- Vi ønsker å dømme finaler!

VM på hjemmebane var intenst. Nå sikter dommerparet mot en mesterskapsfinale.

Håvard Kleven og Lars Jørum har i en årrekke vært et av Norges ruvende dommerpar. Et drøyt kalenderår med EM, OL og nå VM på hjemmebane er vel bestått og nå ønsker dommerparet mer. Vi tok en prat med dem etter siste ballen var kastet i Unity Arena.

Hvordan var opplevelsen av å dømme en kvartfinale i Unity Arena Håndball-VM?

– Det å få dømme kvartfinale i VM er selvsagt stort uansett, men å gjøre det på hjemmebane, halvannen kilometer fra der jeg (Håvard) bor, var virkelig noe ekstra og spesielt som vi virkelig nøt opplevelsen av! Kampforberedelsene gjorde vi som normalt, både med tanke på rutiner og mentale/taktiske forberedelser. Men når vi kom i hallen, fikk vi hilst på både familie, venner og mange kjente blant de frivillige og de som jobbet der. Det ga noen ekstra sommerfugler i magen i timene før kamp, men vi brukte det positivt og tok oss tid til å nyte opplevelsen.

Så er det alltid spesielt å dømme sluttspillkamper. Lagene vet at det er vinn-eller-forsvinn, og de virker ofte mer fokusert og konsentrert enn tidligere i mesterskapet. Det merket vi også, og vi visste at vi ville bli utsatt for et ekstra press.

Men når kampen først er igang, glemmer man omgivelsene og det at vi dømte i Norge, og konsentrasjonen går fullt og helt inn mot å løse oppgaven vi står ovenfor. Vi har erfaring fra håndballkamper med stor betydning fra før, og det er klart at når man står utpå der og må ta avgjørelser med tidels sekund betenkningstid, da er det trygghet i å vite at dette kan vi stå godt i.

Hvordan forbereder dere dere mentalt og fysisk til en så viktig kamp i et VM?

– Vi har tilgang på en mental coach som vi bruker aktivt både før og etter kampene. Det hjelper oss med forberedelser, men også evaluering av kamper vi ikke er helt fornøyd med. I tillegg har vi et team med fysioterapeuter og fysiske trenere som følger oss opp gjennom mesterskapet.

Kampdagen startet med en lett treningsøkt kombinert med en kort mindfulness-sesjon på Scandic Holmenkollen Park. Deretter hadde vi frokost og et kort møte med alle dommerne og delegatene for å evaluere tidligere kamper. Så fulgte en gjennomgang med vår mentale coach og en taktisk forberedelse med Øyvind Togstad. Resten av dagen fokuserte vi på hvile, ernæring og hydrering. Tre timer før kamp hadde vi et ekstra måltid for å unngå å bli "hangry" på banen. Når vi ankom Unity Arena, tok vi oss tid til å nyte inntrykkene og hilse på familie og venner før vi gikk i garderoben og startet de siste forberedelsene.

Hvordan opplevde dere å dømme en så jevn og intens kamp som gikk til ekstraomganger?

– Presset i løpet av kampen var ganske intenst. Begge lagene kjente vi godt fra tidligere, men denne gangen var det en helt annen dynamikk. Ingen ville tape, og vi merket at spillerne og trenerne forsøkte å påvirke oss mer enn vanlig. Kampen var preget av tøffe 1-1 dueller, spesielt i isoleringsspill, og vi måtte være svært oppmerksomme på hver eneste situasjon.

Første omgang hadde noen naturlige pauser, men i andre omgang økte intensiteten kraftig. Da kampen gikk til ekstraomganger, måtte vi omstille oss raskt og motivere hverandre for fem minutter med maksimalt fokus. Til slutt vant ett lag med ett mål, men begge lagene takket oss for en god kamp, noe vi setter stor pris på. Selvfølgelig gjorde vi feil,det skjer i hver eneste kamp, men følelsen vår var at vi traff godt med balansen i avgjørelsene.

Det ble noe diskusjon rundt det røde kortet til Portugal?

– Absolutt! Men vi står fortsatt ved avgjørelsen, og den har blitt støttet av dommeransvarlige internasjonalt. Det var mange tøffe dueller rundt 6-meteren og flere avgjørelser på 7-meter og frikast som krevde stor presisjon.

Vi hadde også en situasjon rundt kampens siste mål, hvor vi i ettertid ser at det burde vært blåst for skritt. Det var en soleklar feil fra vår side, og slike situasjoner bruker vi aktivt for å lære. Hvorfor skjedde det? Hvordan var fokuset, posisjoneringen og arbeidsfordelingen vår? Dette viser viktigheten av å bruke video (VR) i kampens siste 30 sekunder, særlig i ekstraomganger. Vi hadde også bestrafninger mot begge lagbenkene – én endte med gult kort, den andre med utvisning. Det er alltid diskusjon rundt slike avgjørelser, og vi evaluerer dem nøye i etterkant.

Dette var deres fjerde VM på rad – hva er den største utviklingen dere har sett i håndball de siste seks årene?

– Det er et godt spørsmål! Noe kortfattet kan man si at spillet har blitt enda mer tempofylt, og lagene spiller med høyere teknisk nøyaktighet. Det er mer isoleringsspill og tøffere 1-1 dueller, noe som krever mer av oss dommere. Vi har også sett en økning i skuespill og overdrivelser, som vi må være ekstra oppmerksomme på. Håndballen utvikler seg hele tiden, og vi må følge med!

Det har vært mye aktivitet på høyt nivå de siste 13 månedene. Hvor ender dette?

- Det at vi nå kontinuerlig opplever økte utfordringer kombinert med gode prestasjoner, gjør at motivasjonen for å fortsatt satse for fullt definitivt er der. Én ting er jo selve opplevelsen det jo er å være i store mesterskap, og der er jo OL helt klart en unik opplevelse! Men å føle at vi håndterer de største kampene, og at vi leverer jevnt på et høyt nivå nå, det gir oss en veldig tro på at vi skal nå målet vårt i løpet av de neste par sesongene; vi ønsker å dømme finalene i mesterskapene vi dømmer i! Som betyr at vi må fortsette utviklingen vår, vi må ta nye sted, men vi mener selv vi har de forutsetningene som trengs for å kunne kalle målsetningen vår realistisk.

Vi ønsker dommerparet lykke til! 

Les mer om dommere her!