Om menneskerettigheter i Saudi-Arabia

NHF ber IHF sikre at menneskerettigheter ikke brytes som en konsekvens av et eventuelt VM.

Fristen for å søke om å arrangere håndball-VM i 2029 og 2031 gikk ut i juni 2023. Norge var blant landene som meldte sin interesse for å huse mesterskapet, i allianse med Danmark og Island.  Ifølge rapporter i både norske og internasjonale medier har også Saudi-Arabia søkt om å få være vertskap.

I april skal styret i Det internasjonale håndballforbundet (IHF) avgjøre tildelingen.

- I likhet med den norske regjering, Amnesty International og Human Rights Watch – for å nevne noen – tar vi avstand fra Saudi-Arabias håndtering av menneskerettigheter, sier håndballpresident Kåre Geir Lio.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Håndballpresident Kåre Geir Lio.

- Norsk håndball har i mange år jobbet for blant annet likestilling, bærekraft, inkludering og LHBTQ+-menneskers rettigheter – både her hjemme, og internasjonalt. Vi har fått gjennomslag for det aller meste av det vi har stått opp for i håndballverdenen. Med tanke på det vi ønsker å representere, og den utviklingen vi opplever at håndballen har hatt globalt, så mener vi at menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia ikke er forenlig med at mesterskap bør legges dit uten tilstrekkelig sikkerhet for at et arrangement ikke medfører ytterligere brudd på rettigheter, sier Lio.

- Vi har brukt, og vil fortsatt bruke, de kanaler vi kan på å la vårt syn bli kjent internasjonalt, både gjennom møter, allianser, taletid og annen kommunikasjon. Vi skal jobbe over tid for å få oppslutning i ulike samarbeidsforum i europeisk håndball. Jeg vil samtidig ta opp problemstillingen med IHFs president, og jeg vil gå i dialog med styremedlemmer, forteller håndballpresidenten, og konkretiserer:

- Før man engasjerer seg i en stat, har FN retningslinjer for hvordan næringsliv og organisasjoner skal opptre, for å unngå at menneskerettigheter ytterligere brytes som en konsekvens av engasjementet. Disse retningslinjene kommer vi i Norges Håndballforbund til å løfte til IHF, og be om at de legges til grunn for tildelinger av mesterskapene.

Selv om ikke håndballen alene kan løse menneskerettighetsproblematikken i arrangørlandet, skal idretten bidra der den kan, presiserer Lio.

- Før mesterskapet legges et sted må IHF forsikre seg om at tildelingen ikke øker risikoen for at menneskerettigheter brytes i landet. Det er det ene.

- Det andre går på at vi ønsker at IHF forsikrer seg om at blant annet migrantarbeidernes rettigheter respekteres, at det er ytringsfrihet for de som vil bruke mesterskapet til å markere samfunnskritikk, at LHBTQ+-mennesker som er i landet i forbindelse med mesterskapet ikke diskrimineres eller kriminaliseres, at kvinners rettigheter er ivaretatt, og at lokalbefolkningen har grunnleggende rettigheter ved utbygging av VM-relatert infrastruktur – for eksempel.

- I tillegg bør IHF opprette en uavhengig instans som overvåker om det foregår brudd på menneskerettigheter i forbindelse med mesterskap. Det bør finnes klageinstanser for de som mener de er utsatt for brudd, sier Kåre Geir Lio.

Norge er et lite land, men som håndballnasjon er vi kraftfull, understreker håndballpresidenten.

- Det skal vi bruke for alt det er verdt. Derfor er det godt for meg å ha resolusjonen som ble vedtatt på håndballtinget i 2022 i ryggen. Samtidig kan verken NHF eller den internasjonale håndballfamilien alene skape vedvarende endring i land som det vi her prater om, sier Lio.

- Slik endring tar tid. Påvirkningen må da være stabil og trykket må komme fra flere kanter. NHF er innstilt på å bruke stemmen sin i denne saken, på en konstruktiv måte, men jeg vil også oppfordre flere aktører til å la sitt syn bli kjent. Politikere og diplomatiet må dra i samme retning, og ikke minst mediene og næringslivet. TV-selskapene og sponsorene er mektige, og vil bli lyttet til dersom de involverer seg sammen med idretten, sier håndballpresidenten.