Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Dommer Eskil Braseth
Eskil Braset i aksjon som dommer.
Foto: Svein André Svendsen

Regelpresiseringer

Her vil det komme  stadig nye regelpresiseringer. Følg med på denne siden utover sesongen!

Deler av spillereglene er utformet slik at det ikke er åpnet rom for egne fortolkninger. På denne siden her vil du finne eksempler i spillereglene som du er pålagt å følge fordi konsekvensene kan være store ved eventuelle protester og nye kamper - eller at utøver ytterligere kan forverre sin skade.

 

Når er en kamp ferdigspilt / kampslutt og bruk av Blått kort  

Forseelser begått i spilletiden – tidtaker har gitt sluttsignal, er ikke kampen slutt før kastet for den idømte forseelsen er fullført og det umiddelbare resultatet av kastet foreligger.

Eksempler:

  • 7m-kast idømt 2/3 sekunder før kampslutt – sluttsignal går / eller man har stoppet tiden, lar man klokken gå ut spilletiden før kastet blir effektuert.

Forseelser inntil dommer har gitt signal for endelig kampslutt, skal bestraffes likt som i den ordinære spilletiden.

  • Det samme gjelder for frikast og utvisninger / diskvalifikasjoner

 

Det betyr at hvis det er et kast som blir utført etter at ordinær spilletid er slutt,  og som treffer en motspiller i hodet uten at målvakt/spiller har beveget hodet i ballens retning.

Så skal dette bestraffes med diskvalifikasjon – skjedd innenfor spilletiden og ikke med blått kort fordi det spilletiden er slutt. (Husk, feil ilagt blått kort har store konsekvenser for spiller, som står rettsløs oppe i dette).  

Det umiddelbare resultat

Ordinær spilletid er over og det er idømt et 7m-kast – kastet blir utført. EX: Treffer målstolpe på hver side og ryggen på målvakten og triller i mål = mål!  

 

Se mer om blått kort

Bruk av hodehjelm / ansiktsbeskyttelse spilleregel 4:9

Nå går det mot mange turneringer og treningskamper, hvor man kanskje kommer til å lette litt på reglementet uten at man vet helt konsekvensene og ansvaret.

Håndballen har mange ivrige spillere og foreldre, håndballen er selve livet, de føler dedikerte til idretten vår. Herlig med slike mennesker. 

Men til hvilken pris når man er skadet?

Noen målvakter får lett hjernerystelser og vil spille med hjelm, kan også gjelde utespillere.

Gjennom sesongen får jeg tilbakemeldinger på at X og Y har spilt med hjelm, dommerne har tillatt det – skjønner dommer konsekvensen av å bryte regelverket man er pålagt til å følge i egenskap som NHF representant. At spiller har legeerklæring gir ingen rett til å bryte regelverket. Søknader om dispensasjoner blir ikke innvilget fra NHF. 

IHF / EHF har skjerpet inn reglene for bruk av ulike former for beskyttelsesutstyr - ref link handball.no https://www.handball.no/nyheter/2017/12/bruk-av-utstyr/

Samme regler skal gjelde i Norge som i den øvrige håndballverden.

Tenk selv hvilke konsekvenser de kan få for dommere / lagleder hvis en hode skadet person spiller med hjelm og noe tragisk skjer som medfører en forsterket skade / uførhet.

Er man sikker på om forsikringen da dekker, eller står dommer / lagleder med alt ansvar?

Leger som inngår i IHF sin gruppe for spillets utvikling vil ikke gå god for bruk av hjem, de er langt fra sikre på at de dekker alle former for støtt og balltreff.

Så må man som spiller også tenke, er det fornuftig for egen helse og utsette seg for støtt og balltreff når man lett blir skadet? 

Svar fra en spiller som kontaktet NHF om å spille hodebeskyttelse;

«Okei, takk! Jeg fikk jo beskjed om at det ikke var sikkert at jeg våknet mer om jeg fikk flere hjernerystelser så jeg har jo ikke spilt på to år.. har to år igjen til forbudet mitt går ut, hvert fall til jeg skal ha ny sjekk..»

Kjære dommer og kjære lagleder dette kan vi ikke utsette spiller før. Dette er ingen stigmatisering, kun fakta at dette regelverket har ingen unnatak og må følges!

Dommer har ingen rett til å avvike regelverket basert på egne vurderinger / påtrykk.

Skal slik grove fravik fra regelverket for konsekvenser for tildeling av kamper?

Rett bruk av diskvalifikasjon med blått kort sikrer spillerens rettigheter, feil bruk gir uante konsekvenser som kan medføre protester og evt ny kamp. Er du oppdatert på spillereglene?

Som du sikkert vet, gjelder reglen om blått kort fra og med J/G 16 år (inkludert J/G 15 år)

Et eksempel; Bring kvalik, i kamp 1 oppfører en spiller seg usportslig etter kampslutt og dommer gir blått kort – konsekvens og protest grunn – spiller må regelstridig stå over kamp 2.

Hadde lagleder vært god på regler, hadde han lagt inn protest, evt lat spiller delta i kamp 2. 

Dommer har ikke MYNDIGHET til å gi blått kort etter kampslutt!KUN levere en rapport til den myndighet som kampen administrerers av. Blått kort kan kun benyttes før og under kamp (inkl pause) 

Regel er som følgende;

Forseelser utenfor spilletiden

• Usportslig opptreden, grov usportslig opptreden eller en svært grov usportslig opptreden (se regel 8.6–10) fra spiller eller leder begått der kampen spilles, men utenfor spilletiden, skal bestraffes slik:

Før kampen: 

• Det skal gis advarsel ved usportslig opptreden etter regel 8.7–8;

• Det skal gis diskvalifikasjon av den skyldige spiller eller lagleder ved opptreden som kommer inn under regel 8.6 og 8.10a, men laget kan likevel starte kampen med 14 spillere og fire ledere; regel 16.8, 2. avsnitt gjelder bare forseelser i spilletiden, og diskvalifikasjonen fører derfor ikke til noen 2 minutters utvisning.

Slike bestrafninger for forseelser før kampen, kan bli gjort gjeldende under kampen, fra det øyeblikk en skyldig person blir gjenkjent som deltaker i kampen – noe som kanskje ikke var mulig da hendelsen fant sted.

Etter kampen:

• Skriftlig rapport

 

Diskvalifikasjoner som tildeles iht. reglene 8.6 og 8.10 skal rapporteres skriftlig til den myndighet kampen sorterer under, som kan gjennomføre videre tiltak. I slike tilfeller skal «ansvarlige lagledere» og delegaten (se fortolkning nr. 7) informeres straks etter beslutningen er tatt.

Premisser for å få tildelt lags time-out;

Et lag som ønsker å be om en lags time-out, skal gjøre det ved å legge et grønt kort på tidtakerbordet foran tidtakeren. (Det anbefales at det grønne kor- tet har en størrelse på 15x20 cm og har påtrykket en stor «T» på hver side).

Et lag kan bare be om lags time-out når laget selv har ballen (når ballen er i spill eller under en avbrytelse). Forutsatt at laget ikke har mistet kontrollen over ballen før tidtakeren har blåst (i så fall leveres det grønne kortet tilbake til laget), vil laget få innvilget lags time-out umiddelbart.

Når et lag er berettiget til lags time-out kan lagleder ikke ta kortet tilbake og annullere sitt ønske. Tidtaker / sekretær / delegat er da pålagt å gjennomføre den ønskete lags time-out.

Feil rundt dette vil være mulighet for protest fra motstanderlaget.

I aldersbestemte klasser vil nok det være avgjørende at dommerne gir sekretariatet en opplæring / oppfrisking av utførelsen rundt lags time-out – kan hende at de ikke har så stor erfaring fra bordet.

Yngre aldersbestemte klasser: Klassene J/G 13, 14 og 16 år (inkludert J/G 15 år)

Bytte av spillere er kun tillatt når eget lag har ballkontroll – gjelder kun bytte, ikke ved å sette inn spiller.

Så får man situasjoner som kanskje ikke er så uvanlig i noen aldersklasser, laget har ikke nok spillere på banene ved kampstart av ymse årsaker.

Spiller ankommer – står på kamprapporten – reglementert antrukket.

Lagleder ber spiller om å gå inn på banen i og med laget manglet den sjette utespiller.

Da kan ikke dommer stoppe kampen og gi to minutter for feil innbytte, laget må ha ballkontroll.

Dette blir totalt feil!

  • Punkt 1; laget bytter ikke ut en spiller – laget setter inn en spiller. Ingen regelfeil.
  • Punkt 2; Lagene må være fulltallige så fort det lar seg gjøre, uten at reglene brytes
  • Punkt 3; Intensjonen med reglen er å utvikle to-veis spillere, derfor er reglen utformet på  en slik måte at det er kun ved ballkontroll man bytte spillere