Kontinuitetsbæreren
Han startet som fotballkeeper i Byåsen. Det ble for kjedelig. Så tok håndballen Willy Refsnes.
Refsnes er Region Nord sitt forbilde i mars.
Willys foreldre, Elisabeth og Willy senior, kjente Wing-profilen Ola Erik Sivertsen og kona Tove, og godt var det – for håndballen. For Willy også.
Selv om niåringen bodde på Byåsen, så var foreldrene i årene som fulgte villige transportører fra vestsiden av Trondheim og til østbyen, i starten til Blussuvoll skole hvor Wing trente.
Spilleren Willy på skuddhold i toppserie-
kamp i Husebyhallen mot Fredensborg/Ski.
Willy ble værende til han var 17. Da ble han hentet over til CSK av trener Siri Overvik, som hadde et godt G18-lag. Men returbillett til Wing ble løst. I moderklubben var Zeljko Tomac hyret på som trener. Det ble avgjørende for så mye for Willy:
- Jeg spilte for Wing til jeg trappet ned, midt på 90-tallet, må det ha vært (jeg er så dårlig på årstall...)
Wing-spiller Refsnes får gode råd fra Sven-Tore Jacobsen, én av trenerne Willy har lært mye av.
Da så Zeljko overtok Sjetne, ble Willy engasjert som assistenttrener for eliteseriedamene fra Sjetne-grenda. Det var også et viktig steg for den fotrappe og fintegode midtbacken, slik jeg husker spilleren Willy Refsnes.
Victor Sivertsen og Rune Forbord, tidligere Wing-kompiser, bekrefter karakteristikken og utfyller:
- Willy var en driver, ikke bare med tempo, men også overfor lagkameratene - og en terrier i forsvar. Et godt grunnskudd hadde han også, hadde et godt blikk for spillet og var dermed flink til å sette lagkameratene i gode posisjoner. Så skal vi heller ikke glemme temperamentet, konkurranseinstinktet.
Og når vårt forbilde i mars skal gi egenmelding på spilleren Refsnes ser det slik ut:
- Jeg var fryktelig treningsvillig, dedikert og seriøs. Jeg likte rett og slett lagspillet, på grunn av håndballkulturen og miljøet.
Selv om Willy holdt det gående som spiller helt til han var godt og vel passert 35, var det på lavere nivå, og han hadde etterhvert mer enn ett bein i trener-rollen. I Sjetne overtok han for Zeljko Tomac og var hovedtrener i to år, i Malvik var han både spillende trener og etterhvert trener for damelaget.
Engasjementet er også upåklagelig. Time out i toppkampen mot opprykksrival Byåsen. (FOTO: Monica Ibsen)
Men to tidligere elitespillere banket på Refsnes-døren i 2007. Tove Henriksen og Anita Kristiansen hadde hver sin datter som spilte på Utleiras lovende 18-årslag. Kunne Willy tenke seg å overta trenerjobben? Det kunne han, og resten er historie, som det heter.
Willy er blitt værende i bydelsklubben, og ikke har han flytteplaner heller, noe jeg tror ingen i Utleira beklager.
Da vi fikk forslag om Willy som ett av våre forbilder, trakk man frem både hans trenerengasjement, hans virke som sportslig leder, og hans formidable jobbing for å få trenerkabaler til å gå opp. Refsnes er for lengst blitt en kontinuitetsbærer i Utleira-håndballen.
Og hvis vi legger til noen av nøkkelordene som Sivertsen og Forbord serverte meg, er det enda lettere å forstå nomineringen: Willy sprer positivitet rundt seg. Han er fremoverlent, arbeidsvillig, har godt humør, kjent av alle, likt av alle.
Hvordan vil Willy selv karakterisere treneren Refsnes?
- Jeg er vel et produkt av egne erfaringer, ikke minst det jeg har lært av alle de dyktige trenerne jeg selv har hatt som spiller; Zeljko Tomac, Sven-Tore Jacobsen, Arne Högdahl.
Fornøyde Utleira-jenter sammen med trenerduoen Willy (t.h.) og Robert Harper. (FOTO: Privat)
- Som ung trener var jeg nok mer hektet på resultater, resultater, resultater – for å bekrefte egne ferdigheter som trener. Nå har jeg for lengst innsett at det lar seg gjøre å kombinere topp og bredde når det er aldersbestemte lag vi snakker om. Treneren har i mangt og mye «makt», og det er noe som ikke må misbrukes.
- For meg er det veldig viktig å kommunisere godt med alle spillerne, se alle og vise empati. Utøve ledelse, rett og slett. Så er det så utrolig viktig å sørge for at alle får følelser av mestring. Jeg som trener må også bidra til at håndball er artig, både å gå på trening og spille kamper. Om det ikke oppleves slik, er det ingen vits.
- Du trener både et damelag med ambisjoner og et ungt guttelag (G16). To varianter av trenerrollen eller...?
- Som trener for 2. divisjonslaget må jeg innrømme at jeg er ganske utålmodig, både med hensyn til prestasjoner og resultater. Som trener i aldersbestemte er litt annerledes. Der handler det også om å bygge miljøer, sette håndballen i en ramme. For eksempel at spillerne ser betydningen av å møte opp i god tid til trening og bli værende litt sammen etter at selve treningen er avsluttet. Da jeg ville innføre «møt opp et kvarter før», fikk jeg tilbakemelding med spørsmål om det var noen vits i det. Nå føles det veldig naturlig, sier Willy Refsnes. Han har selv «verdensrekord» i oppmøte i Utleirahallen. Bare onsdag er håndballfri dag. Midtuken bruker Willy til sin andre lidenskap – fotball, enten som årskort-innehaver på Lerkendal eller foran tv’en.
Glade spillere og applaus da Willy fikk servert blomster av Håndballregionens Monica Ibsen og nyheten om kåringen til Månedens Forbilde. (FOTO: Tore Sæther)
I dag er 53-åringen trener både for et damelag som har ambisjoner om og gode sjanser til å returnere til 1. divisjon og for et G16-lag. Tro heller ikke at Willy har tenkt å gi seg med det første. At han snart er halvveis i trener-3-utdannelse tyder i alle fall på det:
- Jeg går trener-3 for å skaffe meg faglig påfyll. Jeg ønsker fortsatt å trene både voksne og ungdommer – så lenge jeg har noe å bidra med. Trener-3-kunnskapen kan jeg kanskje også bruke i en eller annen form for mentor-rolle, når jeg ikke lenger har hovedansvar for lag.
Utvikle og beholde – en ambisjon som ikke bare gjelder spillere...
Våre tre første "Månedens Forbilde" er kåret. Har du forslag til andre som fortjener å være kandidat til Månedens Forbilde, fyll ut skjemaet du finner bak dennne linken:
