På landslag i to idretter
Alessandro Zulijani spilte på guttelandslaget i basket før håndballen tok ham fullt og helt.
Alessandro (17), ”Aless” blant håndballkompisene, er arvelig belastet fra begge foreldrene. Danfranko har basketball-bakgrunn fra Kroatia (og litt fra Norge), mens mamma Suzana kan se tilbake på en håndballkarriere både fra hjemlandet, Sverige og Norge (Junkeren og Byåsen).
Og det var basket som først grep tak i lille Alessandro (for øvrig oppkalt etter det italienske fotball-ikonet Alessandro Del Piero).
- Jeg var sikkert ikke mer enn et par år da pappa satte opp en basketkurv hjemme, og jeg sto og kastet skumball mot kurven. Håndball ble det også etterhvert, og på lag spilte jeg vel fra jeg var seks-syv år, forteller yngstemann i Kolstads eliteserielag.
Noen år ble det begge ballidrettene for Alessandro, men basket var hele tiden førsteprioritet for guttungen. Men så:
- Da jeg var 11-12 år, slapp jeg håndballen helt. Da var det i to-tre år bare basket som gjaldt. Jeg kom med på guttelandslaget i basket og var med på samling og kamper i København som 14-15-åring.
Basketballen blir nå bare brukt til lek sammen med kompiser.
(FOTO: Tore Sæther)
Så skjedde nok en endring i ungguttens idrettsprioritering. Han ble lei av basket og vendte tilbake til håndballen:
- Jeg vet ikke helt hvorfor det skjedde. Det var både en følelse av at håndball var riktig for meg. Og så var det også litt sunn fornuft: Basket i Norge er nesten ingenting i internasjonal sammenheng, mens herrehåndballen nå har arbeidet seg opp i verdenseliten. Jeg ønsker å komme så langt som mulig, og da var håndball et riktig valg for meg.
Step by step...
For ingen skal tvile på at Alessandro har høyt ambisjonsnivå. Ikke det at han sier ”bundesliga” eller ”Paris St. Germain”. Han vil utvikle seg, gå ”step by step” sammen og i Kolstad. Lenger ser ikke ”Aless” – foreløpig.
Det er alt annet enn uttrykk for manglende satsning og ambisjoner. Det kan det tvert imot bli litt for mye av, i alle fall trening, og i alle fall mente trener Stian Gomo det. I sommer var unggutten opp i 13-14 treningsøkter i uken, uten noen hviledag. Han fikk streng beskjed om å skjære ned på treningsmengden, så nå trener han stort sett bare ti(...) økter i uka:
- Håndball blir det hver dag og styrketrening tre ganger i uka. Men er det kampfri helg, legger jeg gjerne inn både styrke og skuddtrening – alene.
"Bra" utvikling de siste par årene...
- For to år siden var jeg langt fra best på Sverresborg-laget. Men jeg har utviklet meg ganske bra de siste to årene, og jeg har jobbet hardt for det. Jeg har vært på trening og i hallen mer enn de aller fleste, for å si det sånn, sier Alessandro, 192 centimeter høy og stadig i vekst, ikke bare i håndballfaget, men også i centimeter. Kilo må han definitivt ha flere av enn sine foreløpig relativt beskjedne 85:
- Men jeg synes at det blir lagt litt for stor vekt på fysikk og styrke i dagens håndball. Jeg synes ”håndball-IQ” er vel så viktig.
Stort Kolstad-øyeblikk for "Aless"; både han og målvakt Mats Wæraas gjorde viktige bidrag til seieren i NM-kvartfinalen mot Bækkelaget.
(FOTO: Tore Sæther)
Litt "cocky" og litt ydmyk...
Treningsglad og utvilsomt med talent for ballspill – hvordan vil Alessandro karakterisere seg selv?
- Tja, jeg er ambisiøs. På banen er jeg snill, i den forstand at jeg ikke ønsker å spille stygt for å vinne kamper. Vinne vil jeg være med på ved å bidra til godt spill. Men jeg har nok en del av den kroatiske mentaliteten i meg (”cocky”, men ikke så mye som spesielt mamma...). Jeg ønsker ikke å fremstå veldig ”cocky”, men på den annen side heller ikke for ydmyk. Det vil ikke før meg til neste steg i utviklingen.
Med så mye håndball, hva bruker Alessandro det som blir til overs av fritid?
Benjamin Franklin-biografi gjorde inntrykk
- Lekser må naturligvis gjøres. Jeg ønsker å studere etter videregående. Hvilke fag vet jeg ikke helt, men jeg har fysikk på skolen nå og er interessert i vitenskap, så et eller annet fag på NTNU kan bli aktuelt.
- Og så er jeg glad i å lese bøker; fakta, fiction og biografier. Blant biografiene som har gjort størst inntrykk på meg er den om Benjamin Franklin. Jeg fikk faktisk en slags gjenkjennelseseffekt ved å lese om han som arbeidet seg opp fra fattigdom og til å bli en av sin tids mest betydningsfulle – utviklet seg step by step...
- Hvis du ser fem år frem i tid, hvordan ser du Alessandro Zulijani da?
- Jeg spiller forhåpentligvis fortsatt håndball og aller helst på et Kolstad-lag som er i stadig utvikling, svarte Alessandro da vi intervjuet ham etter at han kom hjem fra landskamper med 00-landslaget; én seier (over Portugal) og to tap (mot Spania og Sverige) endte det med.
Norsk eller kroatisk statsborgerskap...?
Alessandro har dobbelt statsborgerskap. Når han neste år blir 18, må han velge; norsk eller kroatisk?
- Det blir vel norsk, hvis ikke jeg får en henvendelse fra det kroatiske håndballforbundet; da blir valget kanskje ikke så enkelt. Men nå tror jeg ikke det kommer til å skje, smiler Alessandro Zulijani.
FAKTA
Alessandro Zulijani
17 år
Klubb:
Kolstad, men skal spille Lerøy og 3.divisjon for moderklubben Sverresborg.
Startet med håndball:
Veldig tidlig (født med ball i hendene); på lag som 7-åring.
Posisjon på banen:
Bakspiller (høyrehendt).
Til daglig:
Går andreåret på Byåsen vgs.
