Frivillig har aldri sett en håndballkamp før
Aina Tollefsen (Larvik) mener man går glipp av et helt spesielt fellesskap om man ikke er frivillig.
Det er ikke første gang Aina Marlen Norin Tollefsen er en del av et av frivilligapparat for et arrangement i Norge. Med tursekken, hun forresten også aldri har hatt på før, stilte hun opp som frivillig for å bære utstyr på NRK-serien «Monsen minutt for minutt». Med 9 kg ekstra i sekken på tur gikk hun, i frivillighetens ånd, flere kilometer på Hardangervidda. De andre frivillige trodde ikke det var sant det de så: Der stod hun med rykksekken, utrent og uerfaren - men med en sannelig god innstilling:
- Det var artig, lærerikt og slitsomt. Et punkt på turen begynte jeg å gråte fordi jeg var så sliten, og ba de andre bare om å gå videre, fordi jeg måtte gråte ferdig. Jeg har aldri vært så glad for å se en hytte noen gang i hele mitt liv, forteller Aina.
Jeg vil beskrive Aina som livlig. Når man sitter sammen med henne merker man på et måte at det er futt i den kroppen der. Hun er glad, engasjert og erfaren i «gamet». En slik dame som alltid kan bli igjen noen timer ekstra, fordi hun alltid finner noe ekstra som må gjøres. Selvstendig, høy arbeidskapasitet og en person som ser hvor det er nødvendig å ta i et tak. Hun har et så sterkt ønske om å bidra at jeg kjenner det smitter. Det er ikke å legge skjul på: Jeg blir nysgjerrig på hva som driver henne.
Med en selvbetalt flybillett tok hun tirsdag 7. januar flyet fra Sandefjord Torp til Værnes. Motivert og klar for en ukes frivilligarbeid i bartebyen, i en hall hun aldri hadde vært i - for en sport hun aldri har sett.
- Man må regne med å ha noen utgifter selv. Noe annet nytter ikke. Det beløpet jeg betaler, er ingenting for å oppleve det jeg gjør. Det er en spesiell opplevelse, og jeg liker følelsen av å kunne bidra.
«Dårlig på sånne halvveis-greier»
Men Aina - hvorfor frivillig i ni dager?
- Jeg liker å ha med meg alt. Dårlig på sånne halvveis-greier.
Blant de 537 frivillige finnes det nok flere som har en eller annen form for tilknytning til håndballen. Den tilknytningen finner vi ikke hos Aina, så hva er det som gjør at hun ønsker å bidra?
- Noe med det å være frivillige er å delta for å gi noe tilbake, slik at de som er arrangør kan få gjennomføre arrangementet sitt. Festivaler hadde aldri bestått hvis man ikke hadde hatt frivillige, forteller Aina.
- Hva mener du de som ikke er frivillige går glipp av?
- De som er trøndere, som ikke er med på dette, tror jeg går glipp av å være en del av et helt spesielt fellesskap. Man kan se kampene på TV, men da vet man ingenting om hvor utrolig mange timer de frivillige har jobbet for at kampene i det hele tatt kan spilles, og for at publikum kan få gode opplevelser.
- Har man ikke vært frivillig, så vet man lite om alt arbeidet som ligger bak 2x30 minutter på TV.
Aina på farta med søppelposen.. Foto: Monica Ibsen
- Jeg liker å se hvordan ting fungerer, og hva som må gjøres for å få frem til det sluttresultatet det blir. Jeg har, uansett hvordan man ser det, faktisk bidratt og vært med på å skape en helhet.
Aina har også en oppfordring: - Hvis folk ikke bidrar, så blir det ikke slike eventer. Man kunne aldri hatt et håndball-EM her uten hjelp. Norge er helt avhengig av dugnadsfolk. Så vær så snill, bli med neste gang.
Gratisbillett?
- Det må kanskje ligge noe mer motivasjon bak enn få en gratisbillett til kamp. Nå skal det sies at jeg ønsker kanskje å få tid og lov til å se en håndballkamp, når jeg først er her. Men det er bare så lenge det ikke er noe annet som må gjøres da. Da kan håndballkampen vente, sier hun og ler.
- Den følelsen du sitter med når du er ferdig. At du har bidratt, du har lagt ned dine brikker i det store puslespillet. Det er gøy, avsluttet hun.
- Dette er Aina.
Frivillig på Monsen for å bære utstyr uten å ha hatt på seg ryggsekk før
Frivillig på Blues-konsert uten å få hørt en eneste sang
Frivillig på håndball-EM uten å ha sett en håndballkamp
Vi kan flire litt av det. Og det er Aina enig i.
Men vi må også huske å vise takknemligheten for arbeidet de frivillige gjør.
Og det håper jeg virkelig vi som arrangør har lyktes med i dette mesterskapet.
