Håndball møter boksing
Håndball og boksing - god match? I alle fall er det det i trondheimsbydelen Eberg.
I Trondheim-bydelen Eberg i alle fall. Der inviterte trener for Freidig-Rapp sitt G11-lag, Svein Erling Sæther, fersk proffbokser Anders Eggan og hans trener og far, Øyvind, til å fortelle håndballguttene om sitt idrettsliv, om sitt idrettsvalg, om sin trening og om sine verdier.
Anders Eggan og pappa og trener Øyvind fortalte om en allsidig idrettsbakgrunn, som også inneholdt håndball.
Hvorfor ble det boksing for den 20 år unge trondhjemmeren? Med en pappa som tidligere bokser, og også norgesmester, så kunne man tenke seg at da var valget enkelt. Men saken er at Anders har drevet med flere idretter:
- Og det mener jeg er viktig, å være allsidig og hente ting fra flere forskjellige idretter. Jeg drev både med fotball, håndball og også taekwondo til jeg var 13-14 år, og håndball var det jeg drev lengst på med, fortalte Anders de mellom 25 og 30 11-åringene og nesten like mange foreldre som var møtt frem i Strindahallen denne kvelden.
- Han glemte å fortelle at han også har drevet med ballett, tilføyde en smilende pappa Øyvind og fikk smålende gutterespons og et bekreftende nikk fra sønnen:
- Også fra balletten har jeg hentet momenter jeg har hatt bruk for som bokser, kommenterte Anders.
Team Eggan kjørte ei lita økte som passet like godt for håndballspillere som for boksere.
Så ble det mer og mer boksing og mindre og mindre av alt det andre. Til slutt ble det bare boksing og med den målsettingen Anders har flagget – deltagelse i OL i Tokyo i 2020, så fortalte han og trenerpappa om ting som må ”ofres” for å nå så høye mål, bursdagsbesøk for eksempel.
Nikolai (nærmest) og resten av G11-gjengen på Eberg fikk noen utfordringer også for magemusklene.
Det var ikke like lett å følge Eggan-duoens instruksjoner om riktig "stokking" av beina, ikke sant Henrik (nærmest) og Runar...
Men boksing og håndball, det er langt i mellom, Svein Erling Sæther?
- Nei, jeg synes egentlig ikke det. Det er flere likheter enn ulikheter. Både håndball og boksing er duellsport, er kontaktidretter. Å for å få fremgang, gjelder det i treningen i begge idrettene å utøve disiplin, trene koordinasjon og utholdenhet, være elegante samtidig som sterke og tøffe.
Og Freidig-Rapp-treneren fikk støtte av boksetreneren:
- Jeg føler at dere driver vel så mye kampsport som det vi gjør, sa Øyvind Eggan henvendt til den lydhøre samlingen av håndballgutter. – Jeg tenker på krigingen som foregår inne på streken i håndball, og målvaktene som blir skutt på. Også når det gjelder trening er det likhetspunkter.
Planken sto også på programmet. Hvem holder ut lengst? Emil (i gult), Jonas (i hvitt) og Vegard (nærmest kamera).
For initiativtakerne i Freidig-Rapp var møtet i Strindahallen også et ledd i å bygge broer og samhandling mellom de forskjellige idrettene som drives i bydelen. Det jobbes iherdig med planene om å bygge en idrettshall, og det skal så definitivt bli en flerbrukshall.
Målvakt Aksel utfordrer kompisene med fotarbeid og finter.
Siste del av det times lange møtet brukte to bla Eggan til å vise oppvarmings-, tøynings- og koordinasjonsøvelser. Guttene deltok med liv og lyst, syntes tydelig at det var moro. Håndballtrenerne fikk også noen tips for innslag til de kommende treningene.
Møtet mellom proffbokseren og håndballrekruttene inneholdt også en runde med spørsmål og svar.
Guttene lurte både på når Anders hadde startet med boksing (”som 11-åring”), om hans verste skade (”i knoken på den ene hånden”), om hvem som er hans idol (”pappa”)
Til det siste repliserte pappa Øyvind smilende: - Nå er Anders mye bedre enn meg, men så har han da også en god trener...
Det manglet ikke på spørsmål til proffbokser Anders.
Hva spiser du før kamp, lurte guttene på. Kylling med søtpotet, svarte Anders. Hvor mange kamper har du vunnet? Jeg har bokset rundt 70 kamper og vunnet 55.
Bruker du tannbeskytter? Det gjør Anders, og den er spesialtilpasset.
Foreldrene hadde også et spørsmål: Blir du lei boksingen og treningen noen ganger?
- Så klart. Men motivasjonen for å drive på er idrettsgleden. Og jeg trives veldig godt i bokseklubben (Trym). Vi har et veldig godt samhold. Jeg fikk forresten ingen god start i boksemiljøet. På min første trening fikk jeg en medisinball midt i ansiktet. Det var pappa som kastet ballen...
Det første spørsmålet, allerede på vei inn i hallen, var forresten: ”Skal vi bokse mot deg?” ”Ingen skal bokse i dag”, svarte en smilende Anders Eggan.
Og naturligvis ble det tid til en runde med selfies – med mødre og fedre bak mobilkameraene...
Rygg mot rygg. Lars fikk en litt spesiell selfie med mamma Lise som "fotograf". Trener Svein Erling til høyre og co-trener Trym i Freidig-drakt i bakgrunnen.
Jonas på selfien under vil nok også ta godt vare på sitt bilde.
