Introduksjon

Trenere på alle nivåer bør lage seg rutiner for planlegging av treningsøktene. Det å ha en idé for hva vi skal øve på i dag, og en plan for hvordan vi skal gjøre det, er avgjørende for å lage gode økter. Og fremfor alt gir det et godt utgangspunkt for å få en kontinuitet i treningen, altså at det vi jobber med en uke henger sammen med det vi gjorde uken før. Jo ferskere du er som trener jo viktigere er det at du har en tydelig skisse for hva som er målet med økten og hvilke øvelser dere skal jobbe med.

Planleggingsprosessen behøver ikke å være veldig omfattende eller tidkrevende. Noen stikkord på et ark, gjerne med enkle riss for øvelsene og hvordan salen skal disponeres, tar deg til et annet nivå enn treneren som kommer inn i hallen og prøver å «finne på» hva man skal gjøre i dag.

Hva? Og hvordan? Disse ordene er gode verktøy i treningsplanleggingen. Hva er det vi skal gjøre for noe? Hva er målet med økten? Hvilke tema har vi for treningen? Hvordan skal vi gjøre det? Hvilke øvelser bruker vi? Hvordan skal økten rent praktisk organiseres? Hvem gjør hva?

Et godt tips er å bruke en liten bok hvor man skriver inn øktplanene. Da får du enkelt en god oversikt for hva dere har gjort over tid. Gjør det gjerne også til en vane å notere noen få stikkord i boken etter treningen. Hvordan fungerte planen? Hva var bra? Hva kunne vært bedre? Noen spesielle ting å ta med seg fra økten?

Dersom dere er flere trenere så kan det være gunstig at har ansvaret for å planlegge økten (enten fast eller at det rullerer) og at denne sørger for å dele planen med de andre trenerne i forkant av økten. Dersom økten er planlagt med penn og papir (nei - det har ikke gått av moten) så er jo en enkel metode å ta et bilde og dele via mobilen. Foretrekker man heller å bruke elektroniske verktøy når man planlegger så blir jo også delingen med andre enda enklere.

Gode treningsøkter kjennes ved stor aktivitet, mange repetisjoner og fremfor alt mye ballkontakt for hver spiller. Kanskje din viktigste rolle som trener i barnehåndballen er å sørge for at øktene er godt organiserte.

Pass på at spillerne ikke står i kø eller er inaktive under trening. Kø er håndballtreningens største fiende og den må vi bekjempe med alt vi har!

Dersom du oppdager at det blir kø i en av øvelsene, så gå inn og juster på organiseringen. Et enkelt grep kan f.eks. være å gi spillerne en ekstra oppgave mens de venter på at det blir deres tur i hovedøvelsen (f.eks. stusse frem og tilbake i salen, ta 10 spensthopp eller hva det måtte være). Da har du plutselig lagt inn en ekstra øvelse, i stedet for at spillerne står passive og venter.

Organiser mye av treningen i mindre grupper. Del opp salen og ha ulike stasjoner. Når spillerne jobber i grupper på f.eks. 6-8 er det både lettere for dem å holde konsentrasjonen og du sikrer i større grad mye aktivitet for alle, enn når det pågår en felles øvelse for en stor gruppe på kanskje over 20 barn.

Vær opptatt av at alle spillerne får brukt ballen så mye som mulig. Mye ballkontakt tidlig gir bedre forutsetninger for utvikling av gode ferdigheter senere.

Vær kreativ med den plassen du har tilgjengelig. En gymsal kan for eksempel være en helt ypperlig treningsflate i barnehåndballen, i mange tilfeller faktisk bedre egnet enn en vanlig idrettshall. I gymsalen finnes det nemlig ofte utstyr som du kan bruke og som gir deg andre muligheter. Ribbevegger, tau, bukker og kasser, en bom etc. kan brukes til å organisere masse god og spennende håndballtrening.

Når du skal instruere på en treningsøkt med ivrige håndballunger er det noen praktiske tips det kan være lurt å ta tenke på.

Bli hørt:

• Bruk fløyte, og lær spillerne opp til at fløytesignalet betyr stopp i all aktivitet.
• Lær spillerne opp til å holde seg selv og ballen i ro når du snakker (og selvsagt ikke prate i munnen på deg).
• Sørg for at alle spilerne hører deg når du skal si noe (snakk høyt nok).
• Kall spillerne til deg hvis det er vanskelig å bli hørt.

Bli forstått:

• Forklar kort og enkelt. Bruk ord som spillerne har forutsetninger for å forstå.
• Kun noen få (helst bare en) beskjed(er) eller arbeidsoppgave(r) av gangen.

Bli sett:

• Når du skal vise noe er det viktig at du plasserer deg slik at spillerne ser deg.
• Pass på at du får alle spillerne «med deg» når du forklarer en ny øvelse.

Ikke prat økten «i hjel». Ha fokus på aktivitet. Utnytt treningstiden. Få alltid først øvelsene i gang og så kan du eventuelt justere og korrigere etterhvert.

Det viktigste verktøyet vårt i håndballtrening er nødvendigvis ballen. Sørg for at hver spiller har hver sin ball og at den alltid er med på trening. Det er også viktig at ballen er tilpasset alder og nivå på spillerne. Ballen skal ikke være for stor og helst ikke for hard. Det er avgjørende at spillerne kan få et godt grep om ballen fra tidlig alder. I de yngste årsklassene anbefaler vi at man bruker mykere baller enn en tradisjonell håndball. Det finnes etterhvert flere gode alternativ på markedet som har mange av de samme kvalitetene som en håndball, men som ikke er like hard og dermed gjør mindre vondt å bli truffet av (du finner tips for hvilke baller som kan være fornuftige å benytte på temasidene våre).

Bruk gjerne også andre type baller enn håndballer eller tilsvarende på treningsøktene. En pose med tennisballer for eksempel er supert utstyr å ha i lagsbagen. Helt myke skumballer kan man også ha mye moro med. Når spillerne blir litt eldre kan noen lette vektballer (på f.eks. 1 kg) være fine å bruke for enkel styrketrening.

I tillegg til baller bør du som trener ha tilgang til vester (helst flere ulike farger) og et variert utvalg av kjegler (både lave «hatter» og litt større kjegler). Små gummimarkeringer er også veldig nyttige f.eks. for å vise hvor spillerne skal sette føttene i en finte e.l. Noen lave hekker (såkalte koordinasjonshekker) er flott utstyr som kan brukes til mye. Ha gjerne også noen hoppetau liggende tilgjengelig.

Og igjen: Vær kreativ! Bruk det du har tilgjengelig.

I videoene her på temasidene vil du se at det stort sett alltid er mer enn en trener involvert. Det er selvsagt ikke tilfeldig. Vi anbefaler sterkt at man i barnehåndballen er flere trenere på gulvet. Selv for en erfaren og skolert trener er det vanskelig, for ikke å si umulig, å rekke over en gruppe som gjerne kan bestå av over 20 barn. Ved å være flere trenere er det lettere å få til en god organisering, gruppen kan enklere deles opp i ulike stasjoner og flere spillere får mer feedback, mer voksenkontakt - flere blir sett.

Det er imidlertid ikke slik at alle som bidrar som trenere må ha veldig tung håndballbakgrunn, eller erfaring som trenere for den del. En god fordeling kan for eksempel være at det er en hovedtrener, som gjerne har håndballbakgrunn, og at denne har ansvar for å lage opplegget, fordele oppgaver etc, mens det er en gruppe med hjelpetrenere som bidrar på øktene. Underveis i treningen kan for eksempel hver hjelpetrener ha ansvar for hver sin stasjon, mens hovedtreneren går rundt på alle stasjonene og følger opp helheten. Som tommelfingerregel anbefaler vi en trener per 6-8 spillere på trening.

• Fikk vi gjort det vi hadde planlagt å gjøre på økten?
• Unngikk vi køer og flaskehalser?
• Fikk alle spillerne brukt mye tid med ball?
• Opplevde spillerne mestring på økten?
• Var det godt humør og god stemning på økten?