Spilleregler

• Spillerflyt

Aldersbestemt. 
I klassene opp til og med J/G 20 kan det fritt benyttes spillere på 2.laget uten at disse må stå over en 1.lagskamp (§ 21, 4.ledd) Disse spillerne kan også spille på begge lag samme dag. 

Senior
Spillere som har deltatt i kamp for et lag, må stå over en av dette lagets kamper før vedkommende har rett til å delta på et lavere lag. Vedkommende er da spilleberettiget for alle lavere lag. Hvis høyere og lavere lag er satt opp i kamp samme dag, har spilleren rett til å delta på lavere lag uansett tidspunkt for kampen, men spilleren kan ikke elta på begge lag samme dag. 

 Vær spesielt oppmerksom på at regionene og NHF kan operere med annet regelverk ift spillerflyt i regionale sluttspill og NM Beach. 

• Dispensasjon
  
  Dispensajonssøknader (for bruk av overårige) må sendes inn sammen med påmelding (anmerkning i kommentarfeltet). Lag, som deltaker under dispensasjon (D,) kan ikke delta i sluttspillet. Sammensatte lag er tillatt i beachhåndball (anmerkning i kommentarfeltet ved påmelding).

Vær spesielt oppmerksom på at regionene og NHF kan operere med annet regelverk ift dispensasjon i regionale sluttspill og NM Beach.

• Spillertilhørighet
  
  Det er tillatt (§ 11, 5.ledd) for spillere å delta for annen klubb enn den har klubbtilhørighet i, under forutsetning av at klubben, hvor spilleren har sin klubbtilhørighet, har gitt skriftelig samtykke. En godkjenning av klubbene imellom pr e-post, fra leder eller sportslig leder, er godkjent som skritlig samtykke. Denne godkjennigen SKAL legges frem for administrasjonen før første serierunde. 

Regelverk for aldersklassene J/G 6-9 år

Det er tatt utgangspunkt i regelverket til EHF for utøvere under 10 år.

Spillebanen

Dersom det er praktisk mulig på den enkelte bane, skal man benytte minimål på beachhåndballbanen, som skal stå fire meter inn i målområde fra målfeltlinjen. Dersom det ikke er minimål tilgjengelig, spilles det med ordinære mål med nedsunket tverrligger.

Ballstørrelse  

Det skal spilles med streetball.  

Måltavle:

I aldersklassene 6 til 9 år skal det ikke benyttes måltavle.

Kampgjennomføring

• Det skal spilles to omganger à 7 min + shootout som omgang tre i alle kamper.  
  
• De ordinære omgangene skal spilles med 4 utespillere + målvakt i angrep, hvor målvakten MÅ være med som utespiller når laget vinner ball. “Ny” målvakt må komme inn via målområdet, og målvakten som ble med i angrep må løpe ut korteste vei langs innbyttersonen og bytte.  
  
• Forsvarende lag skal ha 4 spillere i forsvar, samt målvakt i mål.  
  
• Spillere skal ikke bytte forsvar/angrep, men spille begge veier. Det oppfordres til hyppige bytter av spillere, og bytter kan kun skje når laget har ballen.  
  
• Det skal ikke spilles med avkast, men utkast fra målvakt. 

Shootout gjennomføres på følgende måte;  

Under shootouten skal alle lagets spillere i aksjon. Dersom laget består av et oddetall antall spillere, må en spiller gjennomføre shootout to ganger.  Under shootouten skal alle lagets spillere i aksjon (=delta i ett forsøk).

• To utespillere på spillebanen og en målvakt i målfeltet.  
• Målvakten kan bevege seg fritt inne i målfeltet.  
• Utespillerne kan bevege seg fritt på spillebanen, og kan stå hvor som helst på spillebanen når shootouten starter.  
• Målvakten har ball og starter shootouten, og shootouten er i gang når målvakten spiller en pasning til en av utespillerne. 
• Målvakten kan ikke forlate målvaktsfeltet.  
• Maks 6 pasninger, inkludert pasningen fra målvakt.  Skudd på mål teller ikke som en pasning.   
  
• Ballen kan være i bakken/sanden TO ganger. Skjer dette, tar en av utespillerne opp ballen og fortsetter shootouten.  
  
• Dersom ballen havner utenfor sidelinjen, er i sanden for tredje gang eller er skutt på mål, er forsøket over.

• I klassene opp til og med 9 år skal det ikke benyttes bestrafning. Dersom en spiller begår et regelbrudd mot en motspiller, eller dersom en spiller eller trener/lagleder opptrer usportslig, skal dommer og trener/lagleder sammen forklare og veilede.
• Ved gjentatte regelbrudd fra en og samme spiller skal dommeren påse at laglederen bytter ut den aktuelle spilleren, og instruerer denne før vedkommende igjen er spilleklar. Fair Play er et veldig viktig prinsipp i beachhåndballen, og det er viktig at dette blir lært utøverne tidlig.
• Ved gjentatte regelbrudd fra en trener/lagleder skal dommeren rapportere dette til ansvarlig instans. 

• Alle spektakulære forsøk som scores mål på skal gis to målpoeng (enhver type piruett, flyver, froske-kast, skyte bak ryggen, 6m-kast, godt oppbygd angrepsspill eller annet spektakulære kast). 
• Det er viktig at dommerne i disse klassene fremhever det kreative spillet og at utøverne får en positiv belønning for å utforske beachhåndballspillet.

Nedsenket tverrligger i klassene J/G 10-11 år

I klassene J/G 10 og 11 SKAL det benyttes nedsenket tverrligger. Det er arrangør sitt ansvar å hente ut / låne tverrligger fra egen hall. Er ikke tverrligger mulig å skaffe til veie, eller har man glemt dette, skal det improviseres en tverrligger med det man har for hånden.

Måltavle i klassene J/G 10-12 år

I klassen J/G 10 år skal det IKKE benyttes måltavle.
I klassen J/G 11 år skal hver region følge praksis som brukes innendørs for 11-årsklassen. Dersom regionen benytter måltavle i J/G 11 år innendørs, skal det også brukes for 11-årsklassen i beachhåndball.
I klassen J/G 12 år SKAL det benyttes måltavle.

Spesialist sin rolle i 10-12 års klassene

I klassene J/G 10-12 år bytter målvakt og spesialist (vestspillere) som i alle andre årsklasser. Målvakt, som setter ballen i motstanders mål med skudd fra eget målfelt, skal belønnes med 2 poeng, som i alle andre klasser. I det spesialisten betrer spillerfeltet, eller målvakten blir med i spillet på spillefeltet, vil denne personens scoringer kun gi 1 poeng. Hensikten med denne regeltilpasningen er å unngå at èn person tar alle skudd og derav blir totalt dominerende. En spesialist vil, i spillefeltet, kunne få 2-poeng, på lik linje med alle andre om han / hun foretar spektakulære scoringer.

Hva gir 2 poeng i de ulik årsklassene?

Fra klassene J/G 16 t.o.m. SR:

Scoring på skudd ifra målvakt i eget målfelt.
Scoring fra spesialist i spillefeltet. 
Scoring etter flyver.
Scoring etter piruett.
Scoring etter 6-meterkast.

Fra klassene J/G 13 t.o.m. 15 år:

Alt overnevnt.
Scoring etter backhand.
Scoring etter skudd mellom beina.

Fra klassene J/G 10 t.o.m. 12 år:

Alt over - minus scoring fra spesialist sitt skudd på spillebanen.
Scoring etter godt oppbygget angrepsspill / kontraspill hvor det er gjort en klar frispilling av medspiller.

Denne regelen må forstås og lese i sammenheng med at vi ønsker å utvikle et lag sitt evne til å spille seg frem til en overtallssituasjon. Alle angrep spilles i overtall 4:3 - dette ønsker vi at spillerne lærer seg å benytte.

Kampgjennomføring for klassene J/G 10 t.o.m. 12 år:

Det spilles to omganger à 7 minutter først, og deretter gjennomføres shootout som en tredje omgang i alle kamper. Under shootouten skal alle lagets spillere i aksjon (= delta i ett forsøk). Dersom laget består av et oddetall antall spillere, må en spiller gjennomføre shootout to ganger.  

Shootout for klassene J/G 10 t.o.m. 12 år gjennomføres på følgende måte;   
- To utespillere på spillebanen og en målvakt i målfeltet.   
- Målvakten kan bevege seg fritt inne i målfeltet.   
- Den ene utespilleren må starte shootouten med en fot i krysset mellom sidelinje og målfeltlinje, men kan velge side ut i fra kastarm/eget ønske. Den andre utespilleren kan stå hvor som helst på spillebanen når shootouten starter.  
- Målvakten har ball og starter shootouten, og shootouten er i gang når målvakten spiller en pasning til en av utespillerne.   
- Målvakten kan ikke forlate målområdet.  
- De to utespillerne kaster ballen seg i mellom samtidig som de beveger seg mot motstanderlagets mål.
- Maks 5 pasninger, inkludert pasningen fra målvakt. Skudd på mål teller ikke som en pasning.   
- Ballen kan være i bakken/sanden EN gang. Skjer dette, tar en av utespillerne opp ballen og fortsetter shootouten.   
- Dersom ballen havner utenfor sidelinjen, er i sanden for andre gang eller er skutt på mål, er forsøket over.

• I klassene 10 til 12 år kan utvisning benyttes ved regelbrudd mot en motspiller og ved usportslig opptreden.
• Dommer og trener/lagleder skal sammen forklare og veilede ved regelbrudd. Fair Play er et veldig viktig prinsipp i beachhåndballen, og det er viktig at dette blir lært utøverne tidlig. Utvisning skal brukes i begrenset omfang, og diskvalifikasjon skal ikke forekomme.
• En utvisning i klassene 10 til 12 år er kun personlig. Dette betyr at trener/lagleder umiddelbart kan sette inn en ny spiller til erstatning for den utviste, det er viktig at treneren forklarer hva spilleren har gjort feil for at læring skal forekomme. Den utviste spilleren er kan betre spillebanen i det øyeblikket det har vært et skifte av ballkontroll mellom de to lagene
• Ved gjentatte regelbrudd fra en trener/lagleder skal dommer beachhåndball rapportere dette til ansvarlig instans.

Streetball eller Trio Soft str. 0 - brukes av J/G 6 - 9 

Ballstørrelse 0 - mini brukes av J/G 10, J/G 11 og J/G 12

Ballstørrelse 1 - lilleput brukes av J/G 13 - J/G 14

Ballstørrelse 2 - junior brukes av J/G 15, J16, J18 og Kvinner senior.

Ballstørrelse 3 - senior brukes av Gutter 16, Gutter 18 og Menn senior.

Merk: Der regionene slår sammen aldersklasser i spilltilbud, skal den minste ballstørrelsen benyttes. 

­­­Et lag kan bestå av inntil 10 spillere(*). Minst 6 spillere må være til stede ved kampens begynnelse. Hvis antallet spillerberettigede spillere synker under 4 avbrytes kampen og det andre laget anses som vinner av kampen.

*Regionale tilpasninger kan forekomme

Vi oppfordrer klubbene til å melde på flere lag slik at flest mulig spillere kan delta og spille beachhåndball. Det er fri flyt av spillere i aldersbestemte klasser, så har du en tropp på 12 spillere anbefaler vi at dere melder på 2 beachhåndballag, med 6 spillere på laget, og bruker muligheten til å flytte spillere mellom lagene ved evt sykdom og andre typer forfall. 

1:1 
Spillebanen (figur 1) er et 27m langt og 12 meter bredt rektangel som omfatter et spillefelt og to målfelt (1:4, 6). Overflaten av spillebanen skal bestå av et lag sand, på minst 40cm dybde. Spillebanens egenskaper må ikke endres under spillet slik at det gir det ene laget en fordel. Spillebanen bør ha en sikkerhetssone på 3m rundt spillebanen. 

1:2 
Spillefeltet er 15m langt og 12m bredt. Linjene må markeres med et farget elastisk bånd eller tau, med en bredde på 8cm. 

1:3 
Alle linjer på spillebanen tilhører de felt de avgrenser.

1:4 
Målet (figur 2a og 2b) står midt på kortlinjen. Det skal være solid fastgjort og innvendig være to meter høyt og tre meter bredt. Festet må ikke skape fare for spillerne. De to målstolpene skal være forbundet med en tverrligger og deres bakkant skal være i flukt med mållinjens bakre kant. Målstolpene og tverrliggeren skal være av samme materiale (f.eks. tre, lettmetall, kunststoff) og være kvadratiske (åtte cm). Målene skal på de tre sidene som er synlige fra spillebanen, ha to farger som effektivt skiller seg fra hverandre og fra bakgrunnen. Målet skal være forsynt med et nett som er opphengt slik at en ball som kastes i mål, normalt blir i målet.

Målfeltet 1:5 
Foran hvert mål er det et målfelt (se Regel 6). Målfeltet avgrenses av målfeltlinjen, som består av et bånd eller et tau, som festes parallelt med mållinjen/kortlinjen, i en avstand på seks meter. Linjen som avgrenser målfeltet kalles målfeltlinje. Bordet til tidtaker og sekretær. 1:6 Bordet til tidtaker og sekretær skal ha plass til 3 til 4 personer og plasseres midt på sidelinjen, minst 3m utenfor. Bordet må plasseres på en slik måte at tidtaker/sekretær kan se innbytterommene.

Innbytterommene 1:7 
Innbytterommene for utespillerne er 15m lange og 3m brede. Innbytterommene er plassert på hver side av spillefeltet utenfor sidelinjene.

1:8 
a) Det er tillatt for målvakten og utespillerne å forlate spillbanen på den korteste måten på sin egen lags innbytterområde. Dette betyr at spillerne kan forlate spillebanen langs hele sidelinjen og målområdene på sin egen lags innbytterområde

b) Målvaktene må gå inn på spillebanen over sidelinjen til eget lags målfelt, fra målvaktens eget innbytterom på eget lags side.

Figur1:

Figur 2a: 

Spillets start 

2:1 
Før spillets start foretar dommerne et myntkast for å bestemme banehalvdelene og innbytterommene. Laget som vinner myntkastet velger enten banehalvdel eller innbytterom. Det andre laget gjør sitt valg ihht det første lags avgjørelse. Etter pause skifter lagene side, men ikke innbytterom.

2:2 
Hver omgang og også en eventuell ”Golden Goal”, begynner med dommerkast (10:1-2), etter fløytesignal fra dommerne (2:5).

2:3 Utespillerne plasserer seg hvor som helst på spillefeltet.

Spilletiden 
2:4 
Spilletiden består av to omganger. Hver omgang skal avgjøres separat. Hver omgang varer i 10 minutter (se 2:6, 2:8 og 4:2). Pausen varer i 5 minutter. Regionene står fritt til å justere spilltid ift praktisk fornuftig gjennomføring. Normal praksis er to omganger à 7 minutter og 3 minutter pause. 

2:5 
Spilletiden (utførelsen av dommerkast og start av kampur) begynner med dommerens fløytesignal.

2:6 
Hvis resultatet er uavgjort ved slutten av en omgang, brukes ”Golden Goal” (9:7). Spillet starter på nytt med dommerkast (10). Vinner av hver omgang gis ett poeng.

2:7 
Hvis begge omganger vinnes av samme lag, er laget kampens vinner med resultat 2 – 0.

2:8 
Hvis hvert lag vinner hver sin omgang er resultatet uavgjort 1-1. Da det alltid må være en vinner, brukes ”Shoot-out”. (En spiller mot målvakt). (9). Vinner av ”Shoot-out” vinner kampen 2-1.

Sluttsignalet 
2:9 
Spilletiden slutter med automatisk sluttsignal fra det offisielle kampuret eller med tidtakerens sluttsignal. Skulle et slikt signal ikke komme, blåser dommeren for å markere at spilletiden er over (17:10, 18:1-2).

Norges Håndballforbund – 2006 8 8 · Kommentar Om ikke en veggklokke med automatisk sluttsignal kan benyttes som offisielt kampur, skal tidtakeren benytte en bordklokke eller stoppeklokke og selv gi sluttsignalet når tiden er ute (18:2, 2. avsnitt).

2:10
Regelbrudd og usportslig opptreden som ble begått før eller samtidig med sluttsignalet (for halvtid eller kampslutt), skal bestraffes av dommerne selv om dette ikke kan gjøres før etter at signalet er gitt. Når det umiddelbare resultat av et nødvendig frikast eller 6m-kast er konstatert, avsluttes spillet med dommerens signal (se også Fortolkning 3).

2:11 
Lyder sluttsignalet for en omgang eller for kampslutt, før eller under utførelsen av et frikast, 6m-kast eller umiddelbart etter at ballen har forlatt kasterens hånd, må dette kastet tas på nytt. Det umiddelbare resultat av dette nye kast skal avventes før dommerne blåser av kampen.

2:12 
Regelbrudd eller usportslig opptreden som begås av spillere eller ledere under utførelsen av de kastene som er beskrevet i 2:10-11, kan bli straffet. Et regelbrudd ved utførelsen av et frikast, kan ikke føre til et nytt frikast i motsatt retning.

2:13 
Om dommerne konstaterer at tidtaker har gitt sluttsignalet for tidlig (for første omgang eller kampslutt), må de beholde spillerne på banen og få spilt den resterende spilletiden. I dette tilfellet skal det laget som var i besittelse av ballen i det øyeblikk spillet ble for tidlig avbrutt, sette spillet gang igjen. Om ballen ikke var i spill, settes kampen i gang igjen med det kastet som svarer til situasjonen. Om den var i spill, men ingen av lagene var i besittelse av ballen, blir spillet satt i gang igjen med frikast i henhold til 13:4a-b.

Norges Håndballforbund – 2006 9 9

Time-out 2:14 
Dommerne bestemmer når og hvor lenge spilletiden skal avbrytes. Time-out er obligatorisk ved:

a) diskvalifikasjon eller disk med rapport er idømt; 
b) 6m-kast 
c) team time-out. 
d) fløytesignal fra tidtaker eller delegaten 
e) en samtale mellom dommerne er nødvendig med henvisning til 17:9 
f) utvisning av en leder

Merk: Praksisen rundt team time-out kan ha regionale tilpasninger. 

Time-out blir normalt også gitt i flere andre situasjoner, avhengig av omstendigheter, som foreksempel; skade, unødvendig forsinkelse av spillet, feil innbytte, ytre påvirkning der bånd eller tau må korrigeres.

Kommentar: Et fløytesignal fra tidtakeren/delegaten stopper kampen. Selv om dommerne (og spillerne) ikke umiddelbart oppfatter at spillet er stoppet, er alle handlinger på banen etter fløytesignalet ugyldige.

Dette betyr at hvis det ble scoret et mål etter fløytesignalet fra bordet, må "målet" annulleres.

På samme måte er en beslutning om å tildele et kast til et lag (uansett kast) også ugyldig. Spillet skal i stedet startes på nytt med et kast som samsvarer med situasjonen som eksisterte da tidtakeren/delegaten blåste i fløyten.

Imidlertid forblir eventuelle bestrafninger gitt av dommerne mellom tidspunktet for fløytesignalet fra bordet og tidspunktet dommerne stopper handlingen, gyldige. Dette gjelder uavhengig av typen overtredelse og straffen.

2:15 
Forseelser under en time-out har de samme konsekvenser som forseelser i spilletiden (16:16, kommentar 1).

2:16
I prinsippet bestemmer dommerne når kampuret skal stoppes og startes i forbindelse med time-out. Tiden stoppes når dommerne blåser tre korte støt i fløyta og viser tidtakeren Dommertegn nr. 16. Etter en time-out må spilletiden alltid settes i gang igjen med fløytesignal (15:3b).

Team Time-Out 2:17 

Team Time-out benyttes ikke i regionale serier. Undernevnt regelverk benyttes i øvrig aktivitet.

Hvert lag har rett til å be om og få tildelt en 1 minutts team time-out i hver av kampens ordinære omganger. Et lag som ønsker å be om team time-out må gjøre det ved at en av lagets ledere (A, B, C eller D), går til midten av sidelinjen og holde opp det grønne kortet klart synlig for tidtakeren. (Det er ønskelig at det grønne kortet, som er obligatorisk, har en størrelse på 30x20 cm og har påtrykket en stor ”T” på hver side). Et lag kan bare be om team time-out når laget selv har ballen. Det vil si enten når laget har ballen i spill eller i et spilleavbrudd.

I slike situasjoner, om da det grønne kortet ikke blir levert så sent at tidtaker/sekretær/delegat ikke rekker å blåse før laget igjen har mistet kontrollen over ballen, skal team time-out gis umiddelbart. Om tidtaker/sekretær/delegat ikke rekker å blåse før laget igjen har mistet kontrollen over ballen, skal det grønne kortet leveres tilbake. Tidtakeren gir så et klart og tydelig akustisk og visuelt signal og stopper kampuret. I tillegg vises tegnet (nr. 16) for time-out og det vises med utstrakt arm mot det lag som har bedt om team time-out. Det grønne kortet skal plasseres i sanden, midt på sidelinjen og 1m utenfor sidelinjen, av lagleder. Kortet blir ”stående” i resten av omgangens spilletid. Om dommerne aksepter ønsket om team time-out, starter tidtaker en separat stoppeklokke for å kontrollere varigheten av team timeout, mens sekretær noterer i kamprapporten tidspunktet for team time-out, hvilken omgang og hvilket lag som er tildelt team time-out. Under team time-out oppholder spillere og ledere seg i nærheten av eget innbytterrom – på eller utenfor spillebanen. Dommerne oppholder seg med ballen ved banens midtpunkt, dog kan en av dommerne kort konferere med sekretær/tidtaker/delegat ved bordet. Forseelser under team time-out får de samme følger som forseelser i spilletiden. Det er uten betydning om spillerne befinner seg på eller utenfor spillebanen - ved usportslig opptreden er utvisning mulig i henhold til 8:4, 16:1d og 16.2c. Etter 50 sekunder gir tidtaker et akustisk signal for å angi at spillet blir gjenopptatt om 10 sekunder. Lagene er forpliktet til å være klare til å gjenoppta spillet når tiden for team time-out er over. Kampen blir startet enten med et kast som korresponderer med situasjonen da team time-out ble gitt, eller om ballen var i spill, med frikast til det laget som ba om lags time-out fra det sted ballen befant seg når spillet ble avbrutt. På dommerens signal setter tidtaker igjen i gang kampuret.

3:1 Ballen 
Beachhåndball spilles med en rund ball hvor overflaten skal bestå av lær eller kunststoff. Overflaten må ikke være skinnende eller glatt (Regel 17.3). Herreballen veier 350 til 370 gram og har en omkrets på 54 til 56 centimeter (senior ned til og med G16); dameballen veier 280 til 300 gram og har en omkrets på 50 til 52 centimeter (senior og ned til og med J15). En mindre ball kan brukes til barnespill.

3:2 
Før hver kamp må det være minst 4 ekstra baller tilgjengelige. To reserveballer skal oppbevares i midten bak hvert mål i et angitt område, og den tredje reserveballen skal oppbevares ved tidtakerens bord.

Ballen skal for mannlige spillere (senior ned til og med G17) ved kampens begynnelse ha en omkrets på 58-60 cm og veie 425- 475 gram. For kvinnelige spillere (senior og ned til og med J17) skal ballen ved kampens begynnelse ha en omkrets på 54-56 cm og veie 325-375 gram.

3:3
For å minimere spilletidsavbrudd og unngå time-out, skal målvakten hvis angitt av dommeren, bringe en erstatningsball inn i spillet så raskt som mulig når ballen er spilt langt ut av spillebanen.

• Kommentar I offisielle internasjonale kamper og landskamper skal ballen være forsynt med IHFs offisielle godkjenningsmerke og kriteriene beskrevet i IHFs Ballreglement.
  
  
• Kommentar (NHF) For øvrige ballstørrelser henvises NHFs hjemmeside www.handball.no – ”Ballstørrelser” under ‘’Regler’’.

Laget 4:1 

Beachhåndball kamper og turneringer kan organiseres for kvinner, menn og mix - lag.

4:2 
Et lag består av inntil 10 spillere (*) . Minst 6 spillere skal være tilstede ved kampstart. Hvis antall spilleberettigede blir færre enn 4, avbrytes kampen og det andre laget erklæres som vinnere for kampen.

*I regionale serier består et lag av inntil 8 spillere. 

4:3 
Maksimum 4 spillere pr. lag (3 utespillere og målvakt) kan være på spillebanen. De øvrige spillere er innbyttere som oppholder seg i sitt innbytterom.

4:4 
En spiller eller lagleder er deltagerberettiget hvis han er tilstede ved kampstart og påført kamprapporten. Spillere og lagledere som kommer etter kampstart må få deltagerberettigelsen av tidtaker/sekretær og må føres inn på kamprapporten. En spiller som er spilleberettiget, kan når som helst betre spillebanen gjennom lagets eget innbytterom. (se også 4:13) En ikke – spilleberettiget spiller skal diskvalifiseres hvis han betrer spillebanen (16:6a). Kampen startes igjen med frikast til motstander (13:1a-b; se Fortolkning 8).

4:5 
Under hele kampen må hvert lag ha en målvakt på banen. Målvakten kan når som helst opptre som utespiller. På samme måte kan en utespiller bli målvakt (se regel 4:8).

4:6 
Et lag har lov til å bruke maksimalt 4 lagledere under spillet, men bare 2 av dem kan oppholde seg i innbyttersonen. De to andre skal oppholde seg bak innbyttersonen utenfor sikkerhetssonen. I tilfelle en spillers skade, ved dommerens tillatelse, kan de entre banen for å gi assistanse i samsvar med Regel 4:7. Laglederne kan ikke byttes ut i løpet av kampen. En av dem må utpekes som "ansvarlig lagleder". Bare denne laglederen har lov til å henvende seg til tidtaker og eventuelt dommerne (unntatt som nevnt i Regel 2:17). En lagleder har generelt ikke lov til å gå inn på banen under spillet. Overtredelse av denne regelen skal straffes som usportslig oppførsel (Regler 8:4, 16:1d, 16:2d og 16:6b). Spillet startes på nytt med frikast for motstanderne (Regel 13:1a-b, Klarifisering nr. 8).

4:7 
Ved skade kan dommerne gi tillatelse (dommertegn 16) for to deltagerberettigete (se 4:4) å betre spillebanen under en time-out for å hjelpe skadet spiller. (16:2d).

Spilledrakter 4:8 
Et lags utespillere skal bære like drakter. Disse draktene må i farge og design tydelig skille seg fra draktene til motstanderen. De spillere som settes inn som målvakter, må alle ha spilledrakt i lik farge og som skiller seg fra begge lags utespillere samt motstanderens målvakter. 

• · Kommentar Målvaktene skal bære gjennomsikte vester (i klare farger der draktnummeret skal være synlig).

4:9 
Spillernes nummer (på omtrent 12x10 centimeter) må plasseres foran og bak på draktene. Denne informasjonen må være trykt i en kontrasterende farge i forhold til fargen på toppene (for eksempel lys tekst på en mørk drakt eller mørk tekst på en lys drakt).

4:10 
Alle spillerne skal spille barfot. Det er tillatt å spille med sokker eller sportsbandasje. Sportssko og andre typer fottøy er ikke tillatt.

4:11 
Det er ikke tillatt for spillerne å bære noe som kan skade med- og motspillere. Dette inkluderer for eksempel all form for hode- eller ansiktsbeskyttelse, armbånd, armbåndsur, ringer, halskjeder, øresmykker, synlig piercing, briller med farlig innfatning eller uten festebånd – i tillegg til alt annet som kan være farlig for spillerne (Regel 17:3). Flate ringer, små øredobber og synlig piercing kan tillates så lenge de er tildekket slik at de ikke lenger utgjør noen fare for andre spillere.

Utøvere har tillatelse til å bruke følgende utstyr:

• Caps eller hatter (med myk brem eller hard brem snudd bakover for å unngå skader).
• Hodebånd eller bandana.
• Solbriller (plastikk med bånd for å holde dem på plass).
• Terapeutisk støtteutstyr (eller bandasjer) for kne, albue eller fot.

Kommentar 1: Caps, hatter, pannebånd eller bandanaer som brukes av spillerne på ett lag, skal være av samme farge. Utøverne er ansvarlig for sitt eget utstyr. Spillere som ikke oppfyller disse betingelsene, får ikke delta før det ureglementerte utstyret er fjernet eller rettet på.

Kommentar 2: Hva angår nese- og ansiktsbeskyttelse, gjelder samme regler som innendørs håndball.

4:12 
Om en spiller blør eller har blod på kroppen eller drakten, må han forlate spillbanen både hurtig og frivillig (som et vanlig innbytte) for å få blødningen stoppet, eventuelt sår tildekket og hud og klær renset. Spilleren har ikke anledning til å betre spillebanen igjen før dette er gjort. En spiller som ikke følger dommernes anvisninger i denne forbindelse, er å betrakte som å ha vist usportslig opptreden og skal straffes deretter (8:4, 16:1d og 16:2c).

Spillerbytte 4:13
Innbyttere kan når som helst og gjentatte ganger settes inn under spillets gang, forutsatt at den spiller som skal erstattes har forlatt spillebanen (16:2a). Spillere som er involvert i et bytte, kan bare forlate eller betre spillebanen over eget lags innbyttelinje (16:2a). Denne regelen gjelder også målvakten (5:12). Reglene for spillebytte gjelder også under time-out (unntatt ved lags time-out). Etter feil innbytte settes spillet i gang med frikast (regel 13) eller 6meter kast (regel 14) for motstanderne hvis spillet må stoppes. I andre tilfeller settes spillet i gang med det kast som tilsvarer situasjonen. Vedkommende spiller skal bestraffes med utvisning (regel 16). Om flere enn én spiller fra samme lag foretar feil innbytte i samme situasjon, skal bare den første spilleren som begikk feil, bestraffes.

4:14 
Dersom en ekstra spiller betrer spillebanen uten innbytte, eller en spiller regelstridig påvirker spillet fra innbytterommet, skal spilleren utvises. Følgelig må en annen spiller forlate spillebanen i vedkommendes sted.

Betrer en utvist spiller spillebanen under sin utvisningstid, gis spilleren ytterligere en utvisning som starter umiddelbart og som fører til diskvalifikasjon av spilleren. Lagsansvarlige bestemmer hvilken annen spiller som skal forlate spillebanen. Om lagsansvarlige vegrer seg for å bestemme dette, avgjør dommeren hvilken spiller som skal forlate spillebanen. Spillet settes i begge tilfeller i gang med frikast til motstanderen (13:1a-b, se Fortolkning 8).

Det er tillatt for målvakten: 

5:1 
å berøre ballen med alle deler av kroppen i forsvar av eget mål inne i målfeltet.

5:2 
å bevege seg med ballen i eget målfelt uten hensyn til noen av de begrensningene som er pålagt utespillerne (7:2-4, 7:7). Målvakten har imidlertid ikke rett til å bruke unormalt lang tid med å utføre utkastet (6:5, 12:2 og 15:3b).

5:3 
å forlate målfeltet uten ball og delta i spillet på spillefeltet. Målvakten er da underlagt de samme bestemmelser som utespillere. Målfeltet anses som forlatt så snart målvakten berører spillefeltet utenfor målfeltlinjen med noen del av kroppen.

5:4
å forlate målfeltet med en ball som ikke er brakt under kontroll, og spille den videre på spillefeltet.

Det er ikke tillatt for målvakten: 
5:5 
å utsette en motspiller for fare ved forsvar av mål (8:2 og 8:5).

5:6
å forlate målfeltet med ballen under kontroll. Dette fører til frikast for motstanderne om dommerne har blåst for utførelse av utkastet. Er det ikke blåst for utførelse av kastet, skal utkast utføres på nytt – fra målfeltet.

5:7 
å berøre en ball som er utenfor målfeltet, etter utkast, før en annen spiller har berørt ballen (13:1a).

5:8 
å berøre en ball som ligger eller ruller på spillefeltet utenfor målfeltet, mens han selv er innenfor målfeltet (13:1a).

5:9 
å bringe ballen inn i målfeltet når ballen ligger eller ruller på spillefeltet (13:1a)

5:10
å gå med ballen fra spillefeltet tilbake inn i eget målfelt (13:1a).

5:11 
å berøre ballen med fot eller legg om ballen er i bevegelse mot spillefeltet eller ligger i målfeltet (13:1a).

Innbytte av målvakt 
5:12 
Målvakten kan kun betre spillebanen over sidelinjen fra målvaktens eget innbytterom og kun fra den side hvor eget lag har sitt innbytterom (1:8 og 4:13). Målvakten kan forlate spillefeltet over sidelinjen over eget lags innbytterom eller eget lags målfelt, men kun fra den side hvor eget lag har sitt innbytterom (1:8, 4:13).

6:1 
I målfeltet får bare målvakten oppholde seg (6:3). Målfeltet, medregnet målfeltlinjen, ansees som betrådt når den berøres av en utespiller med en del av kroppen.

6:2 
Betrer en utespiller målfeltet, dømmes det:

a) Utkast – når en utespiller fra det angripende lag med ball betrer målfeltet, eller skaffer seg en fordel ved å betre målfeltet også uten ball 
b) Frikast – når en utespiller fra det forsvarende lag betrer målfeltet og det dermed oppnår en fordel, men uten å ødelegge en målsjanse. 
c) 6m-kast – når en utespiller fra det forsvarende lag, ved å betre målfeltet, ødelegger en klar sjanse til å score et mål (14:1a).

6:3 
Å betre målfeltet skal ikke bestraffes når:

a) en utespiller, etter å ha spilt ballen, betrer målfeltet og dette ikke medfører noen ulempe for motstanderne. 
b) en utespiller, uten ball, betrer målfeltet uten å skaffe seg noen fordel. 
c) en forsvarsspiller, under eller etter et forsvarsforsøk, betrer målfeltet uten at dette medfører noen ulempe for motstanderne.

6:4 
Ballen tilhører målvakten når den er i målfeltet (6:5).

6:5 
Ballen kan spilles om den ligger eller ruller i målfeltet. Imidlertid, utespillerne kan ikke betre målfeltet for å spille ballen (frikast). Det er tillatt å spille ballen over målfeltet, unntatt ved Utkast (12:2).

6:6 
Målvakten skal sette ballen i spill igjen med Utkast fra målfeltet, når ballen blir liggende i målfeltet (regel 12).

6:7 
Spillet skal fortsette med Utkast (6:5, 6:6), hvis en spiller berører ballen i et forsøk på forsvar, og ballen fanges av målvekten eller blir liggende i målfeltet.

6:8 
Dersom ballen blir spilt inn i eget målfelt, dømmes:

a) mål – om ballen går i mål;
b) frikast – om ballen blir liggende i målfeltet eller blir berørt av målvakten, men ikke går i mål (13:1a-b). 
c) innkast om ballen går over kortlinjen, over eller til side for mål (12:1) 
d) spillet fortsetter om ballen passer målfeltet og tilbake til spillefeltet uten å ha vært berørt av målvakten.

6:9 
En ball som kommer fra målfeltet og ut på spillebanen igjen, er fortsatt i spill.

Det er tillatt: 
7:1 
å kaste, fange, stoppe, støte, slå og bokse ballen ved å benytte hender, armer, hode, kropp, lår eller knær. Det er tillatt å kaste seg etter en ball som ligger eller ruller på spillebanen.

7:2 
å holde ballen i høyst 3 sekunder, også når den ligger på banen (13:1a). En ball som ligger eller ruller på bakken i lenger enn 3 sekunder, kan ikke tas opp av spilleren som sist berørte den (frikast).

7:3 
å bevege seg inntil tre skritt med ballen (13:1a); et skritt regnes som utført:

a) når en spiller som står med begge føttene på banen, løfter en fot og setter den ned igjen, eller beveger den ene foten fra et sted til et annet. 
b) når en spiller berører banen med bare den ene foten, og deretter utfører et hopp på samme foten eller berører banen med den andre foten. 
c) når en spiller etter et hopp berører banen med bare den ene foten og deretter utfører et hopp på samme fot, eller berører banen med den andre foten. 
d) når en spiller etter et hopp berører banen med begge føttene samtidig og deretter løfter en fot og setter den ned igjen, eller flytter en fot fra et sted til et annet.

• · Kommentar Dersom en fot flyttes fra et sted til et annet, kan den andre foten flyttes inntil den første uten at det teller som mer enn ett skritt.

7:4 
så vel på stedet som under forflytning:

a) å stusse ballen én gang og fange den igjen med én eller begge hender. 
b) å stusse ballen gjentatte ganger med én hånd – og deretter fange eller ta opp ballen med én eller begge hendene. 
c) å berøre ballen gjentatte ganger med én hånd slik at den ruller – og deretter fange eller ta opp ballen med én eller begge hendene. Så snart spilleren holder ballen med den ene eller begge hendene, må den spilles etter høyst tre skritt eller etter tre sekunder (13:1a). Stussing eller dribling av ballen begynner først når spilleren berører ballen med en kroppsdel og styrer eller spiller den mot bakken. Når ballen har berørt en annen spiller, målstolpe eller tverrligger, er det tillatt på nytt å stusse eller drible og fange den igjen.

7:5 
å føre ballen fra den ene hånden til den andre.

7:6 
å spille ballen i knestående, sittende eller liggende stilling. Med dette menes at det også er lov til å utføre for eksempel et frikast fra en slik stilling så lenge bestemmelsene i 15:1 er fulgt.

Det er ikke tillatt: 
7:7 
om ballen har vært under kontroll, å berøre ballen mer enn én gang før den har berørt gulvet, en annen spiller, målstolpene eller tverrliggeren (13:1a). Feil fanging skal ikke straffes. Feil fanging foreligger når en spiller ikke har fått ballen under kontroll i forsøk på å fange eller stoppe den.

7:8 
å berøre ballen med legg eller fot dersom den ikke er blitt kastet på spilleren av en motstander (13:1a-b).

7:9
Om ballen, på spillebanen, berører dommeren, går spillet videre.

7:10 
Det er ikke tillatt å holde ballen innen eget lag uten å forsøke å angripe eller uten å utnytte foreliggende muligheter til skudd på mål (Fortolkning 4). Dette betraktes som passivt spill og er å straffe med frikast imot det laget som spiller passivt (13.1a). Frikastet blir å ta fra det stedet hvor ballen var da dommerne blåste for passivt spill.

7:11 
Om dommerne oppfatter et lags angrepsspill til å tendere mot passivt spill skal forvarseltegnet vises (Dommertegn 17). Dette gir laget med ballen en mulighet til å endre sin måte å angripe på for ikke å bli avblåst. Om laget ikke endrer måte å angripe på etter at forvarseltegnet er vist, eller ingen skudd mål blir løsnet, skal det dømmes frikast til fordel for det laget som ikke har ballen (Fortolkning 4). I spesielle situasjoner kan dommerne dømme direkte for passivt spill uten at forvarseltegnet er vist. For eksempel om en spiller helt fri mot mål bevisst ikke skyter, men spiller ballen bakover på banen.

8:1 
Det er tillatt: 
a) å benytte armer og hender for å blokkere skudd eller for å komme i besittelse av ballen. 
b) med åpen hånd å spille ballen fra en motspiller fra hvilken som helst side. 
c) å stenge en motspiller med kroppen, også når denne ikke er i besittelse av ballen. 
d) forfra med bøyde armer å søke kroppskontakt med motspiller for å kontrollere og følge han.

8:2 
Det er ikke tillatt: 
a) med en hånd eller begge hendene å rykke eller å slå bort en ball som en motspiller holder i grep. b) å stenge eller hindre en motspiller med armer, hender eller ben. 
c) å løpe på eller hoppe på, dytte, omklamre eller holde fast (kropp eller spilledrakt) en motspiller. d) på annen måte å utsette en motspiller (med eller uten ball) for fare.

8:3 
Brudd på 8:2 hvor handlingen overveiende eller utelukkende er rettet mot motspilleren og ikke ballen, skal den skyldige spiller straffes med progressiv inngripen. Med progressiv inngripen menes at forseelsen ikke er av den art at det bare skal dømmes frikast eller 6m-kast. Det vil si at forseelsen ikke kan betraktes som en situasjon hvor det bare er kamp om ballen. Alle regelbrudd som kommer under definisjonen for progressiv inngripen krever personlig bestrafning.

8:4 
Fysisk og verbal opptreden som ikke kan sees i sammenheng med god sportsånd, er å betrakte som usportslig opptreden. (Eksempler er beskrevet i Fortolkning 5). Dette omfatter både spillere og ledere, på og utenfor banen. Progressiv inngripen kommer også til anvendelse i forbindelse med usportslig opptreden (16:1d, 16:2, 16.6a). 

8:5 
En spiller som utsetter en motstander for helsemessig fare skal diskvalifiseres (16:6c), spesielt om han: 
a) fra siden eller bakfra, enten slår eller drar i kastarmen til en motspiller som er i ferd med å utføre et kast eller en pasning. 
b) utfører en aksjon som ender opp med at en motspiller blir truffet i hode, hals eller nakke. 
c) med overlegg, med fot, kne eller på annen måte treffer en motspiller (herunder også beinkrok). d) dytter en motspiller som er i løp eller hopp, eller angriper på en slik måte at motspilleren mister sin kroppskontroll. Dette gjelder også målvakten i forbindelse med en kontring fra motstanderne. e) treffer en forsvarende spiller i hodet med ballen når et frikast utføres som skudd direkte mot mål . På samme måte om at en målvakt blir truffet i hodet i forbindelse med et 6m-kast. I begge tilfeller må dommerne være overbevist om at forsvarsspilleren/målvakten ikke beveget seg.

Kommentarer 
Det er grunn til å være oppmerksom på at også en liten fysisk kontakt kan være særdeles farlig og volde alvorlig skade om timingen er slik at motstanderen er forsvarsløs og ikke medvitende om at noe kan komme til å hende. Det er muligheten for skade, og ikke den ”uskyldige” kroppskontakten som skal danne grunnlaget for dommernes vurdering for bruk av diskvalifikasjon. Norges Håndballforbund – 2006 25 25

8:6 
Grov usportslig opptreden av en spiller eller en leder, på eller utenfor banen (Fortolkning 6) skal straffes med diskvalifikasjon (16:6e).

8.7 
En spiller som er skyldig i voldsomheter i løpet av spilletiden skal bli utelukket (16:11-14). Voldsomheter utenfor spilletiden (16:13) straffes med diskvalifikasjon (16:6f, 16:16b-d). En leder som begår en voldsomhet skal diskvalifiseres (16:6g).

Kommentar 
Voldsomheter er, for bruk i disse Spillereglene, betegnelse for bevisste, særlig sterke, regelstridige fysiske påvirkninger på en annens kropp (spiller, dommer, tidtaker, sekretær, leder, delegat, tilskuer eller liknende). Handlingen er med andre ord ikke noen refleks, men et resultat av en hensynsløs opptreden. Å spytte på noen likestilles med voldsomhet.

8:8 
Forseelser mot 8:2-7 fører til 6m-kast til motstanderen (14:1), om forseelsen direkte eller indirekte ødelegger en klar sjanse til å lage mål. I alle andre tilfeller fører forseelsen til et frikast for motstanderen (13:1a-b, 13:2, 13:3).

8:9
Hvis dommerne finner en handling å være spesielt uforsiktig, spesielt farlig, forhåndsplanlagt eller ondsinnet, må de sende inn en skriftlig rapport etter kampen slik at de ansvarlige instanser er i stand til å ta en beslutning om ytterligere tiltak. Indikasjoner og kjennetegn som kan fungere som beslutningskriterier i tillegg til de som er angitt i Regel 8:5 er:

a. En spesielt uforsiktig eller spesielt farlig handling.

b. En forhåndsplanlagt eller ondsinnet handling som på ingen måte er relatert til spillesituasjonen.

Diskvalifikasjon på grunn av ekstremt usportslig oppførsel må også rapporteres skriftlig.

8:10
Hvis dommerne finner en oppførsel som ekstremt usportslig, må de sende inn en skriftlig rapport etter kampen, slik at ansvarlige instanser er i stand til å ta beslutninger om ytterligere tiltak. Følgende handlinger kan være eksempler:

a. Krenkende eller truende oppførsel rettet mot en annen person, for eksempel dommer, tidtaker/scorekeeper, delegat, lagleder, spiller, tilskuer; oppførselen kan være både verbal eller non-verbal (for eksempel ansiktsuttrykk, gestikulering, kroppsspråk eller kroppskontakt).

b. (I) Innblanding fra en lagleder i spillet, enten på banen eller fra byttesonen, eller (II) en spiller som ødelegger en klar målsjanse, enten gjennom ulovlig inntreden på banen (Regel 4:14) eller fra byttesonen.

c. Hvis ballen er ute av spill i løpet av siste minutt av en kamp, og en spiller eller lagleder hindrer eller forsinkes kastutførelsen for motstanderne, for å hindre dem i å kunne skyte på mål eller få en klar målsjanse; dette betraktes som ekstremt usportslig, og det gjelder for enhver form for innblanding (for eksempel begrenset fysisk handling, avbryte en pasning, hindre mottak av ballen, ikke slippe ballen).

d. Hvis motstanderlaget i siste minutt gjør en handling som omfattes av regel 8:5 eller 8:6, hindrer laget i besittelse av ball fra å kunne skyte på mål eller få en klar målsjanse skal ikke dette bare straffes med diskvalifikasjon i henhold til 8:5 eller 8:6; det må også sendes inn en skriftlig rapport.

Mål 
9:1 
Mål er gjort når hele ballen helt har passert mållinjen (figur 4), dersom ikke kasteren, en medspiller eller en av lagets ledere har begått regelbrudd før eller under kastet. Går ballen i mål, selv om en forsvarsspiller har forsøkt å hindre dette ved å begå regelbrudd, dømmes mål. Har dommerne, tidtakeren eller delegaten avbrutt spillet før hele ballen har passert mållinjen, skal det ikke dømmes mål. Et mål gjort av forsvarende lag, regnes alltid som mål, unntatt ved utkast (12:2, 2. avsnitt)

Kommentar 
Dersom en ball hindres i å gå i mål av noen/noe som ikke har med spillet å gjøre (vakter, tilskuer e.l.), dømmes mål - selv om ballen ikke har passert mållinjen. Dette under forutsetning av at dommerne er overbevist om at ballen ville gått i mål om den ikke hadde blitt hindret.

9:2 
Kreative eller spektakulære mål, belønnes med 2 poeng.

9:3 
Mål scoret ved et 6m-kast, gis 2 poeng.

9:4 
Etter et mål, gjenopptas spillet med Utkast (12:1).

9:5 
Når dommerne har dømt mål og Utkastet er tatt, kan målet ikke lenger annulleres. Kommer sluttsignal etter at mål er gjort, men før det er tatt utkast, skal dommerne tydelig godkjenne målet, men uten at utkastet blir tatt.

Kommentar 
Et mål skal angis på måltavlen så fort det er godkjent av dommerne. 

9:6 

Mål scoret av målvakt gis 2 poeng.

Bestemmelser om kampresultat 
9:7 
Hvis det er poenglikhet ved slutten av en omgang (1., 2., eller begge omgangene), brukes ”golden goal” – metoden. Det vil si at vinneren av omgangen er det laget som scorer det første målet (2:6).

9:8 
Hvis lagene har vunnet en omgang hver, benyttes ”shoot-out” (en spiller mot målvakt). 5 deltagerberettigete spillere skyter annen hver gang mot motstanderen. Hvis målvakten er en av skytterne teller han som utespiller når han tar dette kastet (4:8). Vinneren er det laget som har scoret flest poeng etter 5 kast. Hvis resultat ikke er avklart etter 5 kast fortsetter ”shoot-out”. Man skifter side, uten å skifte innbytterom. Igjen er det 5 deltagerberettigete spillere som skyter annen hver gang mot motstanderen. Denne gang starter det andre laget med ballen. Fra og med denne runden, er vinneren det laget som først tar ledelsen, ved likt antall forsøk.

Kommentar: 
”Shoot-out”. Shoot ost starter med myntkast for å bestemme målvalget og hvilket lag som starter med ballen (Fortolkning 2). Når et lag vinner valget og ønsker å starte med ballen, skal andre laget velge side og motsatt. Begge målvaktene starter med en fot på mållinjen. Utespilleren skal stå med en fot i krysset mellom sidelinjen og målfeltlinjen, på venstre eller høyre side. Når dommeren blåser, kaster spilleren ballen tilbake til egen målvakt som står på mållinjen. Når ballen har forlatt spillerens hånd kan begge målvaktene bevege seg fremover. Målvakten med ballen må holde seg i målfeltet. Innen 3 sekunder må han enten ha skutt mot målstanderens mål eller sendt en pasning til sin medspiller som er i bevegelse mot motstanderens mål.

Spilleren må ta i mot ballen og gjøre et forsøk på å score mål, uten å begå regelbrudd. Hvis den angripende målvakten gjør et regelbrudd eller utespilleren gjør et regelbrudd, er angrepet over. Angrepet er også over hvis ballen berører bakken før skuddforsøket. Den forsvarende målvakten kan forlate målfeltet og når som helst gå tilbake igjen. Hvis antall spillere reduseres til under 5 deltagerberettigete, vil laget få færre skuddforsøk da ingen spillere gis flere enn et forsøk.

9:9 
Hvis den forsvarende målvakt redder en målsjanse ved et regelbrudd, dømmes det et 6m-kast.

9:10 
Alle spillere, som ikke utfører et kast, må oppholde seg i innbytterommet ved ”shoot-out”. 

Fra Spilleregler beachhåndball Regel 9 - Mål og bestemmelser om kampresultat:

Rekkefølgeberegning Beachhåndball:

Ved poenglikhet mellom to eller flere lag bestemmes rekkefølgen slik:

1. 1. Antall poeng innbyrdes oppgjør. 
   2. Differanse i omgangspoeng i innbyrdes oppgjør. (Omgangsresultat 2-0 er et bedre resultat enn 2-1)
   3. Flest vunnede omganspoeng i innbyrdes oppgjør. 
   4. Differansen mellom vunnede og tapte omganger totalt.
   5. Flest scorede mål totalt. 

10:1 
Hver omgang, også ”golden goal”, starter med dommerkast (2:2).

10:2 
Dommerkastet tas midt på banen. En dommer kaster ballen rett opp, etterfulgt av et fløytesignal fra den andre dommeren.

10:3 
Dommeren som blåser i fløyten, står på utsiden av sidelinjen, på motsatt side av sekretariatet.

10:4 
Med unntak av en spiller på hvert lag, må alle spillere oppholde seg minst 3meter i fra dommeren, mens dommerkastet utføres. For øvrig kan de plassere seg hvor som helst på spillefeltet. De to spillerne som skal delta i dommerkastet skal stå på hver sin side av dommeren, nærmest sitt eget mål.

10:5 
Ballen kan først spilles etter at den har nådd sitt høyeste punkt

11:1 
Innkast dømmes når ballen helt har passert sidelinjen eller når den har passert kortlinjen, over eller til side for mål, og sist ble berørt av en spiller fra det forsvarende lag.

11:2 
Innkast utføres, uten forutgående fløytesignal (15:3b), av det lag som ikke sist berørte ballen før den passerte sidelinjen eller kortlinjen over eller til side for mål.

11:3 
Innkast utføres fra det sted der ballen passerte sidelinjen men minst en meter fra krysset målfeltlinje/sidelinje, hvis ballen krysset kortlinjen, eller sidelinjen innenfor målfeltet.

11:4 
Spilleren som tar innkastet må stå med én fot på sidelinjen til ballen har forlatt hans hånd. Spilleren kan ikke selv ta igjen ballen, etter at han har utført innkastet (13:1a).

11:5 
Ved innkast må motspillerne ikke være nærmere kasteren enn en meter.

12:1 Det skal dømmes utkast: 
a) når motstanderen har scoret mål 
b) om målvakten har kontroll over ballen i målfeltet (6:6). 
c) om ballen har passert kortlinjen etter å ha vært berørt sist av målvakten eller en av angripende lags spillere. 
d) om en motspiller trår inn i målfeltet med ball eller uten ball, hvis han har hatt fordel av å betre målfeltet og ikke er utsatt for regelbrudd. I alle disse tilfellene er ballen ikke i spill. 13:3 
kommer til anvendelse om det blir begått et regelbrudd av målvaktens lag etter at det er dømt utkast, men før ballen er satt i spill igjen.

12:2 
Utkastet blir foretatt av målvakten uten signal fra dommeren (15:3b) fra målfeltet og ut over målfeltlinjen. Utkastet er utført når ballen, kastet av målvakten, helt har passert målfeltlinjen. Det er tillatt for spillerne på det motsatte lag å stå helt inntil målfeltlinjen, men de må ikke berøre ballen før den helt har passert denne linjen (15:7, 3. avsnitt) ·

Kommentar 
Ved målvaktsbytte må utkastet utføres av den målvakten som forlater spillebanen.

12:3 
Målvakten kan ikke berøre ballen etter utkastet før ballen har berørt en annen spiller (5:7, 13:1a). 

Frikast 13:1
I prinsippet skal dommerne stoppe kampen og sette den i gang igjen ved frikast til motstanderne når: 
a) det laget som har ballen begår et regelbrudd som må føre til at motstanderne overtar ballen (4:4, 4:6, 4:13, 4:14, 5:6-11, 6:2a-b, 6:4, 6:8b, 7:2-4, 7:7-8, 7:10, 8:8, 11:4, 12:3, 13:9, 14:5-7 og 15:2-5). 
b) det forsvarende lag begår et regelbrudd som fører til at motstanderne mister kontrollen over ballen (4:4, 4:6, 4:13, 4:14, 6:2b, 6:4, 6:8b, 7:8, 8:8 og 13:7).

13:2 
Dommerne skal ikke avbryte spillet for å gi frikast om spillet kunne ha fortsatt. Med det menes at i forbindelse med 13:1a, skal det ikke dømmes frikast om forsvarende lag overtar ballkontroll like etter at det angripende lag har begått et regelbrudd. På samme måte i forbindelse med 13:1b, skal ikke dommerne gripe inn før eller når det er klart at det angripende lag har mistet ballkontroll, eller at de på grunn av forsvarende lags regelbrudd ikke kan fortsette angrepet. Om en spiller skal ha en personlig straff på grunn av et regelbrudd, kan dommerne velge å stoppe kampen øyeblikkelig om det ikke fører til en fordel for det laget som begikk feilen. I et slikt tilfelle skal spillet fortsette til den eksisterende situasjon er avklart, før bestrafning gis.

13:2 
kommer ikke til anvendelse ved brudd på 4:3, 4:4, 4:6, 4:13 eller 4:14, hvor det gis klar beskjed om at kampen skal stoppes umiddelbart, normalt gjennom inngripen fra tidtakeren eller delegaten.

13:3 
Om et regelbrudd som normalt ville ført til et frikast beskrevet i 13:1, skjer når ballen ikke er i spill, skal kampen startes med det kastet som svarer til den situasjon som var da kampen ble avbrutt.

13:4 
I tillegg til de situasjonene som er beskrevet i 13:1a-b, blir et frikast også benyttet for å sette ballen i spill igjen ved noen andre situasjoner. Det skjer fra det sted der ballen var da kampen ble avbrutt og til tross for at det ikke har skjedd noe regelbrudd: a) dersom det ved et spilletidsavbrudd, der et av lagene har ballkontroll, skal dette laget fortsette med ballen når spillet settes i gang igjen. b) dersom det ved et spilletidsavbrudd, og ingen av lagene har ballkontroll, skal det laget som sist hadde ballkontroll, fortsette med ballen når spillet settes i gang igjen. Fordelsreglen, beskrevet i 13:2, kommer ikke til anvendelse i forbindelse med situasjoner beskrevet i 13:4.

13:5 
Blir et lag avblåst for frikast, skal den spilleren som eventuelt har ballen i det øyeblikk laget hans blir avblåst, straks slippe eller legge ballen ned på det sted han befinner seg (16:2d).

Frikastutførelse 
13:6 
Når et frikast utføres kan ikke spillerne på det angripende lag plassere seg nærmere enn 1meter i fra målfeltlinjen til det forsvarende lag, før kastet har blitt utført (15:1).

13:7 
Når frikastet utføres må motstanderne holde en avstand på minst 1meter fra kasteren.

13:8 
Et frikast blir normal utført uten fløytesignal (se likevel 15:3b) og i prinsippet fra det stedet der forseelsen ble begått, med følgende unntak:

Situasjoner som er beskrevet i 13:4a-b · om dommer eller delegat stopper kampen på grunn av en forseelse av en spiller eller leder på det forsvarende lag, og dette fører til en progressiv inngripen (muntlig eller bestrafning), skal kastet tas fra det sted ballen var da spillet ble avbrutt, om det er mer fordelaktig for angripende lag. · om tidtaker eller delegat stopper kampen fordi det er begått brudd mot 4:3, 4:4, 4:6, 4:13 eller 4:14. skal kastet tas fra det sted ballen var da spillet ble avbrutt, om det er mer fordelaktig for det lag som ikke begikk forseelsen. · frikastet for passivt spill (7:11) skal tas fra det sted hvor ballen befant seg da spillet ble avbrutt. Over alle disse nevnte forhold gjelder en hovedregel som sier at ingen frikast kan bli tatt innenfra målfeltet til det laget som skal ta frikastet, og heller ikke mellom målfeltlinjen og frikastlinjen til motstanderne. I alle tilfeller hvor reglene ellers skulle tilsi en slik plassering, skal frikastet tas rett utenfor målfeltlinjen eller frikastlinjen.

13:9 
En spiller med ball som er i korrekt posisjon til å utføre frikastet, må ikke legge ned ballen på bakken, for så å ta den opp igjen, eller stusse den og fange den igjen (13:1a).

Tildelingen av 6m-kast 14:1 
Et 6m-kast skal dømmes når: 
a) en klar målsjanse ødelegges ved regelbrudd av motstanderne også av en leder, hvor som helst på banen. 
b) det blåses fra tidtakerbordet ved en klar målsjanse. 
c) en klar målsjanse hindres av en som ikke deltar i spillet, for eksempel en tilskuer som entrer banen eller stopper spillet med et fløytesignal, unntatt når 9:1, kommentarer, kommer til anvendelse. Definisjon av en klar målsjanse er beskrevet i Fortolkning nr. 7.

14:2 
Hvis spilleren på det angripende laget forblir under full ball- og kroppskontroll tross situasjoner beskrevet i 14:1a, skal det ikke dømmes 6m-kast selv om han ikke scorer. Dommerne skal heller ikke avbryte spillet for å dømme 6m-kast om dette gir den feilende part en fordel. Dersom en klar målsjanse forringes så meget at det ikke kan lages mål, skal det imidlertid alltid minst dømmes 6m-kast.

14:3 
Om dommerne tilkjenner et av lagene et 6m-kast, skal de gi timeout, 2:14b.

14:4 
Mål scoret på 6m-kast gir 2 poeng (9:3).

Utførelsen av 6m-kast 14:5 
6m-kast skal utføres innen tre sekunder etter signal fra dommeren. Kastet skal gå direkte mot mål (13:1a).

14:6 
Ved utførelsen av 6m-kast må ikke berøre eller overskride 6mlinjen før ballen har forlatt hånden (13:1a).

14:7 
Etter at 6m-kastet er utført, kan ballen først spilles igjen av kasteren eller hans medspillere når den har berørt målvakten, målstolper eller tverrligger (13:1a).

14:8 
Ved utførelsen av 6m-kast må forsvarende lags spillere befinne seg minst 1meter fra kasteren. Ved brudd på denne regel, dømmes: 
a) mål, hvis ballen går i mål; 
b) nytt 6m-kast i alle andre tilfeller.

14:9 
Det er ikke lenger anledning til å bytte målvakt om den spilleren som skal utføre 6m-kastet står med ballen, klar til å utføre kastet. Alle forsøk på likevel å foreta et bytte i en slik situasjon skal straffes som usportslig opptreden (8:4, 16:1d og 16:2c).

14:10
Av hensyn til Fair Play, er det ikke tillatt for spillere som står ved siden av eller nær spilleren som skal utføre kastet og på noen måte hindre vedkomne, ved hjelp av armbevegelser eller lyder.

(innkast, utkast, frikast og 6m-kast)

Kasteren 15:1 
Kasteren må ha ballen i hånden og under kontroll før kastet kan utføres. Alle spillere må være å forbli i riktig posisjon ved utførelsen av det aktuelle kast. Feil plassering skal korrigeres, se imidlertid 15:7.

15:2 
Unntatt ved utkast må kasteren ha minst en del av en fot i bakken, når kastet tas (13:1a). Den andre foten kan løftes og settes ned igjen gjentatte ganger.

15:3 
Dommeren må alltid gi signal for å sette kampen i gang igjen ved: 
a) 6m-kast. 
b) innkast, utkast og frikast når: § 
kampen skal settes i gang igjen etter time-out; § 
kampen skal settes i gang igjen etter frikast gitt med henvisning til 13:4. § 
et kast, som etter dommernes mening, ikke blir tatt hurtig nok. § 
det blir foretatt en korreksjon av spillernes plassering. § 
det er foretatt en progressiv inngripen (muntlig eller bestrafning). Etter fløytesignalet, må spillerne kaste fra seg ballen i løpet av tre sekunder.

15:4 
Et kast betraktes som utført når ballen har forlatt kasterens hånd (se likevel 12:2). Ballen kan ikke leveres til eller berøres av en medspiller, når kastet tas (13:1a).

15:5 
Kasteren må etter dette ikke berøre ballen på nytt før den har berørt en annen spiller eller målstengene (13:1a)

15:6 
Et mål kan bli laget direkte på alle kast unntatt om en målvakt som har hatt ballen under kontroll i eget målfelt, mister ballen inn i eget mål (12:2), eller ved dommerkast (fordi det er dommeren som utfører kastet).

15:7 
Motspillernes feilaktige plassering ved avkast, innkast eller frikast skal ikke korrigeres dersom plasseringen ikke hindrer en umiddelbar utførelse av kastet og ikke medfører noen ulempe for det laget som skal ta kastet. Oppstår det en slik ulempe, skal den feilaktige plasseringen korrigeres (15:3b). Hvis fløytesignalet gis for et kasts utførelse, til tross for at spillerne er feilaktig plassert, kan spillerne umiddelbart delta i spillet. En spiller skal utvises hvis han forsinker eller forstyrrer utførelsen av et kast for motstanderen ved å stå for nær, eller ved et annet regelbrudd (16:2e).

Utvisning 16:1 
Utvisning kan gis ved: 
a) regelbrudd mot en motstander (5:5 og 8:2), som ikke dekkes av kategorien progressiv bestrafning i 8:3. Slike regelbrudd skal bestraffes progressivt. 

b) Hvilke forseelser som skal bestraffes progresivt (8:3)
c) regelbrudd i forbindelse med motstanderens utførelse av et tildelt kast 
d) usportslig opptreden av en spiller eller lagleder (8:4)

16:2 
Utvisning skal gis: 
a) ved feil innbytte eller en overtallig spiller betrer spillebanen (4:13, 4:14).

b) ved gjentatte regelbrudd som skal bestraffes progressivt (8:3).

c) ved gjentatt usportslig opptreden av en spiller, på eller utenfor spillebanen (8:4).

d) når ballen ikke legges rett ned etter at motstanderen har fått idømt et kast (13:5).

e) ved gjentatte regelbrudd i forbindelse med motstanderens utførelse av et idømt kast (15:7).

f) som en konsekvens av en diskvalifikasjon av en spiller eller leder i løpet av spilletiden (16:8, 2. avsnitt).

g) til den ansvarlige laglederen dersom en spiller som ikke har rett til å delta, går inn på banen, eller hvis det er mer enn de registrerte laglederne og spillerne til stede i byttesonen etter starten av kampen

h) dersom en lagleder går inn på banen som en ekstra person i tilfelle en spillers skade.

i) dersom en lagleder går inn på banen i tilfelle en spillers skade og i stedet for å hjelpe den skadde spilleren, gir instruksjoner til spillere, nærmer seg motstandere eller dommere.

Kommentar: Det er ikke mulig å gi en lagleder mer enn én utvisning totalt. Når en utestengelse blir ilagt en lags lagleder, tillates det at vedkommende forblir i byttesonen og utfører sine oppgaver. Imidlertid blir laget på banen redusert frem til neste bytte mellom de to lagene.

16:3 
Utvisning skal gis ved tydelig å vise Dommertegn 12 til den feilende spiller/leder og tidtaker/sekretær.

16:4 
Under utvisningstiden kan den utviste spilleren ikke settes inn i spill eller erstattes. Utvisningstiden begynner når dommeren gir fløytesignal for igangsetting av spillet etter at spilleren er utvist. Utvist spiller kan betre spillebanen eller erstattes i det øyeblikket det har vært et skifte av ballkontroll mellom de to lagene (16, kommentar 2).

16:5 
Annen gangs utvisning av spiller fører til diskvalifikasjon. I prinsippet er en diskvalifikasjon, som følge av to utvisninger, bare effektiv for resten av spilletiden (16, kommentar 3) og skal ansees som en dommeravgjørelse basert på fakta. (Slike diskvalifikasjoner skal ikke begrunnes i kamprapporten).

Diskvalifikasjon 16:6 
Diskvalifikasjon skal dømmes: 
a) hvis en ikke-spilleberettiget spiller betrer spillebanen. 
b) for andre gangs (og påfølgende tilfeller av) usportslig opptreden fra en av lagets ledere eller spillere (8:4). 
c) ved grove regelbrudd som setter motstandernes helse i fare (8:5). 
d) ved grove regelbrudd av målvakten, som forlater målfeltet under ”shoot-out” og setter motstanderens helse i fare (8:5, aksjoner rettet direkte mot motstanderens kropp og ikke mot ballen). 
e) ved grov usportslig opptreden av en spiller eller leder på eller utenfor spillebanen (8:6). 
f) ved voldsomhet fra en spiller utenfor spilletiden, dvs. før kampen eller i en pause (8:7, 16:16b, d).
g) ved voldsomhet fra en leder (8:7). 
h) ved annen gangs utvisning av samme spiller (16:5). 
i) Ved gjentatt usportslig opptreden av spiller eller leder i en pause (16:16d)

16:7 
Diskvalifikasjon skal, etter time-out, gis ved tydelig å vise det røde kortet (Dommertegn 13) til den feilende spiller/leder og tidtaker/sekretær.

16:8 
Diskvalifikasjonen av en spiller eller leder gjelder alltid for resten av spilletiden. Den diskvalifiserte spilleren eller lederen må umiddelbart forlate spillebanen og innbytterommet. Etter dette er det ikke tillatt for spilleren eller lederen å ha noen form for kontakt med sitt lag. En diskvalifikasjon reduserer antallet spillere eller ledere som laget kan benytte, unntatt i forbindelse med 16:16b. Etter skifte av ballkontroll er det tillatt å spille med samme antall spillere på banen, som før diskvalifikasjonen (16, kommentar 2).

16:9 

En diskvalifikasjon (unntatt på grunn av annen gangs utvisning – 16:6h) må begrunnes i kamprapporten til gjeldende myndighet og leder automatisk til minimum en kamps karantene for den skyldige spilleren/lederen. 

16:10 
Hvis en målvakt eller utespiller under ”shoot-out” bestraffes med usportslig eller grov usportslig opptreden, skal dette føre til diskvalifikasjon.

16:11
Dersom en spiller eller en leder gjør seg skyldig i mer enn én regelstridig forseelse på en gang eller i tett rekkefølge, før spilletiden er satt i gang igjen, og disse forseelsene krever ulik straff, skal i prinsippet den strengeste straffen idømmes. Dette gjelder under alle omstendigheter om en av forseelsene er en voldsomhet.

Forseelser utenfor spilletiden 16:12

Usportslig opptreden, grov usportslig opptreden eller en voldsomhet fra en spiller eller leder, begått der kampen spilles, men utenfor spilletiden, skal bestraffes slik:

Før kampen:
a) tilsnakk ved usportslig opptreden (16:1d). 
b) diskvalifikasjon skal gis ved grov usportslig opptreden eller voldsomhet (16:6), men laget kan likevel starte kampen med inntil 10 spillere og 4 ledere.

I en pause: 
c) tilsnakk skal gis ved usportslig 
d) diskvalifikasjon skal gis ved gjentatt eller grov usportslig opptreden, eller ved voldsomhet. Etter en diskvalifikasjon i en pause kan laget fortsette med det antall spillere på banen som de hadde umiddelbart før pausen.

Etter kampen: 
e) med skriftlig rapport.

* Kommentar 1 – Spilletiden 
Situasjonene beskrevet i 16:1, 16:2, 16:6 og 16:11 omfatter vanligvis regelbrudd begått i spilletiden. Spilletiden omfatter også time-out, golden goal og shoot-out, men ikke pauser.

* Kommentar 2 – Skifte av ballkontroll 
Begrepet skifte av ballkontroll brukes for å angi at ballkontrollen har gått fra den ene til det andre laget.

Unntak og spesifisering. 
a) ved begynnelsen av andre omgang, Golden Goal og Shoot-out, kan utviste spillere erstattes eller betre spillebanen igjen. 
b) Hvis det er en avventende utvisning ved en fordel: 
Utvisningen starter i det øyeblikk bestrafningen gis, dvs. så snart fordelssituasjonen er avklart og bestrafningen gitt.

* Kommentar 3 – ”Effektiv for resten av spilletiden” (16:5)

Effektiv for resten av spilletiden inkluderer Shoot-out og Golden Goal 

** Kommentar 4: Målvaktens oppførsel utenfor målområdet

Målvakten har fullt ansvar for enhver kontakt med en motstander utenfor målområdet. Dette betyr i praksis at under enhver kontakt der den angripende spilleren ikke har sjansen til å se (eller unngå) målvakten, vil det bli dømt et tilsvarende kast (6-meter kast hvis det er en tapt klar målsjanse) og en progressiv straff. Hvis hendelsen skjedde under "shoot-out," vil det bli dømt et 6-meter kast og diskvalifikasjon av målvakten.

Hvis den angripende spilleren har tilstrekkelig tid og plass til å se og unngå målvakten vil det bli dømt et frikast (offensiv feil) til fordel for målvaktens lag.

** Kommentar 5: Målvaktens oppførsel inne i målområdet

Hvis en målvakt "hopper" mot en motstander som prøver å score ikke loddrett, selv bare for å skremme motstanderen, må både et 6-meterkast og en utvisning tildeles. Hvis målvakten forårsaker fysisk kontakt med motstanderen, må både et 6-meter kast og diskvalifikasjon tildeles. Den forsvarende målvakten bærer alltid ansvaret for denne typen handling.

17:1 
En kamp ledes av to likeverdige dommere som har en sekretær og en tidtaker som medhjelpere.

17:2 
Dommernes kontroll med spillernes og ledernes oppførsel begynner når dommerne kommer til kampstedet og slutter når de forlater det.

17:3 
Før kampen skal dommerne kontrollere spillebanen, målene og ballene (1, 3:1) og de bestemmer hvilke baller det skal spilles med. Dessuten skal dommerne påse at begge lag er møtt i reglementerte drakter, kontrollere kamprapporten, spillernes utstyr, antall personer i innbytterommet, foruten å gjøre seg kjent med hvem som er oppført som de respektive lags lagsansvarlige (leder A). Brudd på reglene skal rettes (4:2-3, 4:8-10).

17:4 
Loddtrekning foretas av en av dommerne før kampen i nærvær av den andre dommeren og kapteinen på hvert lag.

17:5 
Ved kampstart plasserer den ene dommeren seg på sidelinjen på motsatt side av sekretariatet. Kampuret startes ved dommerens fløytesignal (2:5). Den andre dommeren plasserer seg midt på spillebanen. Etter fløytesignal starter han spillet med et dommerkast (10). Dommerne må skifte side i løpet av kampen.

17:6 
Dommerne plasserer seg slik at de kan observere begge lags innbytterom (17:11, 18:1). 17:7 I prinsippet skal kampen ledes av de samme dommerne. De skal påse at spillereglene overholdes og må straffe regelbrudd i samsvar med reglene (se likevel 13:2, 14:2).

Hvis en av dommerne ikke kan fullføre kampen, skal den andre dommeren dømme videre alene.

17:8 
Dersom begge dommerne gir fløytesignal for regelbrudd begått av samme lag, men har ulik oppfatning av straffen, gjelder alltid den strengeste straffen.

17:9 
a) Hvis dommerne har ulik oppfatning av tildeling av 1 eller 2 poeng, vil en felles avgjørelse gjelde (se kommentar). 
b) Hvis begge dommerne blåser for en forseelse eller ballen har forlatt spillebanen og dommerne viser ulik oppfatning på hvem som skal ha ballkontroll, gjelder en felles avgjørelse (se kommentar). I disse situasjonene er time-out obligatorisk. Etter at en beslutning er tatt, skal tydelig beskjed om dommernes beslutning gis og spillet settes i gang igjen med fløytesignal (2:8f, 15:3b).

* Kommentar 
Dommerne når en felles beslutning gjennom en kort rådslagning. Hvis de ikke blir enige, gjelder banedommerens oppfatning.

17:10 
Begge dommere er ansvarlige for å holde kontroll med poengantallet, spilletiden og kampresultatet. Oppstår det tvil om riktigheten av tidtakingen, avgjør dommerne i fellesskap hva som er riktig spilletid. (Se også 17:9 kommentar).

17:11 
Dommerne og tidtaker/sekretær skal påse at innbytte foretas korrekt (17:6, 18:1).

17:12
Dommerne er ansvarlige for at kamprapporten er riktig utfylt etter kampen. Utelukkelser (16:14) eller slike diskvalifikasjoner som er beskrevet i 16:8, må begrunnes i kamprapporten.

17:13 
Dommernes avgjørelser bygget på deres iakttakelser og vurderinger, er uangripelige. På den andre siden kan avgjørelser som menes å stride mot reglene, være gjenstand for protest. Under kampen er det bare den lagsansvarlige som har rett til å henvende seg til dommerne.

17:14 
Begge dommerne har rett til å stoppe eller avbryte kampen. Før kampen avbrytes må alle muligheter for å fortsette, være utnyttet.

18:1 
I prinsippet har tidtakeren hovedansvaret for spilletiden, time-out og utvisningstiden. Vanligvis er det bare tidtakeren som bør avbryte spillet, når dette er nødvendig. På samme måte har sekretæren i prinsippet ansvaret for kamprapporten (bare de spillere/ledere som er oppført der, er deltakerberettiget), og for spillere/ledere som kommer til etter at kampen er begynt. Sekretæren fører kamprapporten med de nødvendige anførsler (mål, utvisninger, diskvalifikasjoner og utelukkelser). Kontrollen av antall spillere og ledere i innbytterommet, og inn- og uttreden av innbyttespillere er et felles ansvarsområde, sammen med dommerne (17:6, 17:11). I Fortolkning 8 er det beskrevet hvordan tidtaker og sekretær skal forholde seg i flere av de situasjonene som er omtalt over.

Kommentar: Under IHF, kontinentale eller nasjonale mesterskap kan oppgavefordelingen organiseres på en annen måte.

18:2 
Dersom det ikke finnes noe offisielt kampur (veggklokke), må tidtakeren på spørsmål holde den lagsansvarlige for begge lag informert om hvor lenge kampen har vart eller hvor lenge det er igjen. Etter en time-out er en slik informasjon passende å gi uten på forespørsel. Dersom det offisielle kampuret ikke har automatisk sluttsignal, er tidtakeren ansvarlig for å gi sluttsignalet så vel etter 1. omgang som etter 2. omgang (2:9, kommentar). Ved en spillers utvisning, bekrefter sekretæren denne til spilleren og dommerne ved å holde opp et kort. Kortet viser ”1” ved første gangs utvisning og ”2” ved annen gangs utvisning.

01 Overtramp OBS: Hånda skal egentlig være ned.

02 Mottaks- eller driblefeil

03 Skritt eller passivt

04 Klamring, holding eller dytting

05 Slag

06 Angrepsfeil, påløping eller påhopping

07 Innkast – retning

08 Utkast

09 Frikast – retning

10 1 meter avstand

11.1 1 poeng

11.2 2 poeng

12 Utvisning

13 Diskvalifikasjon (rødt kort)

14 Time-out

15 Tillatelse (for to personer i lagledelsen) til å betre spillebanen

16 Forvarsel passivt spill