkter med hverandre (se figur 1 og 3).

1.9 En sirkel med en diameter på 4 meter, kalt avkastfeltet, er plassert i senter av midtlinjen (se figur 1b og regel 10.5).

Avkastområdet kan være:

1. Et felt med en annen farge enn spillefeltet (Diameter 4 meter)
2. En oppmerket sirkel

IHF Merknad: Avkastfeltet er obligatorisk for IHFs konkurranser og de øverste toppligaene for seniorer. Bruken av det er frivillig i konkurranser arrangert av kontinentale og nasjonale forbund.

NHF kommentar: Spilleregel 1.9 er gjeldende kun i Eliteserien – 1. divisjon – 2. divisjon - NM senior - NM junior

Øvrige nasjonale konkurranser uansett nivå spilles etter spilleregel 10:5 se figur 1a – avkastet skal tas fra banenes midtpunkt (med en toleranse på 1.5 meter til hver side)

1.10 Innbyttelinjen (en del av sidelinjen) strekker seg for begge lags vedkommende fra midtlinjen til et punkt 4,5 meter fra midtlinjen. Innbyttelinjen avsluttes med en hjelpelinje som er parallell med midtlinjen og strekker seg 15 cm inn på spillebanen (pluss sidelinjens bredde) og 15 cm utenfor sidelinjen (se figur 1 og 3).

Merknad: Man finner en mer detaljert gjennomgang av de tekniske krav til spillebanen og målene i kapitlet «Retningslinjer for spillebanen og målene», på side 127.

Figur 1a: Spillebanen. Målene er angitt i cm.

Figur 1b: Spillebanen. Målene er angitt i cm.

Målfeltet: se også figur 5

Figur 3: Innbyttelinjer og innbytterom

NHF Kommentar: Anbefalt størrelse på bordet er 3 x 0,7 m – og uten noen oppbygd kant som kan hindre sikten.  

2.1 Normal spilletid for alle lag med spillere over 16 år er 2 x 30 minutter. Pausen er normalt på 10 minutter.

Normal spilletid for aldersbestemte klasser er 2 x 25 minutter i aldersgruppen 12–16 og 2 x 20 minutter i aldersgruppen 8–12. I begge tilfeller er pausen normalt på 10 minutter.

IHF Kommentar: NHF fastsetter tiden for pausen i ordinær spilletid, pausen kan være inntil 15 minutter.

NHF Kommentar: Spilletiden for de aldersbestemte klasser fastsettes av Forbundsstyret og gjengis hvert år på NHFs hjemmesider: www.handball.no. Regionale tilpasninger kan forekomme. Aldersgrensene regnes fra 1.januar i det kalenderåret sesongen begynner.

2.2 Det skal spilles ekstraomganger etter 5 minutters pause hvis en kamp som ender uavgjort etter ordinær spilletid, skal avgjøres. Spilletiden for ett sett ekstraomganger er 2 x 5 minutter med en pause på 1 minutt mellom omgangene.

Hvis resultatet også etter disse ekstraomgangene er uavgjort, skal det etter en pause på fem minutter spilles to nye ekstraomganger à 5 minutter, med 1 minutts pause.

Er resultatet fortsatt uavgjort, bestemmes vinneren ut fra reglementet for vedkommende arrangement. Hvis dette tilsier bruk av 7m-kast for å kåre en vinner, skal følgende prosedyre benyttes.

IHF Kommentar: Hvis det benyttes 7m-kast for å finne en vinner, har alle spillere som ikke er utvist eller diskvalifisert ved spilletidens utløp, rett til å delta (Regel 2 4.1, 4. avsnitt). Hvert lag plukker ut fem spillere. Disse spillerne utfører hvert sitt 7m-kast og lagene skyter annenhver gang. Lagene behøver ikke å bestemme rekkefølgen på dem som skal skyte, på forhånd. Det står lagene fritt å bytte målvakt blant de spillerne som har rett til å delta. Alle spillere kan delta både som skyttere og målvakter.

Dommerne bestemmer hvilket mål som skal brukes. Dommerne skal gjennomføre en loddtrekning, og det laget som vinner, bestemmer om de skal skyte først eller sist. 

Etter hver sekvens på fem kast til hvert lag skal laget som starter å skyte skifte, hvis konkurransen må fortsette hvis det er likt etter den forrige sekvensen.

Ved en slik fortsettelse skal hvert av lagene igjen nominere fem skyttere. Alle, eller noen av dem kan være de samme som skjøt første gang. Slik plukker man ut fem spillere om gangen så lenge det er nødvendig. Men nå er konkurransen avgjort straks ett av lagene har scoret flere mål enn det andre ved samme antall kast.

Spillere kan diskvalifiseres fra videre deltakelse i 7m-kast konkurransen på grunn av en grov eller gjentatte usportslige opptredener (16.6e). Hvis dette gjelder en spiller som allerede er utpekt til å være en av lagets fem skyttere, skal laget plukke ut en annen spiller.

Sluttsignal

2.3 Spilletiden begynner med dommerens signal for avkast og slutter med et automatisk sluttsignal fra det offisielle tidtakeranlegget eller med tidtakerens sluttsignal. Skulle et slikt signal ikke komme, blåser dommeren for å markere at spilletiden er over (17.9).

IHF Kommentar: Har man ikke en veggklokke med automatisk sluttsignal som kan benyttes som offisielt kampklokke, skal tidtakeren benytte en bord- klokke eller en stoppeklokke og selv gi sluttsignalet når tiden er ute (18.2, 2. avsnitt).

2.4 Regelbrudd og usportslig opptreden som begås før eller samtidig med sluttsignalet (for halvtid, kampslutt eller eventuelle ekstraomganger), skal straffes selv om det etterfølgende frikastet (iflg. regel 13,1) eller 7m-kastet ikke kan tas før etter at signalet er gitt.

Tilsvarende må kastet også tas på nytt hvis signalet for slutt på en omgang, en ekstraomgang eller kampslutt lyder i samme øyeblikk som et frikast eller 7m-kast blir utført eller umiddelbart etter at ballen har forlatt kasterens hånd.

I begge tilfeller skal dommerne først blåse av kampen når frikastet eller 7m-kastet er tatt (eller gjentatt) og dets umiddelbare resultat foreligger.

2.5 For frikast som tas (eller tas på nytt) etter regel 2.4, gjelder spesielle bestemmelser om spillernes plasseringer og innbyttemuligheter.
I motsetning til den normale fleksibiliteten i innbyttemuligheten etter regel 4.4, er det bare det laget som skal ta frikastet, som har anledning til å foreta spillerbytte – begrenset til én spiller. Er det bare for det laget som skal ta frikastet lov å foreta ett spillerbytte; på samme måte er det lov for forsvarende lag å bytte en utespiller for en målvakt om det forsvarende lag spiller uten målvakt i det sluttsignalet går. Overtredelser av denne regelen bestraffes etter regel 4.5, 1. avsnitt.
I tillegg må kasterens medspillere være plassert minst 3 meter fra kasteren og dessuten være utenfor motstandernes frikastlinje (13.7, 15.6; se også fortolkning nr. 1). Forsvarsspillernes plasseringer er beskrevet i regel 13.8.

2.6 Regelbrudd eller usportslig opptreden som begås av spillere eller ledere under utførelsen av frikast eller 7m-kast under de omstendigheter som er beskrevet i 2.4–5, kan idømmes personlig bestrafning. Et regelbrudd under utførelsen av et sånt kast kan imidlertid ikke føre til frikast i motsatt retning.

2.7 Hvis dommerne fastslår at tidtaker har gitt sluttsignalet (for første omgang, kampslutt eller ekstraomganger) for tidlig, skal de beholde spillerne på banen og gjennomføre den spilletiden som står igjen.

I dette tilfellet skal det laget som var i besittelse av ballen i det øye- blikk spillet ble for tidlig avbrutt, sette spillet i gang igjen. Hvis ballen ikke var i spill, settes kampen i gang igjen med det kastet som svarer til situasjonen. Hvis ballen var i spill, gjenopptas spillet med frikast i samsvar med regel 13.4a-b.

Hvis første omgang (eller en ekstraomgang) er avsluttet for seint, skal andre omgang forkortes tilsvarende. Hvis andre omgang (eller andre ekstraomgang) er avsluttet for seint, er det ikke lenger mulig for dommerne å endre noe.

Time-out

2.8 Time-out er obligatorisk når:

a) en 2 minutters utvisning eller diskvalifikasjon er idømt;
b) et lag er tildelt lags time-out;
c) det kommer et fløytesignal fra tidtakeren eller delegaten;
d) en samtale mellom dommerne er nødvendig i henhold til regel 17.7.

Time-out blir normalt også gitt i andre situasjoner, alt etter omstendighetene (se fortolkning nr. 2).

Regelbrudd under en time-out har de samme konsekvensene som regelbrudd i spilletiden (16.10).

2.9 I prinsippet er det dommerne som bestemmer når kampuret skal stoppes og startes i forbindelse med time-out. Tiden stoppes når dommerne blåser tre korte støt i fløyta og viser tidtakeren dommertegn nr. 15.

Men i forbindelse med en obligatorisk time-out når kampen likevel er blitt avbrutt fordi tidtaker eller delegat (2.8 b-c) har gitt fløytesignal, skal tidtakeren øyeblikkelig stoppe klokken uten å vente på bekreftelse fra dommerne.

Etter en time-out skal spilletiden alltid settes i gang igjen med fløyte- signal (15.5b).

IHF Kommentar: Et fløytesignal fra tidtaker eller delegat stopper kampen. Selv om ikke dommerne (eller spillerne) umiddelbart oppdager at kampen er stanset, er alle hendelser på banen etter fløytesignalet ugyldige. Dette betyr at dersom et mål er scoret etter fløytesignalet fra bordet, skal det ikke god- kjennes. Beslutninger om å tilkjenne et lag et kast (7m-kast, frikast, innkast, avkast eller utkast) er også ugyldige. Kampen skal i stedet settes i gang igjen på en måte som svarer til det som var situasjonen da tidtakeren/delegaten ga fløytesignalet. (Det er verd å merke seg at den vanligste grunnen til et slikt avbrudd vil være en lags time-out eller feil innbytte).

All personlig bestrafning dommerne har idømt i tiden mellom fløytesignalet fra tidtakeren/delegaten og tiden da dommerne stanser spillet, er likevel gyldig. Dette gjelder uavhengig av forseelsens natur og uansett straffens karakter.

2.10 Hvert lag har rett til en 1-minutts lags time-out i hver av kampens ordinæ- re omganger, men ikke i eventuelle ekstraomganger (fortolkning nr. 3).

3.1 Ballen skal bestå av lær eller kunststoff. Den skal være rund (sfærisk). Overflaten må ikke være skinnende eller glatt (17.3).

3.2 Ballstørrelsene, dvs. omkretsen og vekten, skal for de forskjellige lag- kategorier være som følger:

• 58–60 cm og 425–475 g (IHF-størrelse 3) for mannlige spillere og yngre mannlige spillere (over 16 år);

• 54–56 cm og 325–375 g (IHF-størrelse 2) for kvinnelige spillere, yngre kvinnelige spillere (over 14 år) og yngre mannlige spillere (12–16 år);

• 50–52 cm og 290–330 g (IHF-størrelse 1) for kvinnelig ungdom (8 til 14 år) og mannlig ungdom (8–12 år).

IHF Kommentar: De tekniske spesifikasjonene for baller som skal benyttes i alle offisielle internasjonale kamper, er beskrevet i IHFs Ballreglement.

Størrelse og vekt på baller som brukes til minihåndball, er ikke fastsatt i spillereglene.

NHF Kommentar: For øvrige ballstørrelser henvises til NHFs hjemmeside www.handball.no – «administrative bestemmelser», i tillegg til de ulike arrangementenes reglement.

3.3 Til hver kamp skal det være minst to baller til disposisjon. Reserveballene skal være slik plassert på tidtakerbordet at de umiddelbart kan settes i spill. Ballene skal oppfylle kravene i regel 3.1–2.

3.4 Dommerne bestemmer når en reserveball skal benyttes. I slike tilfeller skal dommerne få reserveballen i spill hurtigst mulig for å begrense spilleavbruddet og unngå timeout.

Laget

4.1 Et lag består av inntil 14 spillere.

Bare sju spillere kan være på banen samtidig. De andre spillerne er innbyttere.

Den spilleren som tydelig kan identifiseres som målvakt, kan når som helst bli utespiller (legg imidlertid merke til regel 8.5, kommentarens 2. avsnitt). På samme måte kan en utespiller bli en målvakt når som helst i kampen så fremt spilleren tydelig kan identifiseres som en målvakt (se imidlertid 4.4 og 4.7).

Dersom et lag spiller uten målvakt, er det tillatt å benytte 7 utespillere på spillefeltet samtidig (det maksimale antall utespillere - se imidlertid regel 4.7, 6.1, 6.2c, 6.3, 8.7f, 14.1a)
Regel 4.4 – 4.7 skal anvendes når det gjelder bytte av målvakt for en utespiller).

Ved kampstart skal et lag stille med minst fem spillere på spillebanen.

Antallet spillere på et lag kan økes inntil 14 i løpet av kampen – medregnet ekstraomganger.

Spillet kan fortsette selv om et lag reduseres til under fem spillere på banen. Det er opp til dommerne å avgjøre om og når en kamp skal avbrytes for godt før spilletiden er ute (17.12).

NHF Kommentar: For NHF/Region arrangementer, kan det finnes andre forutsetninger beskrevet i det enkelte arrangementets regelverk.

7.utespiller; 
Gjelder alle kamper i klassene fra og med J/G 18 år og eldre (Inkludert J/G 17 år)

4.2 Et lag kan benytte inntil fire ledere under en kamp. Ingen av disse lederne kan erstattes i løpet av kampen. En av dem må fungere som «lagansvarlig». Bare denne har lov til å henvende seg til tidtaker/sekretær, og i spesielle tilfeller til dommerne. (men se fortolkning nr. 3 om lags time-out).

I prinsippet har ingen av lederne anledning til å gå ut på spillebanen under kampen. Brudd på denne regelen skal straffes som usportslig opptreden (se 8.7, 16.1b, 16.3e-g og 16.6c). Kampen settes i gang igjen med frikast til motstanderne (13.1a-b; se imidlertid fortolkning nr. 7).

Den «lagsansvarlige» skal forsikre seg om at ingen andre enn de påførte lederne (maksimalt 5) og de spillerne som har rett til å delta i kampen (se 4.3), er til stede i innbytterommet. Brudd på denne regelen fører til progressiv bestrafning av den «lagsansvarlige» (16.1b, 16.3e og 16.6c).

IHF Merknad: IHF, kontinentale forbund og nasjonale forbund har rett til å ha eget reglement i deres turneringer rundt antall ledere. Maksimalt tillates 5 ledere.

4.3 En spiller eller en leder er deltakerberettiget når hen er til stede ved kampens begynnelse og er påført i kamprapporten.

Spillere og ledere som kommer til etter at kampen er begynt, må melde seg for tidtaker/sekretær og bli påført kamprapporten for å være deltakerberettiget.

En deltakerberettiget spiller kan når som helst tre inn i spillet over sitt lags innbyttelinje (se imidlertid 4.4 og 4.6).

Den «lagsansvarlige» skal sørge for at bare deltakerberettigede spillere betrer spillebanen. Ved brudd på denne regel skal «den lagansvarlige» bestraffes for usportslig opptreden (13.1a-b, 16.1b, 16.3d og 16.6c; se imidlertid fortolkning nr. 7)

Innbytte

4.4 Innbyttere kan når som helst og så ofte man vil, settes inn under spil- lets gang (se imidlertid regel 2.5 og 4.11) uten beskjed til sekretær/tidtaker, forutsatt at de spillerne som skal erstattes, har forlatt spillebanen (4.5).

De spillerne som inngår i et bytte, skal alltid forlate eller betre spillebanen over eget lags innbyttelinje (4.5). Denne regelen gjelder også bytte av målvakt (se også 4.7 og 14.10).

Reglene for spillerbytte gjelder også under en time-out (men ikke under en lags time-out).

IHF Kommentar: Formålet med begrepet «innbyttelinje» er å sikre rettferdige og korrekte spillerbytter. Det er imidlertid ikke laget for å gi bestrafning i andre tilfeller hvor det ikke er snakk om spillerbytte, men at en spiller tar et harmløst skritt utenfor sidelinjen eller kortlinjen og uten baktanker om å vinne fordeler ved det (f.eks. for å hente et håndkle eller en vannflaske på benken like ved innbyttelinjen, eller når en utvist spiller på en sportslig måte forlater spillefeltet og krysser sidelinjen ved benken, men like utenfor 15 cm-linjen). Taktisk og ulovlig bruk av området utenfor spillebanen er beskrevet i regel 7.10.

4.5 Feil innbytte skal bestraffes med 2-minutters utvisning av den spilleren som begikk feilen. Hvis flere enn én spiller fra samme lag gjør seg skyldig i feil innbytte i samme situasjon, skal bare den første spilleren som begikk feil, bestraffes.

Kampen settes i gang igjen med frikast til motstanderne (13.1a-b; se imidlertid fortolkning nr. 7).

4.6 Dersom en overtallig spiller betrer spillebanen uten at det er snakk om spillerbytte, eller hvis en spiller ulovlig griper inn i spillet fra innbytterommet, skal spilleren utvises i to minutter. Dermed må lagets antall spillere på spillebanen reduseres med en spiller de neste 2 minutter (utover dette at den overtallige spilleren må forlate spillebanen).

Om en spiller går inn på spillebanen under sin utvisningstid, skal hen idømmes ytterligere to minutters utvisning Denne utvisningen skal begynne øyeblikkelig, så ytterligere en spiller må forlate spillebanen for den tiden som er igjen av den første utvisningstiden.

I begge disse tilfellene skal kampen settes i gang med frikast til mot- standerne (13.1a-b; se imidlertid fortolkning nr. 7).

NHF Kommentar: En «annen spiller» som tas av spillebanen for å sone utvisningstid for den skyldige spilleren, kan i løpet av denne tiden benyttes som innbyttespiller på vanlig måte. Utvisningstiden skal i protokollen kun påføres den feilende spiller. Lagsansvarlig bestemmer hvilken annen spiller som skal forlate spillebanen. Om lagsansvarlige vegrer seg for å bestemme dette, avgjør dommeren hvilken spiller som skal forlate spillebanen.

Utstyr

4.7 Samtlige utespillere på et lag skal bære like drakter. Disse draktene skal i farge og design tydelig skille seg fra draktene til det andre laget. Alle spillere som settes inn som målvakter, skal ha spilledrakt i lik farge, og fargen skal skille dem fra begge lags utespillere og motstanderens målvakter (17.3).

4.8 Spillerne skal ha synlige tall som er minst 20 cm høye på ryggen av trøyene og minst 10 cm på brystet. Det skal brukes tall mellom 1 og 99. En spiller som både opptrer som utespiller og målvakt, skal bære samme nummer i begge tilfeller. Fargen på tallene skal stå i klar kontrast til trøyens farge(r) og design.

NHF Kommentar: I kamper i norsk serie/cup/turneringer er det tillatt at tallet på brystet er 7,5 cm høyt som et minimum.

4.9 Spillerne skal benytte idrettssko.
 
Det er ikke tillatt å ha på seg gjenstander som kan skade andre spillere eller som kan gi spiller utilbørlige fordeler. Dette inkluderer for eksempel hode- eller ansiktsbeskyttelse, hansker, armbånd, armbåndsur, ringer, synlig piercing, halskjeder eller lenker, øreringer, briller med hard innfatning eller uten festebånd, eller andre gjenstander som kan være farlige (17.3).

Spillere som ikke oppfyller disse betingelsene, får ikke delta før de retter seg etter kravene.

Flate ringer, små øreringer og synlig piercing kan tillates så lenge de er tapet over slik at de ikke lenger utgjør noen fare for andre spillere. Pannebånd og kapteinbånd er tillatt så fremt de er laget av et mykt og elastisk materiale.

Lagsansvarlige bekrefter med sin signatur på kamprapporten før kampstart at alle lagets spillere er korrekt utstyrt iflg reglementet. Dersom dommerne etter kampstart registrerer feil bruk av spillerutstyr, (regel 4.9) skal lagsansvarlig bestraffes med progressivt og vedkommende spiller må forlate spillebanen, rette opp feilen før vedkommende spiller kan betre spillebanen igjen.

Hvis lagene før kampstart oppdager at utstyret ikke reglementert, må lagsansvarlig kontakte dommere eller delegaten (se vedlegg 2 «retningslinjer og presiseringer).»

Les mer om regler for utstyr her

Spillerskade

4.10 En spiller som blør eller har blod på klærne, må straks og frivillig forlate spillebanen (som et vanlig innbytte) for å få blødningen stoppet, eventuelt såret tildekket og hud og klær rengjort. Spilleren må ikke betre spillebanen igjen før dette er gjort. 
En spiller som ikke følger dommernes anvisninger i denne forbindelse, er å betrakte som å ha vist i usportslig opptreden og skal bestraffes deretter (8.7, 16.1b og 16.3d).

4.11 Hvis en spiller blir skadet, kan dommerne gi tillatelse (med dommertegn nr. 15 og 16) til at to personer som er deltakerberettiget (se 4.3), kan komme inn på spillebanen under time-outen. De har kun anledning til å assistere en skadet spiller som tilhører deres eget lag.

Etter å ha mottatt medisinsk behandling/tilsyn på spillebanen, må spilleren forlate spillebanen umiddelbart.
Spilleren kan etter sitt lags tredje angrep igjen betre spillebanen (se imidlertid fortolkning 8). Uavhengig av antall angrep, kan spilleren betre spillebanen når kampen fortsetter etter endt første omgang. Dersom spilleren betrer spillebanen for tidlig, skal hen bestraffes iht. regel 4.4-4.6

IHF bemerkning:
Hvis flere kommer inn på spillebanen enn de to som har fått tillatelse, også hvis det dreier seg om personer fra det laget som ikke er berørt, skal det bestraffes som ulovlig inntreden. Er det snakk om en spiller, bestraffes det etter regel 4.6 og 16.3a, og hvis det dreier seg om en leder, bestraffes det etter regel 4.2, 16.1b, 16.3d og 16.6c. Hvis en person som har fått tillatelse til å komme inn på spillebanen for å hjelpe en skadet spiller etter regel 4.11, 1. avsnitt, i stedet gir instrukser til spillere, henvender seg til motstandere eller dommere osv., skal dette betraktes som usportslig opptreden (16.1b, 16.3d og 16.6c)

IHF kommentar: Bare de nasjonale særforbundene har mulighet til å utvide regel 4.11, 2.avsnitt til å gjelde yngre klasser

NHF-kommentar: Innføres i alle kamper fra og med klassene J/G 16 år og eldre (Inkludert J/G 15 år)
Ref. NHF reglement innbytte av spillere i yngre klasser.

Det er tillatt for målvakten:

5.1 å berøre ballen med alle deler av kroppen i forsvar av eget mål inne i målfeltet

5.2 å bevege seg med ballen i målfeltet uten hensyn til noen av de begrensningene som er pålagt utespillerne (7.2–4, 7.7). Målvakten har imidlertid ikke rett til å forsinke utførelsen av et utkast (6.4–5, 12.2 og 15.5b);

5.3 å forlate målfeltet uten ball og delta i spillet i spillefeltet; målvakten er da underlagt de samme bestemmelser som utespillere (bortsett fra i den situasjonen som er beskrevet i kommentaren til regel 8.5, 2. avsnitt).

Målfeltet anses som forlatt så snart målvakten berører spillefeltet utenfor målfeltlinjen med en hvilken som helst del av kroppen;

5.4 å forlate målfeltet med en ball som ikke er brakt under kontroll, og spille den videre på spillefeltet.

Det er ikke tillatt for målvakten:

5.5 å utsette en motspiller for fare ved forsvar av mål (8.3, 8.5, kommentar til 8.5, 13.1b);

5.6 å forlate målfeltet med ballen under kontroll. Dette fører til frikast
(i henhold til 6.1, 13.1a og 15.7, 3. avsnitt) hvis dommerne har blåst for utførelse av utkastet; hvis ikke, skal utkast utføres på nytt (15.7,
2. avsnitt); se imidlertid fordelstolkningen i 15.7, hvis målvakten skulle miste ballen utenfor målfeltet etter å ha krysset linjen med ballen i hånd;

5.7 berøre ballen når den ligger eller triller på gulvet utenfor målfeltet mens hen selv befinner seg i målfeltet (6.1, 13.1a);

5.8 hente ballen inn i målfeltet når den ligger eller ruller på gulvet utenfor målfeltet (6.1, 13.1a);

5.9 vende tilbake fra spillefeltet til eget målfelt med ballen (6.1, 13.1a);

5.10 berøre ballen med foten eller leggen hvis den beveger seg mot spillefeltet (13.1a);

5.11 overskride målvaktens begrensningslinje (4m-linje) eller forlengel- sen av den før ballen har forlatt motstanderens hånd ved utførelse av 7m-kast (14.9).

IHF Kommentar: Så fremt målvakten har en fot på gulvet bak eller på målvaktens begrensningslinje (4m-linjen), er det tillatt å bevege den andre foten eller andre kroppsdeler i luften ut over denne linjen.

6.1 Bare målvakten har lov til å betre målfeltet (se imidlertid 6.3). Målfeltet, medregnet målfeltlinjen, ansees som betrådt når en utespiller berører det med en hvilken som helst del av kroppen.

6.2 Hvis en utespiller kommer inn i målfeltet, skal det dømmes:

a) utkast når en utespiller fra det angripende lag med ball betrer målfeltet med ballen eller betrer målfeltet uten ball, men oppnår en fordel ved det (12.1);

b) frikast når en utespiller fra det forsvarende lag betrer målfeltet og dermed oppnår en fordel, men uten å ødelegge en målsjanse (13.1b; se også 8,7f);

c) 7m-kast når en utespiller fra det forsvarende lag betrer målfeltet og på grunn av dette ødelegger en klar målsjanse. Når det gjelder denne regelen, skal begrepet «betrer målfeltet» ikke forstås som bare berøring av målfeltlinjen, men et klart skritt inn i målfeltet (14.1a; se også 8.8h).

6.3 Å betre målfeltet skal ikke straffes når:

a) en utespiller, etter å ha spilt ballen videre, ikke forårsaker noen ulempe for motstanderne;

b) når en utespiller fra et av lagene betrer målfeltet uten ball og ikke skaffer seg noen fordel ved det;

6.4 Ballen betraktes som ikke å være i spill når målvakten har ballen under kontroll i målfeltet (12.1). Ballen skal settes i spill igjen med utkast (12.2).

6.5 Ballen er fortsatt i spill mens den ruller på gulvet i målfeltet. Den tilhører målvaktens lag, og bare målvakten kan berøre den. Målvakten kan ta opp ballen; i så fall er den ikke lenger i spill og må settes i spill igjen i overensstemmelse med regel 6.4 og 12.1–2, (se imidlertid 6.7b). Det fører til frikast (13.1a) hvis en av målvaktens medspillere berører ballen mens den ruller (se imidlertid 14.1a sammen med fortolkning 6c), og spillet fortsetter med utkast (12.1 III) hvis den berøres av en motspiller.

Ballen er ute av spill så snart den ligger i ro i målfeltet (12.1 (II). Ballen tilhører målvaktens lag, og bare målvakten kan berøre den. Målvakten skal sette ballen i spill igjen i overensstemmelse med 6.4 og 12.2. (Se imidlertid 6.7b). Det er fremdeles utkast hvis ballen berøres av en hvilken som helst annen spiller (12.1, 2. avsnitt og 13.3).

Det er tillatt å berøre ballen i luften over målfeltet under forutsetning av at det skjer i overensstemmelse med regel 7.1 og 7.8.

6.6 Spillet skal fortsette (med utkast i samsvar med 6.4–5) hvis en spiller i forsøk på å forsvare målet berører ballen slik at den fanges opp av målvakten eller blir liggende i målfeltet.

6.7 Dersom ballen spilles inn i eget målfelt, skal det dømmes:

a) mål hvis ballen går i mål;

b) frikast hvis ballen blir liggende i målfeltet, eller hvis målvakten berører ballen og den ikke går i mål (13.1a–b);

c) innkast hvis ballen går over kortlinjen (11.1);

d) spillet fortsetter hvis ballen passer målfeltet på sin vei tilbake til spillefeltet uten at målvakten har berørt den.

6.8 En ball som returnerer fra målfeltet til spillebanen, er fortsatt i spill.

Spill av ballen

Det er tillatt å:

7.1 kaste, fange, stoppe, støte, eller slå ballen med hender (åpne eller knyttede), armer, hode, kropp, lår og knær.

7.2 holde ballen i høyst 3 sekunder, også når den ligger på gulvet (13.1a);

7.3 bevege seg inntil tre skritt med ballen (13.1a); et skritt regnes som utført når:

a) en spiller som står med begge føttene på gulvet, løfter en fot og setter den ned igjen, eller beveger den ene foten fra ett sted til et annet;

b) en spiller berører gulvet med bare den ene foten mens hen griper ballen og deretter berører gulvet med den andre foten;

c) en spiller etter et hopp berører banen med bare den ene foten og deretter utfører et hopp på samme fot eller berører gulvet med den andre foten;

d) en spiller etter et hopp berører banen med begge føttene samtidig og deretter løfter en fot og setter den ned igjen, eller flytter en fot fra ett sted til et annet.

IHF Kommentar: Når en spiller flytter på en fot fra et sted til et annet sted og trekker den andre foten inntil, er det å betrakte som et skritt er utført. Det er i samsvar med reglene hvis en spiller med ballen faller til gulvet, sklir og reiser seg og spiller ballen. Dette er også tilfelle hvis en spiller kaster seg etter ballen, får den under kontroll, reiser seg og spiller den videre.

7.4 både på stedet og under forflytning:

a) stusse ballen én gang i gulvet og gripe den igjen med én eller begge hender;

b) stusse ballen gjentatte ganger med én hånd (drible) og deretter fange eller ta den opp igjen med én eller begge hender;

c) trille ballen gjentatte ganger på gulvet med én hånd og deretter fange eller ta den opp igjen med én eller begge hender.

Straks spilleren holder ballen med den ene eller begge hendene, skal den spilles videre innen høyst tre sekunder eller etter høyst tre skritt (13.1a).

Dribling eller stussing av ballen betraktes som påbegynt når spilleren berører ballen med en hvilken som helst del av kroppen og styrer den mot gulvet.

Når ballen har berørt en annen spiller, målstolpe eller tverrligger, har spilleren lov til å stusse og fange den igjen (se imidlertid 14.6).

7.5 føre ballen fra den ene hånden til den andre;.

7.6 spille ballen i knestående, sittende eller liggende stilling. Med dette menes at det også er lov til å utføre et kast (for eksempel et frikast) fra en slik stilling så fremt bestemmelsene i regel 15.1 er fulgt, herunder kravet om at en del av en fot til enhver tid skal berøre gulvet.

Det er ikke tillatt å:

7.7 berøre ballen mer enn én gang etter at man har fått den under kontroll og før den har berørt gulvet, en annen spiller, målstolpene eller tverrliggeren (13.1a). Men feil fanging skal ikke straffes. Feil fanging foreligger når en spiller ikke har fått ballen under kontroll i forsøk på å fange eller stoppe den;

7.8 berøre ballen med legg eller fot, unntatt når ballen er blitt kastet på spilleren av en motspiller (13.1a-b; se også 8.7e og 8.8e);

7.9 Hvis ballen berører en dommer på spillebanen, går spillet videre.

7.10 Hvis en spiller med ballen under kontroll trår på utsiden av spillebanen (mens ballen fortsatt er innenfor), for eksempel for å komme utenom en motspiller, skal det dømmes frikast til motstanderne (13.1a).

Hvis en spiller fra det laget som har ballen, plasserer seg på utsiden av spillebanen uten ball, skal dommerne gjøre det klart for spilleren at hen skal vende tilbake til spillebanen. Hvis spilleren ikke gjør dette, eller hvis handlingen senere gjentas av det samme laget, skal dommerne uten ytterligere varsel gi frikast (13.1a) til det andre laget. Slike hendelser skal ikke føre til personlig straff etter regel 8 og 16.

Passivt spill

7.11 Det er ikke tillatt å holde ballen innen laget uten å gjøre noe synlig forsøk på angrep eller skudd på mål. Det er heller ikke lov til gjentatte ganger å forsinke eget lags avkast, frikast, innkast eller utkast. (se fortolkning nr. 4). Dette betraktes som passivt spill, som skal straffes med frikast imot det laget som er i besittelse av ballen, med mindre den passive tendensen opphører. (13.1a).

Frikastet skal tas fra det stedet hvor ballen var da spillet ble avbrutt.

7.12 Når dommerne oppfatter en tendens til passivt spill, vises forvarseltegnet (dommertegn nr. 17). Dette gir laget med ballen en sjanse til å endre angrepsform for å unngå å miste ballen. Hvis laget ikke endrer måte å angripe på etter at forvarseltegnet er vist, eller  det ikke foretas skudd mot mål, kan det dømmes frikast mot det laget som har ballen. Dersom det angripende laget ikke har avlevert skudd på mål etter maksimum 4 pasninger, i det øyeblikket den femte pasningen er mottatt, dømmes det frikast mot dette laget (13.1a, fortolkning 4, avsnitt d).

NHF kommentar: Gjelder for alle klasser fra og med J/G 13 år og eldre.

Handlinger som er tillatt

8.1 Det er tillatt å:

a) med åpen hånd spille ballen fra en annen spiller;

b) med bøyde armer søke kroppskontakt med motspiller for å kontrollere og følge ham;

c) sperre en motspiller med kroppen i kamp om plasseringer;

IHF Kommentar: Å sperre betyr å hindre en motspiller i å bevege seg inn i et åpent rom. Å sette en sperre, opprettholde sperren og oppheve sperren skal i prinsippet gjøres på en passiv måte i forhold til motspiller (se imidlertid 8.2b).

Regelbrudd som normalt ikke fører til personlig straff (merk imidlertid beslutningskriteriene i 8.3a–d)

8.2 Det er ikke tillatt å:

a) rykke eller å slå ballen ut av motspillerens hånd;

b) stenge eller hindre en motspiller med armer, hender, bein, eller å bruke noen del av kroppen for å flytte ham eller dytte ham vekk; dette gjelder også farlig bruk av albuen, både som utgangsstilling og i bevegelse;

c) holde fast (kropp eller spilledrakt) en motspiller, selv om hen fritt kan fortsette spillet;

d) løpe på eller hoppe på en motspiller;

Regelbrudd som berettiger personlig straff etter regel 8.3–6

8.3 Regelbrudd hvor handlingen hovedsakelig eller utelukkende er rettet mot motspilleren, skal føre til personlig bestrafning. Dette betyr at regelbruddet i tillegg til frikast eller 7m-kast skal bestraffes progressivt, der man starter med advarsel (16.1b) og fortsette med utvisninger (16.3b) og diskvalifikasjon (16.6d).

Ved alvorligere regelbrudd kan 3 ulike grader av straff idømmes ut fra følgende beslutningskriterier:

• Regelbrudd som skal bestraffes med øyeblikkelig utvisning i 2 minutter (8.4);

• Regelbrudd som skal bestraffes med diskvalifikasjon (8.5);

• Regelbrudd som skal straffes med diskvalifikasjon og der det skal avlegges skriftlig rapport (8.6);

Beslutningskriterier:

Følgende beslutningskriterier brukes når man skal avgjøre hvilken personlig straff som egner seg ved forskjellige regelbruddene; en kombinasjon av disse kriteriene skal brukes alt etter hva som passer til den enkelte situasjon:

a) plasseringen til den spilleren som begår regelbruddet (forfra, fra siden eller bakfra);

b) kroppsdelen som den ulovlige handlingen rettes mot (kropp, skuddarm, bein, hode/strupe/hals);

c) dynamikken ved den ulovlige handlingen (hvor høy kroppskontaktens intensitet var, og/eller et regelbrudd hvor motspilleren beveger seg i stor fart);

d) virkningen av den ulovlige handlingen:

• konsekvensene for kropp og ballkontroll
• i hvilken grad evnen til å bevege seg reduseres eller hindres
• hindring av fortsatt spill

Den konkrete situasjonen i spillet er også relevant for vurderingen av regelbrudd (f.eks. kast-situasjon, løp i åpent rom, situasjoner med høy løpsfart).

Regelbrudd som skal bestraffes med øyeblikkelig utvisning i to minutter

8.4 Ved visse regelbrudd er straffen umiddelbar utvisning i to minutter, selv om spilleren ikke har fått noen advarsel.

Dette gjelder særlig ved regelbrudd der den som har forbrutt seg ikke tar hensyn til den faren motspiller utsettes for (se også 8.5 og 8.6). Ut fra kriteriene i 8.3 kan disse regelbruddene være:

a) regelbrudd som er begått med høy intensitet eller mot en motspiller som er i stor fart;

b) å henge seg fast i motspilleren i lang tid, eller trekke ham ned;

c) regelbrudd mot hode, strupe eller hals;

d) hardt slag mot kropp eller kastearm;

e) forsøk på å få motspiller til å miste kontrollen over egen kropp (f.eks. gripe tak i bein/fot på motspiller som hopper; se imidlertid 8.5a);

f) med stor fart å løpe på eller hoppe på en motspiller.

Regelbrudd som skal bestraffes med diskvalifikasjon

8.5 En spiller som angriper en motspiller på en slik måte at hen utsetter vedkommendes helse for fare, skal diskvalifiseres (16.6a). Den spesielle faren motstanderens helse utsettes for skyldes regelbruddets høye intensi- tet eller at regelbruddet kommer aldeles uforvarende på motspilleren, som derfor ikke kan forsvare seg (se kommentar til regel 8.5).

Ved siden av kriteriene i 8.3 og 8.4 skal følgende beslutningskriterier gjelde:

a) det faktiske tapet av kontroll over egen kropp under løp eller hopp, eller under en kastebevegelse;

b) en særlig aggressiv handling rettet mot en del av motspillers
kropp, især ansikt, strupe og hals; (intensiteten av kroppskontakten);

c) den hensynsløse holdningen den skyldige spilleren viser idet regelbruddet begås.

IHF Kommentar: Også regelbrudd der det er svært liten fysisk kontakt kan være særdeles farlige, og volde alvorlig skade hvis regelbruddet begås mens spilleren hopper i luften eller løper, og derfor er ute av stand til å beskytte seg. Under slike forhold er det faren motspilleren utsettes for og ikke intensiteten av kroppskontakten, som skal danne grunnlaget når dommerne vurderer om diskvalifikasjon er berettiget.

Dette gjelder også i situasjoner der en målvakt forlater målfeltet for å fange opp en pasning som er tiltenkt en motspiller. Her er det målvaktens ansvar å sørge for at det ikke oppstår en situasjon der motspillers helse settes i fare.

Spilleren skal diskvalifiseres hvis hen:

a) kommer i besittelse av ballen, men med sin bevegelse forårsaker et sammenstøt med motspiller;

b) ikke oppnår kontroll over ballen, men forårsaker et sammenstøt med motspiller;

Det skal idømmes 7m-kast hvis dommerne i en av disse situasjonene er overbevist om at motspilleren ville ha klart å nå ballen hvis det ikke hadde vært for målvaktens ulovlige handling.

Diskvalifikasjon som skyldes grov uaktsomhet, spesielt farlig, forsettlig eller ondsinnet handling (som også skal rapporteres skriftlig)

8.6 Hvis dommerne kommer til at en handling er spesielt uaktsom, spesielt farlig, forsettlig eller ondsinnet, skal de etter kampen sende en skriftlig rapport til den myndighet kampen sorterer under.

Typiske situasjoner og særkjenner som kan tjene som beslutningskriterier ut over dem i regel 8.5, er:

a) en spesielt uansvarlig eller særlig farlig handling;

b) en forsettlig eller ondsinnet handling som ikke har tilknytning til kampsituasjonen;

IHF Kommentar: Når det forekommer brudd på regel 8.5 eller 8.6 i de siste 30 sekunder av en kamp for å hindre scoring, skal handlingen betraktes som
«svært grov usportslig opptreden» etter regel 8.11b og bestraffes deretter.

Usportslig opptreden som skal bestraffes med personlig straff etter regel 8.7–11.

Ethvert muntlig eller ikke-muntlig uttrykk som ikke er i samsvar med god sportsånd, skal betraktes som usportslig opptreden. Dette gjelder både spillere og ledere – både på og utenfor banen. Ved bestrafning av usportslig, grovt usportslig og svært grov usportslig opptreden anvendes 4 ulike grader av inngripen:

• Handlinger som skal bestraffes progressivt (8.7);

• Handlinger som skal bestraffes med øyeblikkelig utvisning i to minutter (8.8);

• Handlinger som skal bestraffes med diskvalifikasjon (8.9);

• Handlinger som skal bestraffes med diskvalifikasjon og skriftlig rapport (8.10);

Usportslig opptreden som skal bestraffes med progressiv straff

8.7 De handlingene som er angitt under punktene a–f, er eksempler på usportslig opptreden som skal straffes progressivt og begynne med en advarsel (16.1b):

a) protester mot dommeravgjørelser, eller muntlige og ikke-muntlige handlinger som tar sikte på å frembringe en bestemt dommeravgjørelse;

b) trakassering av motspiller eller medspiller med ord eller fakter, eller roping til motspiller for å distrahere;

c) få motstandernes kast utsatt ved ikke å overholde 3-meters avstand, eller forsinke på annen måte;

d) provokasjoner eller overreaksjoner der man prøver å villede dommerne med hensyn til en motspillers handlinger eller overdriver virkningen av en handling for å provosere frem et avbrudd eller en straff motspiller ikke fortjener (se også 8.8g);

e) aktiv blokkering av skudd eller pasning med fot eller legg når denne bevegelsen utvider kroppsflaten; rene refleksbevegelser, f.eks. å samle beina, skal ikke straffes (se også regel 7.8 og 8.8e);

f) gjentatte ganger å betre målfeltet av taktiske grunner;

Usportslig opptreden som skal bestraffes med øyeblikkelig utvisning i to minutter

8.8 Visse former for usportslig opptreden er av en slik natur at de betraktes som grovere og skal føre til øyeblikkelig utvisning i to minutter, uten hen- syn til om spilleren eller laglederen har fått noen advarsel. Dette omfatter:

a) høylytte protester ledsaget av store fakter, eller provoserende opptreden;

b) når dommerne dømmer mot det laget som er i besittelse av ballen og spilleren som har ballen, ikke straks overlater den til motspillerne ved å slippe den eller legge den på gulvet;

c) hindre adgang til en ball som har tatt veien til innbytterommet;

d) når en spiller uhindret, i åpent spill, treffer målvakten i hodet.

e) klart spre eller løfte én eller begge leggene eller føttene med den hensikt å blokkere og/eller sparke en pasning eller skudd; som har en klar innflytelswe på spillsituasjonen (se også regel 7.8 og 8.7e)

f) aktivt hindre utførelsen av et kast for motstanderne ved ikke å respektere tre meters avstand og/eller å begå andre forseelser som hindrer kastet i å bli tatt

g) simuleringer der man prøver å villede dommerne angående aksjoner fra mostanderne med veldig begrenset- eller ingen kontakt med den aktuelle kroppsdelen for å provosere fram et avbrudd eller en straff motspiller ikke fortjener (se også regel 8.7d)

h) en utespiller blokkerer eller fanger et skudd mot mål mens hen bruker målfeltet

IHF Merknad: Kriterier for å treffe målvakten i hodet med ballen:

• Regelen gjelder kun i åpent spill-situasjoner, det vil si når det ikke er en forsvarer mellom skytteren og målvakten
• Hodet må være første kontaktpunkt for ballen. Regelen gjelder ikke hvis ballen treffer hodet etter å ha vært i kontakt med noen annen av målvaktens kroppsdeler tidligere.
• Regelen gjelder ikke hvis målvakten klart beveger hodet i retning av ballen
• Hvis målvakten forsøker å villede dommerne for å framprovosere en bestrafning (for eksempel etter at ballen har truffet i brystet), skal målvakten bestraffes i henhold til Regel 8.8g.

NHF Kommentar: Gjelder for alle klasser fra og med J/G13 år og eldre. 

Grovt usportslig opptreden som skal bestraffes med diskvalifisering

8.9 Enkelte former for usportslig opptreden er så alvorlige at de skal bestraffes med diskvalifikasjon. Følgende er eksempler på slik opptreden:

a) kaste eller slå ballen vekk på en demonstrativ måte etter en dommeravgjørelse;

b) hvis en målvakt demonstrativt unnlater å prøve å redde et 7m-kast;

c) med fullt overlegg kaste ballen på en motspiller under en stopp i spillet; hvis dette gjøres med stor kraft og på svært kort avstand, skal det med større rett betraktes som «særlig farlig handling» etter 8.6 ovenfor;

d) når et 7m-kast treffer målvaktens hode, uten at målvakten har beveget hodet i ballens retning;

e) når et frikast treffer en forsvarer i hodet under utførelsen av et frikast etter sluttsignalet etter regel 2.4, uten at forsvareren har beveget hodet i ballens retning;

f) en hevnaksjon etter at det er begått et regelbrudd mot en selv.

IHF Kommentar: Ved 7m-kast og frikast er kasteren ansvarlig for ikke å utsette målvakt eller forsvarer for fare.

Diskvalifikasjon som skyldes svært grov usportslig opptreden (som også skal rapporteres skriftlig)

8.10 Hvis dommerne klassifiserer en handling som svært grov usportslig opptreden, benyttes følgende bestemmelser.
I følgende regelbrudd (a – b), som et eksempel, må dommerne etter kampslutt sende en skriftlig rapport til den myndighet kampen sorterer under.

a) fornærmelig eller truende oppførsel overfor en annen, f.eks. dommer, tidtaker/sekretær, delegat, lagleder, spiller, tilskuer; oppførselen kan være muntlig eller ikke-muntlig (f.eks. ansiktsuttrykk, fakter, kroppsspråk eller kroppskontakt);

NHF kommentar: Herunder gjelder diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

b) (I) at en lagleder blander seg i spillet, på spillebanen eller fra innbytterommet, eller (II) en spiller ødelegger en klar målsjanse, enten ved ulovlig inntreden på spillebanen (regel 4.6) eller fra innbytterommet;

Diskvalifikasjon og 7m-kast grunnet spesiell usportslig opptreden eller irregulær opptreden innenfor kampens siste 30 sekunder

8.11

I følgende tilfeller på regelbrudd (a, b), skal 7m-kast tildeles motstanderen.

a) Hvis det er i kampens siste 30 sekunder og ballen er ute av spill og en spiller eller lagleder hindrer eller forsinker et kast for motstanderne for at de ikke skal få skutt på mål eller oppnå en klar målsjanse, skal spilleren eller laglederen diskvalifiseres og 7m-kast tildeles motstanderen. Dette gjelder enhver innblanding (f.eks. med bare begrenset fysisk handling, innblanding i utførelsen av et avkast, oppfanging av pasning, innblanding i mottak av ballen, ikke frigir ballen);

b) Hvis det er i kampens siste 30 sekunder og ballen er i spill, og motstanderen;

- Gjennom en handling av en spiller som omhandler regel 8.5 eller 8.6, i tillegg til regel 8.9 og regel 8.10a eller 8.10b (II).
- Gjennom en handling av en lagleder som omhandler regel 8.10a eller 8.10b (I).

Forhindrer laget som har ballbesittelse fra å skyte på mål eller oppnå en klar målsjanse, skal spilleren eller laglederen diskvalifiseres i samsvar med reglene og laget med ballbesittelse tildeles 7m-kast.

Dersom spilleren som ble forhindret eller en annen spiller på laget, scorer mål før spillet er avbrutt, skal det ikke tildeles 7m-kast.

IHF Merknad: I tilfeller med brudd på regel 8.6 og/eller 8.10 må dommerne sende en skriftlig rapport.

9.1 Mål er gjort når hele ballen helt har passert mållinjen (se figur 4), dersom ikke kasteren, en medspiller eller en av lagets ledere har begått regelbrudd før eller under kastet. Måldommeren godkjenner målet ved å blåse to korte støt i sin fløyte og vise dommertegn nr. 12.

Det skal dømmes mål hvis ballen går i mål, selv om en forsvarsspiller har prøvd å hindre dette ved å begå regelbrudd.

Det skal ikke dømmes mål hvis dommerne, tidtakeren eller delegaten har avbrutt spillet før hele ballen har passert mållinjen.

Det skal dømmes mål til motspillerne hvis en spiller kaster ballen i eget mål, unntatt når en målvakt utfører utkast (12.2, 2. avsnitt).

IHF Kommentar: Det skal dømmes mål hvis noen/noe som ikke har med spillet å gjøre (tilskuer e.l.) hindrer ballen i å gå i mål; dette under forutsetning av at dommerne er sikre på at ballen ellers ville gått i mål.

9.2 Når dommerne har dømt mål og gitt signal for avkast, kan målet ikke lenger annulleres. (Se imidlertid regel 2.9, kommentar).

Kommer sluttsignal etter at mål er gjort, men før det er tatt avkast, skal dommerne tydelig godkjenne målet, men uten at avkastet blir tatt.

IHF Kommentar: Et mål skal angis på måltavlen så snart dommerne har godkjent det.

9.3 Det laget som har oppnådd flere mål enn det andre, har vunnet kampen. Har begge lag oppnådd like mange mål, eller det ikke er oppnådd noen mål, er kampen uavgjort (2.2).

10.1 Ved kampstart tas avkast av det laget som vant loddtrekningen og valgte ballen. Motstanderne har da rett til å velge banehalvdel. Hvis det laget som vinner loddtrekningen, velger banehalvdel, skal motstanderne starte med avkast.

Foran 2. omgang skal lagene skifte side. 2. omgang starter med avkast til det laget som ikke hadde avkast ved kampstart.

Ny loddtrekning foretas foran hvert sett av ekstraomganger, og alt som er sagt under regel 10.1, gjelder også ekstraomganger).

10.2 Når mål er gjort, skal det laget som har fått målet mot seg, ta avkast (se imidlertid 9.2, 2. avsnitt).

10.3 Følgende to alternativer kan benyttes:

a) Avkast fra midtlinjen

Avkastet kan utføres i hvilken som helst retning fra midtlinjen (med en toleranse på 1,5 meter til hver side fra banens midtpunkt). Dommeren gir fløytesignal for avkastet som deretter må være utført i løpet av 3 sekunder (13.1a og 15.7, 3. avsnitt). Spilleren som tar avkastet må stå med minst én fot på midtlinjen, og den andre på eller bak midtlinjen (15.6) til ballen har forlatt hånden (13.1a og 15.7, 3. avsnitt) (se dessuten fortolkning nr. 5).

Medspillerne har ikke anledning til å krysse midtlinjen før dommeren har gitt fløytesignal for avkastet (15.6).

b) Avkast fra avkastfeltet - Gjelder kun eliteserie, 1. divisjon, 2. divisjon og NM senior/junior.

• Avkastet kan tas i alle retninger fra avkastfeltet. Det gjøres etter et fløytesignal og må utføres innen tre sekunder (13.1a, 15.7, 3. avsnitt)
• Fløytesignalet kan gis når ballen er innenfor avkastfeltet og kasteren har minst en hel fot i avkastfeltet (15.6)
• Kasteren har ikke lov til å krysse avkastfelt-linjen med noen kroppsdel før avkastet er utført (13.1a, 15.7, 3. avsnitt)
• Kasteren har lov til fritt å bevege seg innenfor avkastfeltet, men han har ikke lov til å sprette ballen etter fløytesignalet (13.1a, 15.7, 3. avsnitt)
• Utførelsen kan bli gjort løpende. Det er ikke lov til å hoppe under utførelsen av avkastet (13-1a, 15.7, 3. avsnitt)
• Avkastet er utført når ballen er kastet til en medspiller inne i avkastfeltet og den er blitt berørt eller kontrollert av denne.
• Det er ikke tillat for kasterens medspillere å krysse midtlinjen før fløytesignalet, med mindre de er inne i avkastfeltet.
• Spillerne på det forsvarende laget må være utenfor avkastfeltet og har ikke lov til å berøre ballen eller motspillerne inne i avkastfeltet før kastet er utført (15.4, 8.7c og 8.8f). De har lov til å være umiddelbart utenfor avkastområdet.

NHF Kommentar: Øvrige nasjonale konkurranser uansett nivå spilles etter spilleregel 10:3a, se figur 1a – avkastet skal tas fra banenes midtpunkt (med en toleranse på 1.5 meter til hver side)

10.4 Ved starten på hver omgang (og eventuelle ekstraomganger) må alle spillerne befinne seg på sin egen banehalvdel, eller inne i avkastfeltet, hvis det benyttes. Men ved avkast etter et mål, kan kasterens motspillere oppholde seg på begge banehalvdeler.

Hvis avkastet tas fra midtlinjen (10.3a) må motstanderne være minst 3 meter unna kasteren (15.4, 15.9, 8.7c og 8.8f).

Hvis avkastet tas fra avkastfeltet (10.3b) må motstanderne være utenfor feltet med hele kroppen (15.4, 15.9, 8.7c og 8.8f).

11.1 Innkast dømmes når ballen helt har passert sidelinjen eller når den har passert kortlinjen, over eller til side for mål, og sist ble berørt av en utespiller fra det forsvarende lag.

Innkast dømmes også når ballen har truffet taket eller nedheng over spillebanen.

11.2 Innkast utføres uten forutgående fløytesignal (se imidlertid 15.5b) og av det laget som ikke sist berørte ballen før den passerte sidelinjen eller kortlinjen over eller til side for mål – eller traff taket eller nedheng over spillebanen.

11.3 Innkast utføres fra det stedet der ballen passerte sidelinjen, eller ved enden av sidelinjen på den siden av mål der ballen passerte kortlinjen over eller til side for mål. For innkast etter at ballen har truffet taket el- ler nedheng over spillebanen gjelder regelen om at innkastet skal tas nærmest mulig berøringspunktet.

11.4 Kasteren skal stå med én fot på sidelinjen (15.6) og forbli i korrekt posisjon til ballen har forlatt hånden.(15.7 2.og 3. avsnitt, 13.1a). For den andre fotens plassering er det ingen begrensninger.

11.5 Ved innkast må motspillerne ikke være nærmere kasteren enn 3 meter (15.4, 15.9, 8.7c og 8.8f).

De kan imidlertid plassere seg inntil målfeltlinjen selv om avstanden blir mindre enn 3 meter.

12.1 Det skal dømmes utkast når:

(I) en motspiller trår inn i målfeltet og bryter regel 6.2a;
(II) målvakten har kontroll over ballen i målfeltet eller den ligger stille i målfeltet (6.4–5);
(III) en motspiller berører en ball som ruller på gulvet i målfeltet (6.5, 1. avsnitt) eller;
(IV) ballen har passert kortlinjen etter sist å ha vært berørt av målvakten eller en av angripende lags spillere.

Ballen er ikke i spill i noen av disse tilfellene, og spillet settes i gang igjen med utkast (13.3) hvis det blir begått et regelbrudd av målvak- tens lag etter at det er dømt utkast, men før ballen er satt i spill igjen.

12.2 Utkastet foretas av målvakten uten signal fra dommeren (se imidlertid 15.5b), fra målfeltet og ut over målfeltlinjen.

Dersom laget som skal utføre utkastet spiller uten målvakt, må en målvakt erstatte en utespiller (regel 4.4). Dommerne avgjør om en time-out er nødvendig (regel 2.8, 2. avsnitt og fortolkning 2).

Utkastet er utført når ballen helt har passert målfeltlinjen etter at mål- vakten har kastet den.

Det er tillatt for spillerne på det motsatte lag å stå helt inntil målfeltlinjen, men de må ikke berøre ballen før den helt har passert denne linjen (15.4, 15.9, 8.7c og 8.8f).

13.1 Dommerne skal i prinsippet stoppe kampen og sette den i gang igjen med frikast til motstanderne når:

a) det laget som har ballen begår et regelbrudd som skal føre til tap av ballbesittelse (se 4.2–3, 4.5–6, 5.6–10, 6.5 1.avsnitt, 6.7b, 7.2–4, 7.7–8, 7.10, 7.11–12, 8.2-10, 10.3, 11.4, 13.7, 14.4–7, 15.7, 1. avsnitt og 15.8).

b) det ene laget begår et regelbrudd som fører til at motstanderne mister kontrollen over ballen (se 4.2–3, 4.5–6, 5.5, 6.2b, 6.7b, 7.8, 8.2-10).

13.2 Dommerne bør søke kontinuitet i spillet og unngå forhastede avbrytelser i spillet for å gi frikast.

Med det menes at det i forbindelse med 13.1a ikke skal dømmes frikast hvis forsvarende lag overtar ballkontroll rett etter at det angripen- de lag har begått et regelbrudd.

Og i forbindelse med 13.1b: Dommerne skal ikke gripe inn før eller når det er klart at det angripende lag har mistet ballkontrollen, eller at de på grunn av forsvarende lags regelbrudd ikke kan fortsette angrepet.

Om en spiller skal ha personlig straff på grunn av et regelbrudd, kan dommerne velge å stoppe kampen øyeblikkelig med mindre dette fører til en fordel for det laget som begikk feilen. Hvis ikke skal spillet fortsette til den eksisterende situasjon er avklart.

Regel 13.2 kommer ikke til anvendelse ved brudd på 4.2–3 eller 4.5–6, hvor spillet skal stoppes umiddelbart, normalt ved inngripen fra tidtakerens side.

13.3 Hvis et regelbrudd som normalt ville ført til frikast etter regel 13.1a-b, finner sted uten at ballen er i spill, skal spillet gjenopptas med det kastet som svarer til årsaken til at spillet ble avbrutt (se regel 8.11a, egne instrukser for kampens siste 30 sekunder og for bruk av elektronisk lagstime-out).

13.4 I tillegg til de situasjonene som er beskrevet i 13.1a-b, blir frikast også benyttet for å sette ballen i spill igjen i spesielle situasjoner der spillet er blitt avbrutt (dvs. mens ballen er i spill), selv om det ikke er skjedd noe regelbrudd:

a) hvis ett av lagene har ballkontroll ved spilletidsavbruddet, skal dette laget fortsette med ballen når spillet settes i gang igjen;

b) hvis ingen av lagene har ballkontroll ved spilletidsavbruddet, skal det laget som sist hadde ballkontroll, fortsette med ballen når spillet settes i gang igjen;

13.5 Blir et lag avblåst for frikast, skal den spilleren som eventuelt har ballen i det øyeblikk laget blir avblåst, straks slippe eller legge ballen ned på gulvet slik at den kan settes i spill (8.8b).

Frikastutførelse

13.6 Frikastet tas normalt uten fløytesignal fra dommeren (se imidlertid 15.5b) og i prinsippet fra stedet hvor forseelsen ble begått. Følgende er unntak fra dette prinsippet:

I de situasjoner som er beskrevet i 13.4a-b utføres frikastet etter dommerens signal i prinsippet der ballen befant seg på tidspunktet for avbrytelsen.

Hvis dommer eller delegat stopper kampen på grunn av en forseelse av en spiller eller leder på det forsvarende lag, og dette fører til tilsnakk eller personlig straff, skal frikastet tas fra det stedet hvor ballen befant seg da spillet le avbrutt, hvis dette er mer fordelaktig for angripende lag.

Det samme unntaket som i forrige avsnitt gjelder tilfeller der tidtaker stopper spillet på grunn av brudd på regel 4.2–3 eller 4.5–6.

Som angitt i regel 7.11 skal frikast som idømmes for passivt spill, tas fra det stedet hvor ballen befant seg da spillet ble avbrutt.

Til tross for de grunnleggende prinsippene og den håndteringen som
er nevnt i de foregående avsnitt, kan et frikast aldri tas inne i målfeltet til det laget som skal ta frikastet, og heller ikke mellom målfeltlinjen og frikastlinjen til motstanderne.

I alle tilfeller hvor reglene ellers skulle tilsi en slik plassering, skal frikastet tas rett utenfor målfeltlinjen eller frikastlinjen.

IHF Kommentar: Hvis det riktige stedet for utførelse av frikastet er ved frikastlinjen til det forsvarende lag, skal frikastet utføres nøyaktig der forseelsen skjedde. Men jo lenger unna forsvarende lags frikastlinje forseelsen ble begått, desto større er toleransen for at frikastet kan tas et kort stykke derfra. Denne marginen øker gradvis inntil tre meter i tilfeller der et frikast tas umiddelbart utenfor det kastende lags egen målfeltlinje.

En slik toleranse gis ikke ved forseelser mot regel 13.5 hvis denne forseelsen er bestraffet i overensstemmelse med regel 8.8b. I slike tilfeller skal utførelsen alltid foregå fra det stedet hvor forseelsen fant sted.

13.7 Spillere på det laget som skal ta frikastet, må ikke berøre eller overskride motstandernes frikastlinje før frikastet er tatt. Se for øvrig den særlige begrensningen under regel 2.5.

Før frikastet tas skal dommerne korrigere plasseringene hvis spillere på det angripende lag er på eller innenfor frikastlinjen og har innflytelse på spillet (15.3, 15.6). I så fall skal frikastet tas etter fløytesignal (15.5b). Det samme gjelder (regel 15.7, 2. avsnitt) dersom spillere fra det angripende lag berører eller passerer frikastlinjen under utførelse av frikastet (før ballen har forlatt kasterens hånd), med mindre frikastet ble satt i gang med et fløytesignal.

I de tilfeller hvor frikastet tas etter fløytesignal og spillere fra det angripende lag berører eller trår over motstandernes frikastlinje før ballen har forlatt kasterens hånd, skal det dømmes frikast til det forsvarende lag (15.7, 3. avsnitt; 13.1a).

13.8 Under utførelsen av et frikast må motspillerne forbli minst tre meter unna kasteren. Det er imidlertid tillatt å stå rett utenfor egen målfeltlinje når frikastet tas ved egen frikastlinje. Forseelser mot frikastutførelsen bestraffes i henhold til regel 15.9, 8.7c og 8.8f.

7m-kast

14.1 Det skal dømmes 7m-kast når:

a) en klar målsjanse ødelegges ved regelbrudd av motstanderne, også av en leder, hvor som helst på banen;

b) det lyder et uberettiget fløytesignal ved en klar målsjanse;

c) en klar målsjanse hindres av en som ikke deltar i spillet, for eksempel en tilskuer som entrer banen eller stopper spillet med et fløytesignal, (unntatt når 9.1, kommentarer, kommer til anvendelse).

d) Det skjer et brudd på regel 8.11a eller 8.11b (se likevel 8.11 siste avsnitt)

7m-kast dømmes også i de tilfeller hvor en klar målsjanse hindres av ytre omstendigheter som for eksempel at lyset i hallen plutselig forsvinner under en opplagt målsjanse

Definisjon av en klar målsjanse er beskrevet i fortolkning nr. 6.

14.2 Hvis spilleren på det angripende laget beholder full ball- og kroppskontroll til tross for situasjoner beskrevet i regel 14.1a, er det ingen grunn til å dømme 7m-kast, selv om hen ikke utnytter den opplagte målsjansen.

Når det foreligger en situasjon som burde medføre 7m-kast, bør dommerne alltid vente med å gripe inn til de klart kan avgjøre om 7m-kast er berettiget og nødvendig. Hvis en angrepsspiller klarer å score mål til tross for en ulovlig inngripen fra forsvarsspillernes side, er det ingen grunn til å dømme 7m-kast. Og omvendt, hvis det viser seg at spilleren virkelig har mistet kontrollen over ball eller kropp på grunn av forseelsen slik at en opplagt målsjanse ikke lenger foreligger, skal det dømmes 7m-kast.

Regel 14.2 gjelder ikke i tilfeller om brudd på reglene 4.2-3 eller 4.5- 6, når spillet må avbrytes umiddelbart etter et signal fra tidtakeren, delegaten eller dommerne.

14.3 Hvis det dømmes 7m-kast, skal dommerne bare gi time-out hvis spillet tydelig forsinkes, for eksempel ved målvaktsbytte eller bytte av kaster, og når en time-out-avgjørelse faller under de prinsippene og kriteriene som er omtalt i fortolkning nr. 2.

Utførelsen av 7m-kast

14.4 7m-kast skal utføres som skudd på mål innen tre sekunder etter signal fra dommeren (15.7, 3. avsnitt; 13.1a).

14.5 Den spilleren som utfører 7m-kastet, skal stå bak 7m-linjen, men ikke mer enn 1 m bak linjen(15.1, 15.6). Etter dommerens signal må kasteren ikke berøre eller overskride 7m-linjen før ballen har forlatt hånden (15.7, 3. avsnitt; 13.1a).

14.6 Etter at 7m-kastet er utført, kan ballen først spilles igjen av kasteren eller hens medspillere når den har berørt motspiller, målstolper eller tverrligger (15.7, 3. avsnitt; 13.1a).

14.7 Under utførelsen av 7m-kast skal kasterens medspillere plassere seg utenfor frikastlinjen og bli der til ballen har forlatt kasterens hånd (15.3, 15.6). Hvis de ikke gjør det, skal det dømmes frikast mot det laget som tar 7m-kastet (15.7, 3. avsnitt, 13.1a).

14.8 Ved utførelsen av 7m-kast skal forsvarende lags spillere befinne seg minst 3 meter fra 7m-linjen og utenfor frikastlinjen til ballen har forlatt kasterens hånd. Gjør de ikke det, skal 7m-kastet tas om igjen hvis det ikke fører til mål, men det idømmes ikke noen personlig straff.

14.9 Med mindre 7m-kastet resulterer i mål, skal det tas om igjen hvis målvakten overskrider begrensningslinjen, 4m-linjen, (1.7 og 5.11) før ballen har forlatt kasterens hånd. Dette skal imidlertid ikke føre til personlig straff for målvakten.

14.10 Det er ikke anledning til å bytte målvakt når den spilleren som skal utføre 7m-kastet, står på riktig sted med ballen i hånden, klar til å utføre kastet. Forsøk på å bytte i en slik situasjon skal bestraffes som usportslig opptreden (8.7c, 16.1b og 16.3d).

Kasteren

15.1 Før kastet utføres, skal kasteren innta riktig plassering som foreskrevet for kastet. Kasteren skal ha ballen i hånden (15.6)

Under utførelsen av kastet, bortsett fra ved utkast (se 12.2) og ved avkast med bruk av avkastfelt (10.3b), skal minst en del av den samme foten være i konstant berøring med gulvet til ballen har forlatt kasterens hånd. Den andre foten kan løftes og settes ned igjen flere ganger (Se også 7.6). Kasteren må forbli i riktig posisjon til kastet er tatt (15.7, 2. og 3. avsnitt).

IHF-Merknad: Før utførelsen av et kast (med unntak av utkastet) må kasteren være i en stående posisjon. Det betyr at ingen andre kroppsdeler enn føttene har lov til å være i kontakt med gulvet.

15.2 Et kast betraktes som utført når ballen har forlatt kasterens hånd (se imidlertid 12.2). Kasteren må ikke berøre ballen på nytt før den har berørt en annen spiller eller målstengene (15.7 og 15.8). Se også ytterligere begrensninger under 14.6.

Det kan lages mål direkte på alle kast, unntatt om en målvakt som har hatt ballen under kontroll i eget målfelt mister ballen i eget mål.

Kasterens medspillere

15.3 Kasterens medspillere må ta oppstilling som beskrevet for kastet (15.6). Spillerne må forbli i korrekte posisjoner til ballen har forlatt kasterens hånd, unntatt som beskrevet i 10.3, 2. avsnitt.

Ballen må ikke berøres av eller gis til en medspiller under utførelsen av kastet (15.7, 2. og 3. avsnitt).

Kasterens motspillere

15.4 Kasterens motspillere skal ta oppstilling som beskrevet for kastet og forbli i korrekte posisjoner til ballen har forlatt kasterens hånd (15.9).

Motspillernes feilaktige plassering ved avkast (10.3b), innkast eller frikast skal ikke korrigeres dersom plasseringen ikke hindrer en umiddelbar utførelse av kastet og ikke medfører noen ulempe for det laget som skal ta kastet. Oppstår det en slik ulempe, skal plasseringen korrigeres.

Fløytesignal ved gjenopptakelse av spillet

15.5 Dommeren skal alltid gi fløytesignal for å sette kampen i gang igjen:

a) ved avkast (10.3) og 7m-kast (14.4);

b) ved innkast, utkast og frikast når:

• kampen skal settes i gang igjen etter time-out;
• kampen skal settes i gang igjen med frikast etter regel 13.4;
• når utførelsen av kastet forsinkes;
• etter en korreksjon av spillerposisjoner;
• etter en muntlig henstilling eller advarsel.

Dommerne kan etter eget skjønn og for å unngå en mulig misforståel- se, når som helst bruke signal for å sette i gang spillet.

I prinsippet skal ikke dommerne fløyte for gjenopptakelse av spillet før spillerne har inntatt sine reglementerte posisjoner som beskrevet i 15.1, 15.3 og 15.4. (Se imidlertid 13.7, 2. avsnitt og 15.4, 2. avsnitt). Hvis dommerne har blåst for utførelse av et kast selv om spillere er feilaktig plassert, har disse spillerne full rett til gripe inn i spillet.

Etter fløytesignalet skal kasteren spille ballen innen 3 sekunder.

Bestrafning

15.6 Regelbrudd begått av kasteren eller kasterens medspillere før utførelsen av et kast, for eksempel i form av feil plassering eller at en medspiller berører ballen, skal føre til korreksjon. (Se imidlertid 13.7, 2. avsnitt).

15.7 Konsekvensene av regelbrudd gjort av kasteren eller kasterens medspillere (15.1–3) under utførelsen av et kast avhenger av om kastet tas etter et fløytesignal eller ikke.

I prinsippet skal alle feil i forbindelse med et kast som ikke er tatt etter et fløytesignal korrigeres, og kastet skal gjentas etter fløytesignal.
Imidlertid skal fordelstanken etter regel 13.2 benyttes her. Hvis kasterens lag mister kontrollen over ballen umiddelbart etter et feil utført kast, betraktes kastet som tatt, og spillet fortsetter.

I prinsippet skal alle ulovlige handlinger som begås når kast settes i gang igjen med fløytesignal, forårsake frikast til motstander. Dette gjelder f.eks. hvis kasteren hopper under utførelse av kastet, holder ballen lenger enn 3 sekunder eller beveger seg vekk fra den korrekte posisjonen før ballen har forlatt hånden. Dette gjelder også hvis med- spillerne inntar ukorrekte posisjoner etter fløytesignalet, men før ballen har forlatt kasterens hånd (se 10.3, 2. avsnitt). I slike tilfeller betraktes det idømte kastet som misbrukt og motstanderne idømmes i stedet et frikast (13.1a) fra det stedet hvor ulovligheten ble begått (se imidlertid regel 2.6). I samsvar med fordelsregelen i 13.2, gjelder det også her at spillet fortsetter hvis kasterens lag mister kontrollen over ballen før dommerne har rukket å blåse.

15.8 Prinsipielt skal alle regelbrudd som følger direkte etter, men er forbundet med utførelsen av et kast, straffes. Dette gjelder brudd på 15.2, 2. avsnitt, dvs. at kasteren berører ballen igjen før den har berørt en annen spiller eller målstengene. Det kan være at hen dribler eller griper ballen igjen etter at den har vært i luften eller er lagt på gulvet. Dette straffes med et frikast (13.1a) til motstanderne. Som i 15.7, 3 avsnitt er det anledning til å gi fordel.

15.9 Med unntak av de tilfellene som er beskrevet i 14.8, 14.9, 15.4, 2. avsnitt og 15.5, 3. avsnitt, skal forsvarsspillere bestraffes når de forsinker utførelsen av et kast for angripende lag, for eksempel ved ikke straks å innta en korrekt posisjon eller ved å forlate en korrekt posisjon før kastet er tatt. Dette gjelder enten det skjer før eller under utførelsen av kastet (før ballen har forlatt kasterens hånd).

Det gjelder også enten frikastet tas med fløytesignal eller ikke. Regel 8.7c og 8.8f gjelder, sammen med regel 16.1b og 16.3d.

Et kast som forstyrres negativt av en forsvarers inngrep, skal i prinsip- pet tas om igjen.

Advarsel

16.1 Advarsel kan gis ved:

a) regelbrudd som skal bestraffes progressivt (8.3; men jevnfør 16.3b og16.6d));

b) usportslig opptreden som skal bestraffes progressivt (8.7);

IHF Kommentar: En og samme spiller bør ikke gis mer enn én advarsel og det enkelte lag ikke mer enn tre advarsler i alt. Etter dette skal bestrafningen minst være en 2-min. utvisning.

En tidligere utvist spiller bør ikke gis advarsel.

Lederne på et lag bør ikke samlet gis mer enn én advarsel.

16.2 Advarsel gis ved å vise den feilende spiller eller leder samt tidtaker/ sekretær det gule kortet. (dommertegn nr. 13).

Utvisning

16.3 Utvisning (to minutter) skal gis:

a) ved feil innbytte, hvis en overtallig spiller betrer spillebanen eller om en spiller griper inn i spillet fra innbytterommet (4.5–6); merk imidlertid regel 8.10b (II);

b) for regelbrudd som etter 8.3, hvis spilleren og/eller laget allerede har fått det maksimale antall advarsler (se 16.1, kommentar);

c) for regelbrudd som etter 8.4;

d) for usportslig opptreden av en spiller som etter 8.7, hvis spilleren og/eller laget allerede har fått det maksimale antall advarsler;

e) for usportslig opptreden av en lagleder som etter 8.7, hvis en av lagets ledere allerede har fått en advarsel);

f) for usportslig opptreden av en spiller eller lagleder som under 8.8; se også 4.6;

g) som konsekvens av en diskvalifikasjon av en spiller eller lagleder (16.8, 2. avsnitt; se imidlertid 16.11b);

h) ved usportslig opptreden av en spiller før kampen er satt i gang igjen, men etter at hen akkurat er blitt tildelt en 2 minutters utvisning (16.9a).

IHF Kommentar: Det er ikke anledning til å gi lederne på et lag mer enn én 2 minutters utvisning totalt.

Når en leder får en 2 minutters utvisning etter 16.3d–e, får lederen lov til å
forbli i innbytterommet og utføre sine oppgaver. Imidlertid skal antall spillere på spillebanen skal reduseres med én i 2 minutter.

16.4 Etter å ha gitt time-out skal dommeren tydelig vise dommertegn nr. 14 (oppstrakt arm med to synlige fingre i V-form) for gjeldende spiller/leder og tydelig tilkjennegi overfor tidtaker/sekretær hvem som er utvist.

16.5 Utvisningen gjelder alltid for en spilletid på 2 minutter, tredje gangs utvisning av samme spiller fører dessuten til diskvalifikasjon (16.6d).

Den utviste spilleren har ikke lov til å delta i spillet i utvisningstiden, og laget har ikke lov til å erstatte ham på banen. Utvisningstiden begynner når dommeren gir fløytesignal for gjenopp- takelse av spillet.

Er spillerens utvisningstid ikke utløpt ved avslutning av første omgang, løper utvisningstiden videre fra begynnelsen av andre omgang. Det samme gjelder ved overgang fra normal spilletid til ekstraomganger og under ekstraomganger. Er tiden for en tildelt utvisning ikke utløpt ved slutten av siste ekstraomgang, betyr det at spilleren ikke har lov til å delta i en eventuell 7m-konkurranse som beskrevet i 2.2, kommentar.

Diskvalifikasjon

16.6 Diskvalifikasjon skal dømmes:

a) for regelbrudd etter 8.5 og 8.6;

b) for grovt usportslig opptreden etter 8.9 og svært grov usportslig opptreden etter 8.10, av en spiller eller lagleder, på eller utenfor spillebanen;

c) ved usportslig opptreden fra en av et lags ledere etter 8.7 etter at de allerede tidligere kollektivt har fått advarsel og 2 minutters utvisning etter 16.1b og 16.3d-e;

d) ved tredje gangs utvisning av samme spiller (16.5);

e) ved grov eller gjentatt usportslig opptreden under en endelig avgjørelse av en uavgjort kamp ved 7m-konkurranse (2.2, kommentar og 16.10).

16.7 Etter å ha gitt time-out skal dommerne tydelig tilkjennegi diskvalifikasjonen overfor den feilende spilleren/lederen og informere tidtaker/ sekretær hvem som er diskvalifisert ved å vise det røde kortet (dommertegn nr. 13 Se regel 16.8).

16.8 Diskvalifikasjon av spiller eller leder gjelder alltid for resten av spilletiden. Spilleren eller lederen skal straks forlate spillebanen og innbytterommet. Etter å ha forlatt innbytterommet har den diskvalifiserte ikke lov til å ha noen form for kontakt med laget.

Ved diskvalifikasjon av en spiller eller leder på eller utenfor banen, reduseres lagets antall spillere på spillebanen med én i en 2 minutters utvisning. Dette betyr at antall spillere på banen reduseres med én (16.3f). Reduksjonen av antall spillere vil imidlertid vare i 4 minutter hvis en spiller er diskvalifisert under omstendigheter som er beskrevet i regel 16.9b-d.

En diskvalifikasjon reduserer antallet spillere eller ledere som laget kan benytte, (unntatt som i 16.11b). Når utvisningstiden er omme, er det imidlertid tillatt å spille med samme antall spillere på banen som før diskvalifikasjonen.

Diskvalifikasjoner som tildeles iht. reglene 8.6 og 8.10a-b skal rapporteres skriftlig til den myndighet kampen sorterer under, som kan gjennomføre videre tiltak. I slike tilfeller skal «ansvarlige lagledere» og delegaten (se fortolkning nr. 7) informeres straks etter beslutningen er tatt.

Når dommer idømmer diskvalifikasjon med skriftlig rapport, skal dommer etter at å ha vist rødt kort, gi den feilende spiller / leder blått kort for å informere impliserte parter at skriftlig rapport følger. 

Mer enn én forseelse i samme situasjon

16.9 Dersom en spiller eller en leder gjør seg skyldig i mer enn én regelstridig forseelse på én gang eller i tett rekkefølge, før spilletiden er satt i gang igjen, og disse forseelsene krever ulik bestrafning, skal i prinsippet bare den strengeste straffen idømmes.

Det er imidlertid følgende spesielle situasjoner hvor laget i alle tilfeller lir redusert med én spiller på spillebanen i 4 minutter:

a) dersom en spiller som akkurat har fått en utvisning begår en usportslig handling før spilletiden er satt i gang igjen, skal spilleren gis enda en utvisning (16.3g); hvis den ekstra utvisningen blir spillerens tredje utvisning, skal spilleren diskvalifiseres;

b) dersom en spiller som akkurat er tildelt en diskvalifikasjon (direkte eller på grunn av en tredje utvisning), opptrer usportslig før spilletiden er satt i gang igjen, skal laget gis ytterligere bestrafning slik at reduksjonen varer i 4 minutter (16.8, 2. avsnitt);

c) dersom en spiller som akkurat har fått en utvisning, begår en grov eller svært grov usportslig handling før spilletiden er satt i gang igjen, skal spilleren diskvalifiseres (16.6c); og laget blir redusert i 4 minutter (16.8, 2. avsnitt);

d) dersom en spiller som akkurat er tildelt en diskvalifikasjon (direkte eller på grunn av hens tredje utvisning), begår en grov eller svært grov usportslig handling før spilletiden er satt i gang igjen, skal laget gis ytterligere bestrafning slik at reduksjonen varer i 4 minutter (16.8, 2. avsnitt).

Forseelser i spilletiden

16.10 De situasjoner som er omtalt i 16.1, 16.3 og 16.6, omfatter forseelser begått i spilletiden. Alle halvtidspauser, time-out og ekstraomganger hører med i begrepet «spilletiden». I alle andre tilfeller der en kamp skal avgjøres (f.eks. 7m-kast), gjelder bare regel 16.6. Slik vil enhver form for grov eller gjentatt usportslig opptreden føre til at vedkommende spiller diskvalifiseres fra ytterligere deltakelse i kampen (se regel 2.2, kommentar).

Forseelser utenfor spilletiden

16.11 Usportslig opptreden, grov usportslig opptreden eller en svært grov usportslig opptreden (se regel 8.6–10) fra spiller eller leder begått der kampen spilles, men utenfor spilletiden, skal bestraffes slik:

Før kampen:

a) det skal gis advarsel ved usportslig opptreden etter regel 8.7–8;

b) det skal gis diskvalifikasjon av den skyldige spiller eller lagleder ved opptreden som kommer inn under regel 8.6 og 8.10a, men laget kan likevel starte kampen med 14 spillere og fire ledere; regel 16.8, 2. avsnitt gjelder bare forseelser i spilletiden, og diskvalifikasjonen fører derfor ikke til noen 2 minutters utvisning.

Slike bestrafninger for forseelser før kampen, kan bli gjort gjeldende under kampen, fra det øyeblikk en skyldig person blir gjenkjent som deltaker i kampen – noe som kanskje ikke var mulig da hendelsen fant sted.

Etter kampen:

c) skriftlig rapport

17.1 Kampen ledes av to likeverdige dommere. De assisteres av en tidtaker og en sekretær.

17.2 Dommerne skal følge med i spilleres og lederes fremferd fra de ankommer kampstedet og frem til de forlater det.

17.3 Før kampen skal dommerne kontrollere spillebanen, målene og ballene; de bestemmer hvilke baller som skal benyttes (1 og 3.1)

Dessuten skal dommerne påse at begge lag er møtt i reglementerte drakter. De kontrollerer kamprapporten og spillernes utstyr. De forsikrer seg om at antall spillere og ledere i innbytterommet er innenfor de tillatte rammer, og de forsikrer seg om at de lagansvarlige for hvert lag er til stede, og hvem de er. Enhver uoverensstemmelse skal korrigeres (4.1–2 og 4.7–9).

17.4 Loddtrekning (10.1) foretas av én av dommerne i nærvær av den andre dommeren og den «lagsansvarlige» for hvert lag, eller en annen lagle- der eller spiller (f.eks. lagkapteinen) på vegne av «den lagsansvarlige».

17.5 I prinsippet skal hele kampen ledes av de samme dommerne.

De skal påse at spillereglene overholdes, og de skal straffe alle regelbrudd (se imidlertid 13.2 og 14.2).

Hvis en av dommerne blir ute av stand til å fullføre kampen, skal den andre dommeren fortsette kampen alene.

Merknad: Når det gjelder anvendelsen av avsnitt 1 og 3 i regel 17.5, har IHF, kontinentale og nasjonale forbund rett til å følge avvikende regler innen sine ansvarsområder.

17.6 Hvis begge dommerne gir fløytesignal for regelbrudd og er enige om hvilket lag som skal bestraffes, men har ulik oppfatning av den straffen som skal idømmes, gjelder alltid den strengeste straffen.

17.7 Hvis begge dommerne gir fløytesignal for regelbrudd, eller ballen er havnet utenfor spillebanen og dommerne har ulik oppfatning om hvilket lag som skal fortsette med ballen, skal dommerne gjennom en kort samtale bli enige om en avgjørelse. Hvis de ikke skulle bli enige om en avgjørelse, gjelder banedommerens avgjørelse.

Time-out er obligatorisk. Etter drøftelsen mellom dommerne skal spillet settes i gang igjen med fløytesignal og tydelig dommertegn (2.8d og 15.5).

17.8 Begge dommere er ansvarlige for å holde kontroll med målantallet. De skal dessuten notere advarsler, utvisninger og diskvalifikasjoner.

17.9 Begge dommere er ansvarlige for å holde kontroll med spilletiden. Oppstår det tvil om riktigheten av tidtakingen, tar dommerne en felles beslutning om dette (se også 2.3).

Merknad: Når det gjelder anvendelsen av regel 17.8 og 17.9, har IHF,
kontinentale og nasjonale forbund rett til å følge avvikende regler innen sine respektive ansvarsområder.

17.10 Dommerne er ansvarlige for at kamprapporten er riktig utfylt etter kampen.

Diskvalifikasjoner av det slaget som er beskrevet i regel 8.6 og 8.10, skal begrunnes i kamprapporten.

17.11 Dommernes avgjørelser på bakgrunn av deres situasjonsbedømmel- ser er endelige.

Det kan kun nedlegges protest mot avgjørelser som ikke er etter reglene.

Under kampen er det bare «den lagsansvarlige» som har rett til å henvende seg til dommerne.

17.12 Dommerne har rett til å avbryte en kamp midlertidig eller endelig.

Det skal gjøres alle mulige bestrebelser på å fortsette kampen før man tar en beslutning om å avbryte den for godt.

17.13 Svart drakt er først og fremst forbeholdt dommerne.

17.14 Dommere og delegater kan bruke elektronisk utstyr til intern kommunikasjon. De respektive forbund vedtar regler for bruken av slikt utstyr.

18.1 I prinsippet har tidtakeren hovedansvaret for spilletiden, timeout og utvisningstiden for utviste spillere.

Sekretæren har hovedansvaret for lagenes navnelister, kamprapporten, og for registrering av spillere som kommer til etter at kampen er begynt, samt registrering av spillere som ikke er deltakerberettiget.

Andre oppgaver, så som kontroll av antall spillere og ledere i innbytterommet, og inn- og uttreden av innbyttespillere, betraktes som et felles ansvarsområde.

Om det blir nødvendig, er det bare tidtakeren (og en oppnevnt delegat fra det forbundet som kampen sorterer under) som kan stoppe kampen. Se også fortolkning nr. 7 om egnede arbeidsmåter for inngrep fra tidtakerens og sekretærens side når de skal utføre visse av de ansvarsområdene som er nevnt ovenfor.

18.2 Hvis det ikke finnes noe offisiell veggklokke, må tidtakeren på spørsmål holde «de lagsansvarlige» for begge lag informert om hvor lenge kampen har vart eller hvor lenge det er igjen, spesielt etter timeout.

Dersom den offisielle veggklokken ikke har automatisk sluttsignal, er tidtakeren ansvarlig for å gi sluttsignalet etter hver omgang og ved kampens slutt(se 2.3).

Hvis veggklokken ikke kan angi utvisningstiden (minst tre per lag i NHF-kamper), skal tidtakeren plassere et kort på tidtakerbordet som angir tiden når hver utvisning utløper, sammen med spillerens nummer.