Selsbakk - fra 7 til 69
Selsbakk er historien om en håndballklubb som tok seg en liten tornerosesøvn, men som våknet igjen.
Håndballavdelingen i bydelsklubben på sørsiden av Trondheim hadde en lang fartstid bak seg både på yngres og seniornivå. Til og med en landslagsspiller (May-Britt Sætre, 22 A-landskamper) har spilt i blågul drakt (fra hun var 12 til 15 år), og May-Britts brødre, Tormod og Arild, var sammen med Odd-Egil Eidsæther sentrale på klubbens herrelag som i mange år hevdet seg godt i 1.divisjon (nivå to).
Men etterhvert forsvant håndball-interessen så pass at den nesten var totalt fraværende.
Maja Walltin (i blått) og Alexandra Klewe Larssen i kamp om ballen, men hvor er den...?
- Da jeg kom til klubben for fem år siden, var det i hele håndballavdelingen bare et jentelag med syv spillere, forteller Randi Klewe i Selsbakk Håndball.
Men det var da og slett ikke nå: I dag teller Selsbakk-håndballen 69(!) spillere, fordelt på syv jentelag og to guttelag – spillere fra syv til 13 år. Det er ikke snakk om frafallsproblemer i den klubben!
Damene "ruler" i Selsbakk - f.v. Randi Klewe, Tara de Vrede og Monica Arntzen.
Og noe som er ekstra artig er at de syv som var de eneste som spilte for fem år siden, pionerene som de gjerne omtales i klubben, de spiller fortsatt sammen. Og hvorfor gjør de det, femteklassingene?
- Fordi håndball er gøy, sier Kaja Trøa Jenssen.
- Og det artigste er å score mål, supplerer Mia Aurora Øyås.
- Og så er det inspirerende å se på landslaget og hvor gode de er, supplerer Jeanett Kojen.
Pionerene er tydelig på at Nora Mørk, hun har de alle som en stor favoritt. Og så er det selvsagt ekstra stas med Emilie Hegh Arntzen fordi hun er søskenbarn til mammaen til Mia (Monica Arntzen Øyås).
Her er Selsbakks pionerer - f.v.: Pia Kanwar, Jeanett Kojen, Hanne Oline Vatle, Amalie Larssen, Mia Aurora Øyås, Kaja Trøa Jenssen og Ada Felle Furseth.
Men tro ikke at det bare er Håndballjenter-idoler og gøy med håndball som er limet blant ”pionerene”. Amalie Larssen får nikk fra hele pionergjengen når hun forklarer: - Det å spille på lag og være venner er viktig.
Kanskje var det dette med venninne-gjengen som dro Ada Felle Furseth tilbake etter en liten pause.
- Jeg syntes at jeg var så dårlig. Derfor sluttet jeg da jeg gikk i tredjeklasse.
Lagvenninnene, og klassekameratene, fikk overtalt Ada til å begynne på igjen. ”Du er slett ikke dårlig,” sa de. Så da vi besøkte gjengen under ei trening på Romulslia skole, da var Ada på plass – på sin andre trening etter come back’et...
Mathea Larsen har ballen, men det er flere som har lyst til å få tak i den...
Trener Tara de Vrede forteller hvordan neste øvelse skal gjøres, og da er det bare å kjøre på, ikke sant, Emma Arntzen Øiås...?
Her er store deler av håndballfamilien i Selsbakk. I første rekke "pionerene" og bakerst til høyre de to trenerne som blåste liv i Selsbakk-håndballen for fem år siden - Anita Vatle og Nina Trøa.
