Fortolkninger til Spillereglene
1. Frikastutførelse etter sluttsignalet (2.4-6)
2. Timeout (2.8)
3. Lag timeout (2.10)
4. Passivt spill (7.11-12)
5. Avkast (10.3)
6. Definisjon av en klar målsjanse (14.1)
7. Avbrudd i spillet fra tidtakeren eller delegaten (18.1)
8. Skadet spiller (4.11)
1) Frikastutførelse etter sluttsignalet (2.4-6)
I mange tilfeller er det laget som er tildelt et frikast etter at spilletiden er utløpt, ikke spesielt interessert i å ta frikastet, enten fordi resultatet av kampen allerede er klart eller fordi frikaststedet er for langt unna motstanderens mål. Selv om reglene teknisk sett forutsetter at frikastet skal tas, bør dommerne i slike tilfeller bruke sunn fornuft og betrakte frikastet som utført hvis en spiller som er omtrent riktig plassert, lar ballen falle til gulvet eller gir den til dommerne.
I de tilfeller hvor det er klart at laget vil prøve å score et mål, må dommerne finne en balanse mellom å gi laget denne muligheten (selv om den er svært liten) og å sikre at det hele ikke utarter til tidslukende og frustrerende «teater». Med dette menes det at dommerne hurtigst mulig skal få spillerne fra begge lag riktig plassert slik at frikastet kan tas med minst mulig spill av tid. De nye begrensningene i regel 2.5 om spillernes plassering og innbytte skal håndheves (4.5 og 13.7).
Dommerne må være svært oppmerksomme på andre straffbare regelbrudd fra de to lagenes side. Vedvarende inngripen fra forsvarsspillere skal straffes (15.4, 15.9, 16.1b, 16.3d). Dessuten bryter angripende lags spillere ofte spillereglene under utførelsen av kastet, f.eks. ved at én eller flere spillere trår over frikastlinjen etter fløytesignalet, men før ballen har forlatt kasterens hånd (13.7, 3. avsnitt) – eller at kasteren beveger seg eller hopper under utførelsen av kastet (15.1, 15.2, 15.3).
Det er svært viktig at ingen ulovlige mål blir godkjent.
2) Timeout (2.8)
I tillegg til de situasjonene som er beskrevet i regel 2.8, og hvor time-out er obligatorisk, forventes det at dommerne skal bruke skjønn når det gjelder behovet for også å gi time-out i andre situasjoner. Noen situasjoner hvor time-out ikke er obligatorisk, men kan gis under normale omstendigheter er:
a) ytre påvirkning, f.eks. at spillebanen må tørkes;
b) en spiller later til å være skadet;
c) et lag helt tydelig forsinker spilletiden, f.eks. når laget forsinker utførelsen av et kast som er fastsatt i reglene, eller når en spiller kaster vekk ballen eller ikke frigir den;
d) hvis ballen berører taket eller et nedheng over spillebanen (11.1) og endrer retning så den havner langt fra stedet der det påfølgende innkastet skal tas, og derfor forårsaker en uvanlig forsinkelse.
e) bytte av utespiller med målvakt for utførelse av utkast
Når dommerne skal vurdere nødvendigheten av time-out i disse og andre situasjoner, skal de først og fremst overveie om et avbrudd i spillet uten time-out ville være til urettferdig ulempe for et av lagene. Det er for eksempel kanskje ikke nødvendig å gi time-out ved en rask gulvtørking hvis et lag leder mye helt mot slutten av kampen. Videre er det selvsagt ingen grunn til å gi time-out hvis det laget som får en fordel hvis det gis time-out, selv sinker spillet.
Et annet viktig poeng er den forventede lengden av avbruddet. Det er ofte vanskelig å forutsi lengden på et avbrudd som skyldes en skade. I slike tilfeller kan det være best å gi time-out. Derimot skal ikke dommerne være for snare med å gi time-out bare fordi ballen har forlatt spillebanen. I slike tilfeller er ballen ofte nesten umiddelbart tilbake i spillbar stand. Hvis ikke, bør dommerne konsentrere seg om å få reserveballen hurtig i spill (3.4), nettopp for å unngå en time-out.
Obligatorisk time-out i forbindelse med 7m-kast er tatt ut av reglene. Under visse omstendigheter kan det likevel være nødvendig å gi time-out ut fra dommernes skjønn og i samsvar med de før nevnte prinsippene. Dette kan gjelde situasjoner hvor det ene laget helt tydelig forsinker utførelsen, som for eksempel ved bytte av målvakt eller kaster.
3) Lag-timeout (3.10)
Hvert lag har rett til én 1-minutts lags time-out i hver omgang av ordinær spilletid (men ikke i ekstraomganger).
Et lag som ønsker å be om en lags time-out, skal gjøre det ved å legge et grønt kort på tidtakerbordet foran tidtakeren. (Det anbefales at det grønne kortet har en størrelse på 15x20 cm og har påtrykket en stor «T» på hver side).
Et lag kan bare be om lags time-out når laget selv har ballen (når ballen er i spill eller under en avbrytelse). Forutsatt at laget ikke har mistet kontrollen over ballen før tidtakeren har blåst (i så fall leveres det grønne kortet tilbake til laget), vil laget få innvilget lags time-out umiddelbart.
Tidtakeren avbryter spillet ved å gi fløytesignal og stoppe kampklokken (2.9). Han viser dommertegnet for time-out (nr. 15) og peker med utstrakt arm mot det laget som har bedt om lags time-out.
Det grønne kortet plasseres på tidtakerbordet nærmest det laget som har fått lags time-out og forblir der under time-out.
Dommerne bekrefter time-outsignalet, og tidtaker setter i gang en separat stoppeklokke for å kontrollere varigheten av lag-timeouten. Sekretæren noterer tidspunktet for time-out i kamprapporten for det laget som ba om den.
Under lags time-out oppholder spillere og ledere seg på høyde med eget innbytterom – enten på spillebanen eller i innbytterommet. Dommerne tar oppstilling midt på banen, men en av dem kan gå til tidtakerbordet for en kort rådføring.
Når det gjelder bestrafning under regel 16, er lags time-out å forstå som en del av spilletiden (16.10), så all usportslig opptreden og andre regelbrudd får de samme følger som i spilletiden. I denne sammenhengen er det uten betydning om spilleren/laglederen befinner seg på eller utenfor spillebanen. Følgelig kan det gis advarsel, utvisning eller diskvalifikasjon etter regel 16.1–3 og 16.6–9 på grunn av usportslig opptreden (8.7–10) eller for handlinger som kommer inn under regel 8.6b.
Etter 50 sekunder gir tidtaker et akustisk signal for å tilkjennegi at spillet gjenopptas om 10 sekunder.
Lagene har plikt til å være klare til å gjenoppta spillet når tiden for lags time-out er ute. Kampen blir startet opp igjen, enten med et kast som svarer til situasjonen da lags time-out ble gitt, eller hvis ballen var i spill, med frikast til det laget som ba om lags time-out fra det sted ballen befant seg da spillet ble avbrutt.
På dommerens signal setter tidtaker igjen i gang kampuret.
IHF-merknad: Et lag kan be om lags time-out direkte gjennom å trykke på en knapp (buzzer) knyttet til elektrisk utstyr, i stedet for å bruke grønne kort. Knappen er direkte tilknyttet kampuret. Når knappen er blitt trykket ned, vil tiden automatisk stoppe. For å gjøre alle parter klar over lags time-outen, blir den også indikert gjennom et lydsignal. For flere detaljer, se protokollen for Elektronisk lags-timeout
NHF-merknad: Pt. er systemet ikke operativt i Norge.
4) Passivt spill (7.11-12)
A. Generelle retningslinjer
Regelen om passivt spill har til formål å unngå defensivt angrepsspill og be- visst uthaling av tiden. Dette forutsetter at dommerne gjennom hele kampen er konsekvente i sin vurdering og bedømming av passivt spill.
Passivt spill kan forekomme i alle deler av et lags angrepsspill, dvs. når ballen spilles oppover banen, under oppbygningsfasen og i avslutningsfasen.
Passivt spill benyttes ofte i følgende situasjoner:
• et lag har en knapp ledelse mot slutten av kampen;
• et lag har en spiller utvist;
• når motspillerne er overlegne, især i forsvar;
De kriteriene som er nevnt i følgende spesifikasjoner opptrer sjelden alene; dommerne må stort sett se dem under ett. Man skal især ta i betraktning virk- ningen av aktivt forsvarsarbeid i samsvar med reglene.
B. Bruken av forvarselstegnet
Forvarseltegnet skal især benyttes i følgende situasjoner:
B1. Forvarselstegn når et spillerbytte skjer langsomt eller når ballen spilles langsomt fremover banen
Typiske situasjoner er:
• spillerne står midt på banen og avventer gjennomførelsen av et innbytte;
• en spiller forsinker utførelsen av et frikast (ved å late som om han ikke vet hvor det skal tas), et avkast (ved at målvakten henter ballen langsomt, ved et bevisst dårlig kast til midten, eller ved å gå langsomt til midten med ballen), et utkast, eller et innkast, etter at laget allerede har blitt irettesatt for slik uthaling av tiden;
• en spiller står stille og spretter ballen;
• ballen spilles tilbake til egen banehalvdel uten at motstanderne har satt inn noe press;
B2. Forvarselstegn i forbindelse med et spillerbytte som skjer først etter at laget har startet oppbygningsfasen.
Typiske situasjoner er:
• alle spillerne er allerede i sine grunnposisjoner;
• laget starter oppbyggingsfasen med forberedende pasningsspill;
• at laget først nå foretar et spillerbytte.
IHF-kommentar: Et lag som har prøvd seg på et hurtig angrep (kontring) fra egen banehalvdel, men uten å lykkes i å skaffe seg en umiddelbar scoringsmulighet, må få lov til å foreta et hurtig spillerbytte i denne fasen av angrepet.
B3. Under en overdrevent lang angrepsoppbygging
Prinsipielt skal et lag alltid få lov til å ha en oppbyggingsfase med forberedende pasninger før det kan forventes at det begynner et målrettet angrepsspill.
Typiske tegn på en overdrevent lang oppbygningsfase er:
• lagets angrepsspill fører ikke til noe målrettet forsøk på å komme i scoringsposisjon;
IHF-kommentar: Et målrettet forsøk på å komme i scoringsposisjon betyr at laget benytter taktiske manøvrer for å oppnå et rimelig overtak i forhold til forsvarende lag, eller når de øker intensiteten i angrepsspillet i forhold til oppbygningsfasen:
• spillere får gjentatte ganger ballen tilbake mens de står stille eller beveger seg bort fra målet;
• gjentatte ganger spretter ballen mens man står stille;
• når angrepsspiller i kamp med en motspiller tidlig snur seg bort fra motspilleren, venter på at dommerne skal blåse, eller ikke oppnår noe overtak i forhold til forsvarsspilleren;
• aktivt forsvar: aktive forsvarsmetoder hindrer angripende lag i å øke tempoet fordi spillerne stenger ønskede ballbaner og løpsbaner;
• det er et særlig tegn på overdrevent lang oppbygningsfase når det angripende lag ikke oppnår økt intensitet i angrepsspillet etter oppbygningsfasen.
C. Hvordan forvarseltegnet skal brukes
Hvis en dommer (enten banedommeren eller måldommeren) er av den oppfatning at et lag begynner å spille passivt, løfter han armen (dommertegn nr. 17) for å vise at laget ikke gjør forsøk på å skaffe seg en scoringsmulighet. Den andre dommeren bør også vise forvarseltegnet.
Forvarseltegnet signaliserer at ballførende lag ikke gjør noe forsøk på å skaffe seg en scoringsmulighet, eller at det gjentatte ganger har somlet med å sette spillet i gang igjen.
Dommerne skal vise forvarseltegnet helt til:
• angrepet er over eller
• tegnet ikke lenger gjelder (se nedenfor).
Et angrep starter med at et lag overtar ballkontrollen, og er å betrakte som over når det angripende laget har laget et mål eller mister ballen. Forvarselstegnet gjelder normalt for hele resten av angrepet. Under angrepet er det imidlertid to situasjoner hvor vurderingen om passivt spill ikke lenger er gyldig, og dommertegnet straks skal opphøre:
a) det laget som er i ballbesittelse avslutter angrepet med et skudd på mål, og ballen returnerer enten fra målvakten eller fra målstengene/tverrliggeren tilbake til laget, (direkte eller i form av innkast);
b) en spiller eller en leder hos det forsvarende lag idømmes en personlig bestrafning etter regel 16 som skyldes et regelbrudd eller usportslig opptreden.
I disse to situasjonene skal det laget som er i ballbesittelse ha lov til å starte en ny oppbygningsfase.
D. Etter at forvarseltegnet er vist
Etter å ha vist forvarseltegnet bør dommerne gi det laget som har ball- besittelse, litt tid til å endre handlemåte. Her skal det tas hensyn til ferdighethetsgraden på forskjellige alders- og konkurransenivåer.
Det laget som er blitt vist dommertegnet, bør derfor få mulighet til å forberede et målrettet forsøk på å komme i scoringsposisjon.
Hvis det laget som har ballbesittelse, ikke gjør noe merkbart forsøk på å komme i scoringsposisjon (Beslutningskriterier se D1 og D2), skal en av dommerne avgjøre at det er passivt spill og senest om det ikke har kommet skudd på mål etter 4 pasninger (regel 7.11–12).
Beslutningskriterier etter visning av forvarseltegnet.
D1. Det angripende laget
• ingen klare tegn til økt intensitet
• ikke noe målrettet forsøk på å komme i scoringsposisjon
• 1 mot 1-situasjoner der man ikke oppnår noe overtak
• forsinkelser i spillet (f.eks. fordi pasningsveiene stenges av det forsvarende laget)
D2. Det forsvarende laget
• det forsvarende laget forsøker ved korrekte og aktivt forsvarsmetoder å hindre at tempoet økes eller at det gjøres målrettet forsøk på å oppnå scoringssjanse
• Det forsvarende lag forsøker å forhindre pasningsspillet for det
angripende lag ved å begå regelbrudd iht. regel 8.3, denne opptreden skal konsekvent bestraffes progressivt
D3. Bemerkninger vedr. maksimalt antall pasninger
D3a. Før utførelsen av den 4. pasningen
– Dersom det er dømt frikast eller innkast til angripende lagt når forvarseltegnet er vist, påvirker ikke dette tellingen av antall pasninger.
– På samme måte om en pasning eller skudd på mål er blokkert av en utespiller på det forsvarende lag og ballen kommer tilbake til angripende lag (selv som et utkast fra målvakt) påvirker ikke dette tellingen av antall pasninger.
D3b. Etter utførelsen av den 4. pasningen
– Dersom et frikast, innkast (eller utkast) er gitt til det angripende lag etter den 4. pasningen, skal laget ha en mulighet til å kombinere dette kastet med ytterligere en pasning for å avslutte angrepet.
– Det samme gjelder om kastet som er utført etter den 4. pasningen er blokkert av det forsvarende lag og ballen havner hos en angrepsspiller eller går utover sidelinjen eller ytre mållinje. I dette tilfellet, har det angripende lag muligheten til å avslutte angrepet med ytterligere en pasning.
E. Tillegg
Indikasjoner på redusert tempo
• Sideveis spill og ikke dybde i spillet rettet mot mål.
• Hyppige diagonalløp foran forsvarerne uten å legge press på dem
• Ingen dybde i handlingsmønsteret, så som å møte en motspiller 1 mot 1 eller spill av ballen til spillere mellom målfeltlinjen og frikastlinjen
• Gjentatt pasningsspill mellom to spillere uten noen klar økning i intensitet eller angrep mot mål
• Pasninger som involverer alle plasseringer (kantspillere, linjespillere og bakspillere) uten noen klart større intensitet eller merkbare forsøk på å komme i scoringsposisjon
Indikasjoner på 1 mot 1-situasjoner der det ikke oppnås noe overtak
• 1 mot 1-situasjoner der det er innlysende at det ikke kommer noe gjennombrudd (flere motspillere stenger rommet der et gjennombrudd kunne kommet.)
• 1 mot 1-situasjon uten noe forsøk på å bryte gjennom og få spill
mot mål
• 1 mot 1-situasjon der formålet bare er å oppnå frikast (f.eks. å la seg «sitte fast» eller avslutte 1 mot 1-situasjonen selv om det kunne vært mulig å komme gjennom)
Indikasjoner på aktive forsvarsmetoder som er i samsvar med reglene
• Prøver å unngå regelbrudd for at ikke spillet skal avbrytes
• Stenger angriperens løpsbane, kanskje ved hjelp av to forsvarere
• Rykker fremover for å stenge ballbaner
• Forsvarere rykker fremover for å tvinge angripere bakover på spillebanen
• Får angripere til å sende ballen langt bakover til ufarlige posisjoner
5) Avkast (10.3)
Utførelse av avkastet
Som ledende prinsipp ved fortolkningen av regel 10.3 bør dommerne være klar over målet om å oppmuntre lagene til å benytte seg av et raskt avkast. Dette betyr at dommerne bør unnlate å være pedantiske og at de ikke bør lete etter anledninger til å straffe eller korrigere et lag som prøver å ta kastet hurtig.
Dommerne skal f.eks. ikke være så opptatt med å ta notater eller andre oppgaver at det hindrer en rask kontroll med spillernes posisjoner. Banedommeren bør være klar til å blåse så snart kasteren når frem til den korrekte plassering, forutsatt at det ikke er noe opplagt behov for å korrigere andre spilleres plassering. Dommerne må være oppmerksom på at medspillerne til den som skal ta avkastet, har anledning til å bevege seg over midtlinjen så snart det er blåst for avkast. (Dette er et unntak fra de vanlige prinsippene i forbindelse med kastutførelse).
Selv om regelen fastslår at kasteren skal stå på midtlinjen og være innenfor en sideveis toleranse på 1,5 meter fra banens midtpunkt, bør dommerne ikke henge seg opp i bagateller. Hovedsaken er å unngå urettferdighet og usikkerhet for motspillerne om når og hvor kastet skal tas.
Dessuten er ikke spillebanens midtpunkt markert på de fleste baner, og på noen baner er midtstreken delvis dekket til med reklame. I slike tilfeller vil det, både for kasteren og dommerne, være nødvendig å benytte skjønn når man skal avgjøre hvor avkastet kan tas, og enhver insistering på nøyaktighet ville være både urealistisk og upassende.
6) Definisjon av en klar målsjanse (14.1)
Med henblikk på 14.1 forstås «en klar målsjanse» slik:
a) når en spiller med ball- og kroppskontroll allerede befinner seg ved motstandernes målfelt og har mulighet for skudd på mål, uten at noen motspiller har mulighet til å hindre skuddet med lovlige midler; dette gjelder også hvis spilleren ennå ikke har ballen, men er klar til i neste øyeblikk å motta en pasning uten at noen motspiller kan hindre ballmottaket med lovlige midler;
b) når en spiller befinner seg med ball- og kroppskontroll i full fart alene mot motstandernes målvakt uten at noen andre kan komme foran og hindre det hurtige motangrepet; dette gjelder også hvis spilleren ennå ikke har ballen, men er klar til i neste øyeblikk å motta en pasning og motstandernes målvakt forhindrer ballmottaket med et sammenstøt som under 8.5, kommentar; i dette særtilfellet er plasseringen av det forsvarende lags spillere likegyldig;
c) når en målvakt har forlatt målfeltet og en motstander med ball- og kroppskontroll har en opplagt og uhindret sjanse til å kaste ballen i det åpne målet.
7) Avbrudd i spillet fra tidtakeren eller delegaten (18.1)
Hvis tidtakeren eller en delegat griper inn når spillet allerede er stoppet, skal spillet settes i gang igjen med det kastet som svarer til grunnen for avbruddet.
Hvis tidtakeren eller en delegat griper inn og derved forårsaker et avbrudd mens ballen er i spill, gjelder følgende regler:
A Feil innbytte eller ulovlig inntreden (regel 4.2–3, 5–6)
Tidtakeren (eller delegaten) skal straks avbryte spillet uten å ta hensyn til de generelle fordelsreglene 13.2 og 14.2. Hvis en klar målsjanse blir ødelagt på grunn av en slik inngripen, og den skyldes en forseelse gjort av det forsvarende lag, skal det dømmes 7m-kast i samsvar med regel 14.1a. I alle andre tilfeller skal spillet settes i gang igjen med et frikast.
Den spilleren som har gjort feilen, skal bestraffes etter regel 16.3a. Er det imidlertid snakk om ulovlig inntreden etter regel 4.6 når det foreligger en klar målsjanse, skal spilleren bestraffes etter regel 16.6b sammenholdt med regel 8.10 B
B Avbrudd som skyldes andre forhold, f.eks. usportslig opptreden i innbytterommet
a. Avbrudd i spillet fra tidtakeren
Tidtakeren bør vente til neste stopp i spillet før han gjør dommeren oppmerksom på forholdet.
Hvis tidtakeren likevel avbryter kampen mens ballen er i spill, skal spillet settes i gang igjen med frikast til det laget som hadde ballen
på tidspunktet for avbrytelsen. Hvis avbruddet skyldes en forseelse av det forsvarende lag, og avbruddet medfører tap av en klar målsjanse, skal det dømmes 7m-kast i samsvar med regel 14.1b.
(Det samme gjelder hvis tidtakeren avbryter spillet på grunn av en henstilling om lags time-out, og dommeren nekter laget time-out fordi den ikke er berettiget. Hvis avbruddet medfører tap av en klar målsjanse, skal det dømmes 7m-kast).
Tidtakeren har ikke myndighet til å idømme spillere eller lagledere bestrafning. Dette gjelder også dommerne, hvis de ikke selv har sett regelbruddet. I slike tilfeller kan de bare gi en muntlig korrigering. Hvis det rapporterte regelbruddet hører inn under regel 8.6 eller 8.10, skal dommerne rapportere dette skriftlig til den myndighet kampen sorterer under.
b. Avbrudd i spillet fra delegaten
En delegat har rett til å gjøre dommerne oppmerksom på et mulig brudd på spillereglene (bortsett fra dommeravgjørelser basert på det dommerne har sett) eller reglementet for innbytterommet.
Delegaten kan umiddelbart avbryte kampen. I slike tilfeller settes kampen i gang igjen med frikast til det laget som ikke var skyld i det regelbruddet som førte til avbruddet.
Hvis avbruddet skyldes et regelbrudd fra det forsvarende lags side, og avbruddet medfører tap av en klar målsjanse, skal det dømmes 7m-kast i samsvar med regel 14.1a
Dommerne har plikt til å idømme personlig bestrafning i samsvar med delegatens beskjeder.
Omstendigheter i tilknytning til brudd på regel 8.6 eller 8.10 skal dommerne rapportere dette skriftlig til den myndighet kampen sorterer under.
8) Skadet spiller (4.11)
Dersom en spiller ser ut til å ha blitt skadet på spillebanen, skal følgende gjelde:
a) Om dommerne er helt sikker på at den skadede spilleren trenger medisinsk behandling/tilsyn på spillebanen, vil de øyeblikkelig vise dommertegn 15 og 16. Spilleren må etter behandlingen følge regel 4.11, 2.avsnitt.
I alle andre tilfeller, vil dommerne henvise spilleren til å gå utenfor spillebanen for å motta behandling. Dersom dette ikke er mulig for spilleren, vil dommerne vise dommertegn 15 og 16, og regel 4.11, 2. avsnitt gjelder.
Brudd på disse bestemmelsene vil bli bestraffet som usportslig opptreden.
Om en spiller, som må forlate spillebanen og igjen er spilleklar etter tredje angrep, er bestraffet med en 2 minutters utvisning, er han spilleberettiget etter endt 2 minutters utvisning, uavhengig av antall angrep som er spilt.
Om lagsansvarlig nekter å etterfølge behovet for medisinsk behandling/tilsyn for en spiller, skal lagsansvarlig bestraffes progressivt (se regel 4.2, 3. avsnitt).
b) Tidtaker og sekretær, eller oppnevnt delegate er ansvarlig for å telle antall angrep. De vil informere det enkelt lag når spilleren igjen er spilleberettiget.
Et angrep starter med ballbesittelse og ender når et mål er scoret eller angripende lag mister ballbesittelsen. Dersom laget har ballbesittelse når deres spiller trenger medisinsk behandling/ tilsyn, er dette og regne som det første angrepet.
c) Regel 4.11, 2. avsnitt gjelder ikke i følgende situasjoner:
Dersom medisinsk behandling/tilsyn er nødvendig på spillebanen som et resultat av ulovlig handling av en motspiller som blir bestraffet progressivt av dommerne.
Om målvaktens hode er truffet av en ball og medisinsk behandling/tilsyn er nødvendig på spillebanen.
