Otto Th. Pedersen - en pratsom evighetsmaskin
Trodde du Otto Th. Hadde gitt seg som trener? Helt feil. Han kommer aldri til å gi seg - frivillig.
- Jeg har ikke hørt om noen divisjonstrenere som er like gamle som meg, sier Otto og knegger på karakteristisk vis da vi stikker innom i hjemmet hans i Skogveien på Stabekk. Der har 82-åringen Deutche Handball Woche liggende ved siden av seg på bordet. Og der ligger også litt av hemmeligheten bak at han fortsatt ikke er blitt avskiltet.
- Jeg holder meg oppdatert hele tiden. Senest i vinter var jeg på et kurs med Tom-Eirik Skarpsno (Haslum-treneren) og plukket opp fire nye treningsøvelser, som jentene syntes var kjempemorsomme.
Og når Otto snakker om jentene, så er det damelaget til Njård.
- Da jeg kom, skulle de bare holde det i gang i 5. divisjon. Men så rykket vi opp til 4. Og så vant vi 4. divisjon og gikk opp til 3., gliser han.
I det hele tatt legger ikke Otto skjul på så mye, og på eldre hendelser har han hukommelse som en elefant. Og talegavene i orden. Hvis en journalist ikke vil styre intervjuet, går det helt fint ikke å stille spørsmål. Otto kan prate i timevis.
- Hva har vært ditt største bidrag til norsk håndball?
- Jeg har lært folk å trene! Otto blåser det ut som en kanonfrosk fra ni meter.
- I gamle dager var vi ikke så gode, så trenerstørrelser som Vinko Kandija, Igor Turtsjin og Peter Kretchmar var ikke så nøye med å lære bort noe til lille Norge. Det var av dem jeg fikk forståelsen for å trene mye. Trene riktig. Trene mer enn de andre.
Siden Otto i 1959 ble formann og trener for alle lagene i Stabæk, kunne han stått modell for TV-programmet Norge Rundt - i alle fall Østlandet Rundt. På damesiden har han i tillegg til Stabæk på øverste og nest øverste nivå trent Toten, Lunner, Hønefoss, Bækkelaget og Nordstrand og på herresiden Fredensborg/Ski, Nordstrand, Oppsal, Reistad, Haslum og Bækkelaget. På juniorsiden trente han Stabæk-jentene til en rekord som kan bli evigvarende: fem NM-gull på rad. Nå er han æresmedlem av Stabæk Idrætsforening.
Arikkelen fortsetter under bildet.
Som trener har han vunnet en rekke medaljer gjennom årene.
- Stabæk var den første klubben som fikk begge lagene opp i eliteserien. Da måtte jeg sitte sammen med Frode Myhre Larsen i forbundet og legge opp terminlisten så vi ikke fikk dame- og herrekamp på to forskjellige steder samtidig.
Stadig gode resultater - han har 23 NM-finaler og sluttspill - førte Otto helt til topps på trenerstigen i Norge. I fire år var han sjef for damelandslaget.
- Jeg tok damene opp i A-VM før første gang. De hadde skjønt hva trening betyr! Otto gjentar sin kjepphest. Så knegger han og legger til at han var representert også under gjennombruddet i 1986. - Det var flagget mitt de løp rundt med på banen etter VM-bronsen!
- Hvem er de beste damespillerne du har trent?
- "Karo" (Karoline Dyhre Breivang) og Kjersti Grini. Kjersti var et unikum. Hun gjorde alt jeg sa og fant på alt for å bli best. Jeg husker en gang vi skulle ha en økt med Lunner i Granshallen, men så hadde ikke oppmann Arild Langbakken (faren til Tone) med seg nøkkelen. Jeg har nøkkel, sa Grini. Hæ? sa jeg. Jo da, Kjersti hadde fått nøkkel til hallen for å trene morgenøkter alene. En annen gang skulle Berit (Ottos kone som døde i fjor) og jeg på hytta i Aurdal. Kjersti lurte på når vi skulle ankomme. Og jeg lurte på hvorfor hun lurte på det? Jo, da syklet hun hjemmefra 8-10 mil for å ta i mot. Hun hadde tretthetsbrudd i ryggen og måtte ta det med ro. Ta det med ro!
- Og beste herrespiller?
- Kristian Kjelling. Han hadde jeg i tre år på toppidrettsgymnaset. Og så Glenn Solberg da han var i Reistad.
Med så mange gjerninger i håndballen skulle man tro at Pedersen ikke hadde fått tid til noe annet enn å være trener og lærer. (Er verdensmester for skolelag også!) Men jo da, han har vært frimerkesamler, billettør, bussjåfør, o-løper, triatlonutøver og snipeseiler. De senere årene har han også vært golfspiller og marshall på Haga Golfklubb. Selvfølgelig er han noe for seg selv der også.
- Jeg samler på golfballer. Har 20.000 liggende hjemme, hvorav 375 med forskjellige banelogoer. Selv har jeg spilt ca. 200 baner.
Arikkelen fortsetter under bildet.
Et lite utvalg av golfballene han samler på.
- Hvor lenge skal du holde på som trener?
- Til jeg ikke greier å gå rundt i hallen lenger. Det er gøy å lære folk ting.
Sammen med Otto Th. Pedersen lærer du å lytte.
Arne Hole er tidligere sportsjournalist i Aftenposten. Han har mange års erfaring med å skrive saker om håndball og er nå tilknyttet handball.no som skribent.
