– Handler det ikke om å lede når kampen er slutt?
Over 100 deltakere fikk med seg inspirerende ord fra Marit Breivik under hennes foredrag.
"Godmappa. Lagskvaliteter. Team." Gjennom 15 år som landslagstrener for Håndballjentene har Marit Breivik blitt lagt godt merke til av folket i inn- og utland for sin inkluderende lederstil. Folk flest vil nok aldri beskrive Marit som en trener med kjeft og høye rop på sidelinjen, men trenerlegenden kunne røpe for sitt publikum at spillerne hun har møtt opp i gjennom årene har vært med på å forandre praksisen hennes:
- Det var en kamp mot Sør-Korea hvor jeg ropte og maste høyt på Gro Hammerseng Edin da hun lot en spiller løpe rett forbi henne. Jeg skrek faktisk ganske så høyt på henne, og dette var tidlig i Gro sin landslagskarriere og før hun ble kaptein. Etterpå kom Gro bort til meg, la armen sin rundt meg, også sa hun rolig: "Marit, du kan gjerne skrike til spillerne dine, men det fungerer ikke på meg."
En oppvåkning, beskrev Marit det som: Hun var nødt til å oppføre seg slik at hun fikk frem det beste i sine spillere. I nærmest to timer fikk publikummet høre flere historier fra Marit sin innholdsrike trenerkarriere, kombinert med mulighetene for å diskusjoner for to og to i salen.
Nærmest fullsatt sal.
"Svarte f...."
Før rollen som landslagsjef var Marit blant annet trener i Larvik Håndballklubb. På den tiden, i nittenhundreognittito som hun beskrev det så pent, var Larvik-jentene et ungt lag som akkurat hadde rykket opp til Eliteserien. Laget hadde mange muligheter, dersom de bare kunne utnytte hele sitt potensial.
Første sesongen med Breivik på trenerbenken endte med en 10. plass. Verken situasjonen eller det sosiale miljøet var slik hun ønsket det seg: Dette måtte hun endre på.
- Og jeg er jo kjent for å være litt rolig. Men jeg spratt til og kom frem med de mest alvorlige ordene jeg jeg fikk ut: "Svarte f!". Spillerne kikket overraskende på meg før jeg fortsatte: "E det bare æ som e fra Levanger som ønsker at vi skal berge plassen?"
Setningen som ble starten på det kommende analysearbeidet. Hvordan kunne man snu denne trenden? Marit tenkte tilbake på alle de kampene i løpet av sesongen som ble tapt med 1-4 mål. Disse kampene må det da vel være mulig å vinne? Analysene viste at hvis Larvik HK vant nettopp disse kampene, ville tabellen se helt annerledes ut. De ville vært på toppen. Tankesettet til spillerne ble snudd like mye "opp-ned" som tabellen. De fikk faktisk troa på at de kunne nå målet sitt.
Og hva tror du skjedde?
- Jo, Larvik ble seriemesteret året etter. Det var også en oppvåkning for meg. Jeg må bruke potensialet i de menneskene jeg jobbee med. Jeg må bruke alle ressursene som finnes i laget.
I Italia, en gang i 2001, sammen med sin trenerkollega Thorir Heigersson, endret de navnet på innbytterbenken til en ressursbenk. Hun fortsetter:
- Det var kanskje å ta det litt langt. Men det var for å endre fokuset. Spillerne forstod at de ikke satt på benken som et eventuelt bytte, men som en ressurs på laget som måtte sitte klar til å bidra når det var nødvendig.
Her kom også Marit inn på temaet om å tørre og starte med noe annet enn den typiske førstesekseren. Tilbakemeldingen har gjennom årene "haglet", både fra spillerne selv, trenere og engasjerte. Det var da hun måtte stille spørsmålet tilbake:
- Er det bare meg som tenker at det handler vel mest om å lede når kampen er slutt?
Sosial klubbhappening
Rørvik Håndball deltok med 12 spillere i klubbens regi - også i Surnadal Håndball var det ni personer til stede på foredraget for å lære om teamwork. Lene Nygård, en av deltakere fra Rørvik, var godt fornøyd etter foredraget:
- Det var kjempebra. Man blir mer bevistgjort, og det Marit snakker om er jo relevant uansett om det er i jobbsammenheng, for klubb eller på privaten. Det handler jo uansett om å spille hverandre gode.
- Hva skal dere gjøre nå da, med det dere har lært i dag?
- Det var spennende å høre hvor viktig hun mener det sosiale miljøet er, og ikke bare det sportslige. Det skal vi jobbe med videre, ikke bare for lagene, men også for foreldregruppa. Vi er fra en liten plass, men det handler uansett om å beholde flest mulig og gjøre det mest mulig givende å delta.
Gjengen fra Rørvik stilte gjerne opp på et bilde sammen med Marit Breivik. Foto: Monica Ibsen / NHF RN
