- Vi ser og høres annerledes ut
Kolstad mistet fem år med jentelag. Så tok klubben grep. - Jentene er stolte av bakgrunnen sin, sier styreleder.
De siste årene har Kolstad fått mye oppmerksomhet i håndballmiljøet. Herrelaget vant trippelen denne sesongen (REMA 1000-ligaen, NM og sluttspillet), og fikk sin debut i europaligaen. Neste år er det ventet at laget skal ta ytterligere steg.
Samtidig jobbes det jevnt og trutt med breddehåndballen i klubben. Et prosjekt som stadig flere i nærmiljøet rundt Kolstad har fått øynene opp for, er jenteprosjektet – et initiativ med mål om bygge håndballtilbudet på jentesiden.
- Vi startet jenteprosjektet fordi vi ikke hadde noen lag for jenter født mellom 2002 og 2007 – fem år uten et eneste jentelag. På den tiden hadde vi ikke en egen hall, og det var vanskelig å få jentene i nærområdet til å bli med på håndballen, sier styreleder i Kolstad Håndball, Lone Strand Randal.
- Vi hadde hatt frafall over tid og ønsket å bygge opp håndballtilbudet i alle årsklasser. I tillegg ville vi få på plass et organisert damelag på sikt, og beholde flest mulige jenter i klubben lengst mulig.
Etter flere år med konkrete tiltak har prosjektet gitt gode resultater for klubben.
- Nå er mellom 70 og 80 prosent av jentene som går på barneskolen vår med i håndballen. Det er enormt. Vi har jente- og guttelag på alle årstrinn, sier styrelederen.
Se hvilke grep klubben har gjort for å engasjere foreldrene og rekruttere spillere nederst i saken!
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foreldrene viktige
Randal er selv trener for J15. Laget har spilt sammen siden 1. trinn og består av jenter fra 12 ulike nasjoner som snakker 15 ulike språk. Frem til i fjor hadde laget kun to spillere med helnorsk bakgrunn.
- Kolstad er en multikulturell bydel. For to år siden ble barneskolene i området slått sammen, så vi er bare én barne- og ungdomsskole. 60 prosent av elevene på skolen har minoritetsbakgrunn, og det snakkes 36 ulike språk. Det er ungene vi har i klubben.
Stor etnisk variasjon påvirker hvordan klubben jobber med rekruttering.
- Skal vi ha håndballag, så må alle med – uansett etnisk bakgrunn. Målet er å skape et «vi» der alle føler tilhørighet. Det er få foreldre som har kjennskap til håndballen, så det første vi må gjøre er å forklare foreldrene hva dette er. Vi jobber veldig mye med å trygge og engasjere dem, slik at de skal føle seg sikre på at ungene er i trygge hender. For å få suksess, må vi ha foreldrene med på laget. Da øker antallet unger også, sier Randal.
Klubben har jobbet målrettet for å rekruttere jenter til håndballen. Når de først er med, blir de i tillegg utdannet som både trenere og dommere.
- Jentene er trenere og dommere for de yngre lagene, og de er instruktører på håndballskolen. Sjansen for at de vender tilbake til Kolstad er veldig stor, og da har vi allerede nå utdannet foreldretrenere og aktive voksne. Disse jentene er veldig viktige ressurser for oss, så vi har en bærekraftig satsing på dem.
Må tilpasse seg
I fjor reiste Kolstads jentelag til Kristiansand for å spille turnering. Det var de usikre på om de ville få til.
- Det kan være utfordrende å reise på cup. Foreldrene er skeptiske fordi de ikke kjenner til konseptet. Hva betyr det egentlig å overnatte på en skole? Derfor har det vært avgjørende å ha med ekstra foreldre. 80 jenter var med til Dyreparken i fjor, og i år reiser J15 på treningsleir til Barcelona. Foreldrene er trygge på at vi kommer til å ta vare på dem, og de har skjønt hva idretten betyr for ungene deres. Det er en uforglemmelig opplevelse for unger som aldri har vært med på noe lignende.
Som trener er Randal vant til at laget hennes blir lagt merke til, de ser annerledes ut. Det mener hun er viktig.
- Vi blir lagt merke til, men vi er veldig stolte av det. Vi er stolte av å være de vi er, og det er viktig at andre klubber får se oss. Spillere med minoritetsbakgrunn trenger gode forbilder, og det er fint at de kan se at våre jenter er 16 år og fremdeles spiller håndball, sier hun.
- Når vi kommer til frokost med musikk på anlegget, er ikke russelåter, det er kurdisk musikk, og alle ungene kan teksten. Vi ser og høres annerledes ut, men jentene er veldig stolte av bakgrunnen sin.
- Åpen kiosk på tirsdager mens de yngste har håndballtrening. Da samles foreldrene til kaffe og vafler i hallen, og prater og blir kjent.
- Minilagene (6-8 år) spiller alle sine kamper på hjemmebane. Mange familier har ikke bil og ønsker ikke å sende barna alene på kollektivt, så klubben betaler for halltid slik at de kan spille på hjemmebane.
- Jentesøndag der alle jentelagene spiller sine kamper og kan heie på hverandre. Klubben og kommunen kjøper timer for at lagene skal få spille flest mulig hjemmekamper.
- Håndballskole for 6-9 åringer. J2011 er instruktører og lager hele opplegget sammen med sportslige ledere i klubben.
- Åpen hall på fredager. Kolstad Arena er åpen kl. 19-21 for ungdommer som ønsker å være i aktivitet med ball.
- Mødretrim for kvinner minoritetsbakgrunn. Et veldig populært tilbud der døtrene ofte er med og spiller håndball. Sånn blir kvinnene kjent med hverandre og klubben, og flere engasjerer seg som frivillige under a-lagskamper.
- Egne lavterskel trenerkurs. Et tilbud for foreldre uten håndballbakgrunn som vil lære og ønsker å engasjere seg i håndballen.
- Bruke foreldre i trenerteam og som kontaktpersoner. Foreldrene bidrar til å integrere og aktivisere andre ved å få de til å engasjere seg. Kontaktpersoner kan kommunisere viktige budskap på foreldrenes morsmål.
