"Fredrik ville vært stolt av oss"

Marthe, Silje og Tale er ikke i tvil etter at Klæbu-jentene på lørdag slo Bossekop/Alta 28-13.

Denne saken er eldre enn ett år, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den første kampen uten Fredrik Gustavsen på laglederbenken, den første kampen etter at den populære trenerens uventede og tragiske død. En veldig spesiell kamp, for spillerne, for Rune Røddesnes som overtok hovedtrenerjobben og assistent Wictor Johnsen, for hele Klæbu-miljøet – som viste sin støtte til laget ved å fylle tribunene og gi de grønnkledte den beste bakkingen de kunne under helgens andrekvalik. til Bringserien:

- Det var mange som kom til hallen for å støtte oss, ja. Stemningen var spesiell, sa Silje.

Spilte med "Fredrik" på draktbrystet og lettet over at den første kampen etter trenerens død er unnagjort. Marthe Løseth (f.v.), Silje Burø og Tale Einskar-Johnsen.

Fredrik Gustavsen kom fra hovedstaden til Trøndelag for nesten 25 år siden. De siste rundt 15 årene har han trent håndballspillere i Klæbu. Sivil jobb hadde han også i «bygda». Ingen tvil om at han har satt spor etter seg.

Da hans tragiske bortgang ble kjent, lurte Klæbu-lederne en liten stund på om de måtte si fra seg Bring-kvalik-arrangementet. Spillere og ledere kom fort til at de skulle kjøre arrangementet. «Fredrik hadde villet det», var omkvedet.

Det er klart for avkast. Mange tanker romsterer i hodet også på trenerne Rune Røddesnes (t.v.) og Wictor Johnsen.

Også første motstander denne kvalikhelga, Bossekop/Alta, hadde snakket om den spesielle situasjonen, fortalte trener Øystein Furulund Eriksen:

- Vi pratet om det triste dødsfallet i garderoben før kampen og at det for Klæbu-spillerne kom til å bli en svært emosjonell opplevelse.

Høstferieuka har unge klæbujenter brukt til sorgarbeid over å ha mistet sin 43 år unge trener. De har vært mye sammen, de har grått, de har ledd, og de har trent – både en lekeøkt og ei hardøkt. De ville prøve å være så godt forberedte som mulig. For Fredrik var det å kvalifisere sine lag til Bringserien viktig. Derfor møtte de en halvtime før vanlig oppmøte for å snakke om det som hadde skjedd og som nå skulle skje – kampen. Også derfor ville jentene prøve å være så godt kampforberedte som de kunne. Også derfor ba de å slippe en «ett-minutts stillhet» før kampen. Det minuttet tok de etter at 28-13-seier var innkassert.

Og på drakten sin denne helgen hadde jentene fått festet på «Fredrik» på hjertesiden og på venstre overarm et sort sørgebånd.

Litt om selve kampen

 Julie Moen Fjerstad slo an tonen med de to første scoringene i denne spesielle kampen. Ledelsen doblet seg, og gjestenes trener, Øystein Furulund Eriksen, følte det var på tide med en time out allerede etter knapt åtte minutter spilt. Det så ut til å hjelpe. Finnmarkingene knappet kraftig inn på Klæbu-ledelsen slik at de lå bare ett bak (5-6) da det sto igjen fem minutter av første omgang.

Klæbu-jentene skjerpet seg som gjorde at de fikk med seg 10-6 til garderoben og pauseprat.

Kaja Røddesnes - Klæbus beste på lørdag.

I de siste 25 minuttene kom forskjellen på lagene tydeligere frem. Halvveis i omgangen var kampen i realiteten avgjort med 15-9 til de grønnkledte. En omlegging til 5-1-forsvar var vellykket. Kaja Røddesnes var like effektiv der som i angrep. Hun kunne til og med koste på seg å legge inn en 360-grader i et kontringsinnhopp. Kaja er nesten like fotrapp som pappa Rune var det i sine velmaktsdager...

«Fredrik ville vært stolte av oss og sagt vi var modige,» samstemte Marthe Løseth, Silje Burø og Tale Einskar-Johnsen.

PS1!
Klæbu-jentene vant alle sine tre kamper og er klare for Bring-gruppespillet. Her er lenke til helgens Bring- og Lerøy-kamper i helgens andre og siste kvalifiseringsrunde:

https://www.facebook.com/pg/handballnord/posts/?ref=page_internal

PS2!
Det er blitt snakket mye og fortjent pent om Fredrik Gustavsen denne uken. Som mangeårig journalist i Adresseavisen fulgte jeg også den unge, slentrende midtbacken fra Oslo med stadig stigende interesse. Da jeg for nesten 21 år siden skulle presentere førstesekseren i det meget lovende Heimdal-laget skrev jeg følgende om Fredrik:

«21 år, lagkaptein, andre sesong (i Heimdal), spillemotor, opprinnelig Kjelsås-gutt. Har vært kaptein på junior- og U-landslaget. Beskjeden utenfor banen; frekkis innenfor 20x40-meteren»