Lovende, unge dommere
Det er ikke flust opp med kvinnelige dommere, og slett ikke i Nord-Norge. Bedring i anmarsj?
For et par år siden ble det for første gang arrangert et dommerutviklingskurs i forbindelse med den store turneringen i Alta. 14 deltok på kurset og fikk praksis under kampene i turneringen. Der oppdaget de Helene Stordalen og Johanne Wøhni Hansen, et par med to fine ”typer” og som med tett oppfølging har hatt en fin utvikling.
- De har nå fått debutere i 3. divisjon kvinner med gode tilbakemeldinger, forteller Morten Isachsen i Region Nord.
Også et annet jentepar har tatt store steg på kort tid. Otilie Næss og Ulrikke Rye Josefsen hadde dømt med andre makkere, men fant sammen til regionmesterskapet i Tromsø i april i år. Der ble de ”fanget opp” og satset på av Jan Petter Bugge, regionens nyansatte dommerkoordinator i Finnmark. De to ungjentene leverte varene, og også de har nå fått prøve seg som kampledere i 3. divisjon kvinner. Ulrikke og Otilie kom i likhet med Helene og Johanne godt i fra divisjonsdebuten.
Morten Isachsen (bildet) er meget godt fornøyd med at ressursene man har satt inn på dommer-siden lengst nord i regionen, nå begynner å bære frukter.
- Det har vært vellykket å bruke ressurser på kartlegging, være til stede på Alta-turneringen og regionmesterskapene i Tromsø. Og så håper jeg at det Johanne og Helene og Otilie og Ulrikke nå opplever vil være en inspirasjon til andre ungdommer, både jenter og gutter, som vil starte med dømming, sier Isachsen.
Vi har bedt de to parene fortelle litt om dommerveien de har gått frem til 3. divisjon
Fra 10-årskamper til seniorkamper
”Dommerkarrieren vår startet med at vi ble spurt om å dømme treningskamper. Dette gjentok seg en del ganger, og vi fikk gode tilbakemeldinger. Etter en stund ble vi spurt om vi ville dømme seriekamper på 10-årsnivå. Selv om det var mangel på dommerkurs i Alta denne høsten, fikk vi veldig god oppfølging og veiledning av flinke dommere i Alta. Etter å ha lært de grunnleggende prinsippene i 10 årsklassen, fikk vi nye utfordringer i 12- og 14 årsklassen.
Vi brukte 10- og 12-årskampene til å terpe på våre arbeidsoppgaver, for å gjøre det bedre i 14 års-kampene. Etter å få tilbakemeldinger fra både andre dommere og forskjellige trenere, fikk vi mer motivasjon til å ta dømmingen videre. Vi mestret 10- og 12-årskampene ganske bra, og gikk derfor fort opp til å bare dømme 14-årskamper. Her ble vi en god stund til arbeidsoppgavene satt, og til vi hadde fått mer erfaring med høyt tempo og nivå. Etter å ha terpet rollefordelingen på banen i en god stund, mente dommerobservatørene at vi var klare for det neste steget. Altså 16-årskamper.
Til å begynne med var vi litt skeptiske til å dømme i 16-årsklassen, i og med at vi spilte der selv. Vi fryktet mangel på respekt og at vi ikke kom til å bli tatt seriøse av spillerne.
Den første 16-årskampen vi dømte var en jentekamp. Det var litt spesielt siden det var klassevenninnene våre. Vi dømte noen jentekamper i denne årsklassen, før vi en dag fikk beskjed om at en guttekamp var neste utfordring. Igjen var det klassekamerater det var snakk om, og siden det var gutter, følte vi et større press. Vi visste at det kom til å bli høyere tempo og tøffere situasjoner enn det vi var vante med å håndtere. Etter å ha dømt både gutter og jenter i denne årsklassen, fikk vi gode tilbakemeldinger fra trenerne og spillerne; det hjalp på selvtilliten.
I dag er det to år siden vi begynte å dømme, og nå dømmer vi kamper på seniornivå. Hittil har vi bare dømt noen få slike kamper, men vi ser fram til å få dømme flere. Vi la merke til at steget fra J16 til G16 var tøffere, enn det var å gå fra G16 til seniornivå i 3. divisjon (kvinner).
Vi tenker at dommerkarrieren vår nettopp har begynt. Det vi først så på som lettjente penger, er nå blitt likeverdig med selv å spille.”
HELENE og JOHANNE
Om å være tydelig helt fra start
”Vi har kjent hverandre i mange år, og i fjor bestemte vi oss for at vi skulle prøve oss som dommermakkere. Vi fungerte godt sammen og dømte først aldersbestemt, hovedsakelig j14/g14/j16/g16. Vi har fått "brynet oss" på disse over lengre tid og har følt at vi har ganske god kontroll i disse kampene.
Så fikk vi spørsmål om vi hadde lyst til å prøve oss på en damekamp i 3.divisjon og takket selvfølgelig ja til det!
Vi var litt nervøse, litt sånn som vi bruker å være før kamp når vi selv skal spille. Til tross for nerver så hadde vi flere avtaler som skulle hjelpe oss med tidlig i kampen å få kontroll på spillet og god kommunikasjon med spillerne.
Vi var tydelige fra starten og ga tilsnakk når det var behov. Fordi vi allerede fra start viste hvor lista lå, skjønte spillerne hva som var tillatt og hva som ikke var tillatt! Vi fikk gode tilbakemeldinger etter kampen og er klare for nye utfordringer.”
OTILIE og ULRIKKE
