Kritisk hallsituasjon
- Tilslutningen til håndball er stor; antallet spillere og lag er i sterk vekst i Region Nord.
- Landslagene våre har sin del av ”skylden”. Sporten øker i popularitet, men vi har én stor utfordring – mangelen på haller å drive idretten vår i.
Det sa Øyvind Togstad, styreleder i Norges Håndballforbund Region Nord, under et pressemøte i Trondheim i formiddag. Møtet var en del av NHFs nasjonale prosjekt for å sette søkelys på hall-mangelen, et forhold som gjør at barn og unge som vil starte med håndball ikke får sjansen fordi klubbene ikke har haller å trene i.
- Region Nord er Håndball-Norges største region med rundt 34 000 spillere fordelt på 1825 påmeldte lag. Totalt sett mangler vi 91 hallflater for å kunne gi spillere over 10 år et akseptabelt tilbud, som vi definerer som to ukentlige treningstimer per lag. Bare i Trondheim, regionens klart største kommune, mangler vi 22 spilleflater, fortsetter Togstad, mens regionens daglige leder, Svein Olav Øie, legger til:
- Ikke overraskende er det der hvor det bor flest at ”krisen” er størst. Aldri før har så mange 14-, 15- og 16-åringer spilt håndball, og vi ønsker å beholde dem i håndballen lenge. Men får vi ikke løst hall-problemet, og det haster, så er vi sjanseløse. Da får vi det store frafallet i ungdomskullene og som vi absolutt ønsker å forhindre.
Ikke hall-palass, men ”hverdagshaller”
- Selv om hall-mankoen er kritisk og bekymringsfull, så er det lysning i sikte. I de nærmeste to-tre årene er det planlagt og prosjektert 36 hallflater fordelt på 23 haller i Region Nord, sier Øie og poengterer at det ikke er store, prangende hall-palass håndballen trenger. Rimelige brukshaller er gode nok:
- Jeg fant et eksempel på et slikt rimelig anlegg, i Flå i Hallingdal. Der har man fått opp Thonhallen for 26 millioner kroner. Hallen har i tillegg til ei håndballflate styrkeromfasiliteter, squashbane, aktivitetssal og sosialt rom/klubbrom.
Verket i Røros (t.v.) og Utleirahallen i Trondheim er to eksempler på gode brukshaller som er det håndballen først og fremst har bruk for.
- I regionen vår har vi også to gode eksempel på det vi ønsker å få frem: Utleirahallen i Trondheim har to spilleflater, har styrketreningsfasiliteter, aktivitetssal og klubbrom og kan ta imot 1200 tilskuere. Hallen sto ferdig i 2015 og kostet 68 millioner kroner med utstyr og inventar. Men anlegget fikk 21 millioner i spillemidler og 16,5 millioner i moms-refusjon, som gir ca. 15 millioner kroner per spilleflate.
- Det andre eksemplet er Verket i Røros. Denne hallen med tre spilleflater sto ferdig i 2010. Også her er det styrketreningsrom, aktivitetssal, klubbrom og også klatrevegg og en basishall, som kan gjøres om til ei ekstra spilleflate.
Hallen har en publikumskapasitet på 3000 og har huset flere landskamper. Med utstyr og inventar kom denne hallen seg på 84,5 millioner kroner. 50 % i momsrefusjon (9,5 millioner kroner) og 14 millioner i spillemidler gir litt i overkant av 20 millioner kroner per spilleflate.
Ut på 20 kommunebesøk
Styreleder Togstad understreket også betydningen av samhandling over idrettsgrensene:
- Den i flere områder kritiske hall-situasjonen er noe som ikke bare vi i håndballen sliter med. Når vi nå setter oss i førersetet og tar opp dette på bred basis, er det på vegne av flere. Vi er fullstendig klar over at når vi i håndballen sliter med hall-manko, er det et forhold som også rammer de andre hall-idrettene.
- Vi skal frem til neste sommer besøke 20 kommuner, kommuner som har underdekning på hall og kommuner som tar seg betalt for at barn og unge skal trene. Men denne besøksrunden er ikke for å henge ut ”verstinger”. Vi ønsker sammen med kommunene å finne gode løsninger og med sambrukseffekter for de berørte hallidrettene.
Klubber bidrar
Manglende haller er den store utviklingssperren i norsk håndball. Den andre store utfordringen heter hall-leie. Å bygge og å drifte idrettsanlegg er en offentlig oppgave. Bruken av offentlige idrettsanlegg bør være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og unge (under 19 år), heter det blant annet i Norges Idrettsforbunds idrettspolitiske dokument 2015-2019.
For håndballens del er det ikke bare å kreve, men også selv bidra. Et godt eksempel er Trondheim kommune hvor ni klubber i ni haller er engasjert i drifting av hallene, i form av vaktordning. Kommunen sparer litt på ordningen, mens de ni klubbene får velkomne dugnadsinntekter, 300 000 kroner i året for hver av klubbene.
Millioner i hall-leie
Drøyt hallparten av kommuner med håndball har skjønt betydningen av på gi lag med barn og ungdom gratis treningstid i hall. De øvrige tar seg godt betalt. Her er noen nøkkeltall både for hele håndballriket og for Region Nord:
* I norsk håndball har 140 kommuner gratis anleggsleie, som gjør at klubbene samlet sparer 63 millioner kroner.
* I Region Nord er det tilsvarende tallet 45 kommuner og 10 millioner kroner.
* Nasjonalt er det 113 kommuner som tar anleggsleie, og det koster klubbene samlet 45 millioner med en snittpris for leien på 214 kroner timen.
* I Region Nord er det 43 kommuner som tar hall-leie, en utgift for klubbene på ni millioner. (Snitt leiepris 180 kroner i timen.)
