Kristian - et liv i håndball - nå også som leder
Kristian Valstad er håndballmenneske med stor H. Nå blir han «håndballsjef» i Region Nord; da må treneren gi seg.
33-åringen har gjort unna store deler av førskolelærerutdanningen ved Dronning Maud og vært lærerassistent på Vikåsen skole i fem år. I Håndballregion Nord ble han ansatt som vikar våren 2014. Sommeren 2015 ble vikariatet gjort om til fast stilling.
Men charlottenlundgutten hadde ei lang håndballfartstid bak seg før han rykket inn i håndballregionens lokaler.
Som 12-åring begynte han å spille håndball. Han startet som keeper, og i målet ble han stående. Etter tenårene i moderklubben (CSK) ble det opphold både i Heimdal, Elverum, Kolstad, Vikhammer og Strindheim før han i 2012 vendte tilbake til CSK.
Siden han var 17 år, har Kristian vært trener, både for gutte- og jentelag. Nå har han i fire år vært trener for ei guttegruppe; i dag er spillerne førsteårs G18. Det er altså gutter i den mest utsatte frafallsalderen. 12 av dagens spillere har likefullt vært med Kristian hele tiden. Hva er nøkkelen for å holde frafallsspøkelset unna seg...
Lagleder-Kristian i aksjon; her i en 3. divisjonskamp mot Kolstad.
(FOTO: Tore Sæther)
- Etter min mening handler det om å kombinere det sosiale og det sportslige. Det er viktig at lagkameratene er kompiser også utenfor 20 x 40-meteren. For treneren bør det være fokus på å bygge lag og dessuten bidra til en god garderobe-kultur, sier Kristian og legger til:
- Men de viktigste i støtteapparatet rundt et velfungerende lag, det er foreldre, lagledere/oppmenn, personer som i større grad enn trenerne er kontinuitetsbærerne.
Etter fire år som klubbrådgiver for trondheimshåndballen, klubbenes servicemann på regionskontoret, for å si det slik, så er Kristian nå i ferd med å bli fullblods leder for avdelingen som per i dag teller fem klubbrådgivere spredt over hele den langstrakte Region Nord. For øyeblikket søkes det også etter en sjette person.
Hva fikk Kristian til å søke jobben som leder for sine rådgiverkolleger?
- Jeg vil ha ansvar og bli vist tillit. På den måten kan jeg også videreutvikle meg selv. I denne jobben handler det om å utvikle håndballen, både sportslig og organisatorisk. Så er det ikke slik at det er jeg som skal komme med alt det nye, men som leder er det spennende å bidra til at nye ideer blir diskutert og evaluert.
- Enn utfordringene?
- Jeg må skaffe meg lederopplæring slik at jeg unngår fallgruvene som er lett å ramle i. Husk at jeg er fersking som leder. Så godt som alt er nytt for meg i denne jobben, og da er det fint at jeg har Arild (Stav) som en slags mentor. Arild har jo vært oss klubbrådgiveres leder i flere år og sitter på mye erfaring som det er nyttig for meg å få ta del i.
Ny som leder, ja, vel, men Kristian har i sine fire-fem år vist at han er en nyttig mann på mange vis – også i kontakten mellom regionen og Håndballforbundet sentralt. Han sitter både i nasjonalt klubbhusteam og i konkurranseteamet. Og så er han i tillegg en svært viktig ressurs på regionskontoret som vår superbruker på IT.
Keeper-Kristian i aksjon under G33-finalen i Veteran-NM for to-tre uker siden.
(FOTO: Tore Sæther)
Å ha idretten som arbeidsgiver betyr at arbeidstid ikke ren dagtid og ikke bare i de sorte dagene på kalenderen. Med lederstilling i tillegg, blir det da tid til å fortsette som trener for CSKs talentfulle 17-åringer? Kristian drøyer litt før han svarer:
- Svaret er nei. For å si det sånn; jeg er nå på lånt tid som trener, i alle fall som hovedtrener, og det er jo egentlig litt kjipt. Men jeg har allerede oppdaget at lederjobben krever flere timer av meg enn det jeg trodde.
Så skal ikke G18-guttene ta sorgene på forskudd. Kristian blir med dem ut sesongen, og i fortsettelsen ser han ikke bort for at han kan bidra som assistenttrener og kanskje også lede noen økter for målvaktene.
Det høres ut til at det blir et liv med mye håndball selv om han gir fra seg hovedtrenerjobben for sine CSK-gutter. Kan Kristian egentlig se for seg et liv uten håndball?
- Nei, egentlig ikke. Jeg har tross alt spilt håndball siden jeg var 12; jeg har vært trener i halve livet, og mine nærmeste venner, de har jeg i og fra håndballen.
- Men etterhvert kan det kanskje bli litt mer sivilt liv, for å si det slik?
- Ja, kanskje blir det litt mer av det. Litt kjærlighet i livet hadde også gjort seg, smiler Kristian. Klubbrådgiversjefen har vært single i fem år – og er det fortsatt...
