Et anleggsløfte som forplikter
Kronikk om anleggssituasjonen i Norge, signert idrettspresident Berit Kjøll og ti særforbundspresidenter.
Kronikken er også publisert i VG 19. mai 2023.
«Fleire skal få moglegheit til å vere med i idretten», var overskriften på Kulturdepartementets pressemelding da 3,4 milliarder kroner av Norsk Tippings overskudd nylig ble fordelt til idrettsformål. 3,4 milliarder kroner er mye penger og vi er svært glade for denne støtten. Det utgjør omtrent 15 prosent av det idrettslag, kommuner, fylkeskommuner og staten i sum bruker på tilrettelegging for idrett. Tas verdien av alle dugnadstimer med utgjør spillemidlene i underkant av 10 prosent.
Overskriften er god, det er det vi ønsker alle sammen – at flere, helst alle, skal få være med i idrettslaget og føle mestring og idrettsglede sammen med gode venner. De fleste har denne muligheten i dag, men noen stenges dessverre ute av ulike grunner.
Økonomi er en kjent hindring for noen, selv om idrettslagene er flinke til å ta vare på alle som møter opp. Her har regjeringen nylig tatt grep for å bedre situasjonen gjennom å bruke 125 millioner kroner av spillemidlene til inkluderende tiltak i idrettslagene. Det er bra.
En annen og kanskje mindre kjent utfordring er anleggsmangel. Fra egne undersøkelser vet vi at en fjerdedel av idrettsrådene kjenner til idrettslag som ikke kan ta imot alle som ønsker å være med. Manglende tilgang til anlegg er viktig i denne sammenheng. Det at barn i et av verdens rikeste land ikke får være med i idretten fordi vi ikke tar oss råd til å bygge anleggene vi trenger, må vi gjøre noe med. Spesielt fordi vi vet at anleggsbygging er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vista Analyse har beregnet at for hver krone som investeres i anlegg, får samfunnet tre kroner tilbake i form av bedre folkehelse og økt arbeidsdeltakelse.
Vi har heldigvis en regjering som ser verdien av anleggsbygging og som ønsker å bidra. I regjeringserklæringen står det «Regjeringen vil ruste opp og byggje fleire idrettsanlegg og lage ein nasjonal plan for idrettsanlegg saman med idrettsbevegelsen.»
Det er flott at det arbeides med en slik plan. Etter mange år med vekst i anleggsbyggingen har vi de siste årene sett en til dels kraftig reduksjon i antall søknader og investeringer i idrettsanlegg. Dette skyldes til dels pandemien, men også den store veksten i byggekostnader og at driften av mange anlegg er blitt vesentlig dyrere. Dessverre har ikke det statlige spillemiddeltilskuddet økt i samme grad. Økte renter gjør også at finansieringskostnadene stiger. Mange kommuner og idrettslag vil naturlig nok vegre seg for å påta seg kostnaden ved å bygge sårt nødvendige idrettsanlegg.
Vi vet at det er relativt sett færre anlegg i kommuner med dårlig økonomi. Det er ikke riktig at tilgangen til idrettsanlegg og muligheten for å være med i idretten skal påvirkes av hvor du vokser opp. Alle barn bør naturligvis ha like muligheter!
I likhet med de andre særforbundene har også fotballen stor underdekning når det gjelder anlegg. Det varslede EU-forbudet mot bruk av gummigranulat berører i tillegg over 1900 fotballbaner og gjør at fotballen nå står overfor store utfordringer.
Det viktigste i en nasjonal plan for bygging av anlegg må være å stimulere kommuner og idrettslag til å bygge anleggene vi trenger. For å lykkes ber vi regjeringen ta følgende seks grep:
- Øk spillemiddeltilskuddet slik at alle søkere får et tilskudd som minimum tilsvarer 25 prosent av normal anleggskostnad.
- Øk spillemiddeltilskuddet til 40 prosent for noen utvalgte anleggstyper og anlegg i tråd med idrettens prioriteringer.
- Betal ut spillemidlene idet byggingen av anlegget starter og ikke flere år senere. La idrettslagene slippe å lånefinansiere det nasjonale tilskuddet fram til det utbetales. Dette blir en unødvendig kostnad for idrettslagene. Vi foreslår at myndighetene oppretter en statlig mellomfinansieringsordning, et fond, hvorfra spillemidlene kan utbetales. Når idrettslaget etter noen år får tildelt spillemidlene, går disse inn igjen i ordningen og kan lånes ut på nytt. Fondets verdi vil med andre ord ikke reduseres.
- Øk spillemiddelsatsene i kommuner med lave inntekter, få anlegg og stor befolkningsvekst.
- Skap insentiver som gjør at næringslivet og andre aktører blir med på anleggsløftet.
- Etablér et program i regi av Enova hvor idretten kan søke om tilskudd til miljøinvesteringer. Vi ønsker å bidra til det grønne skiftet, og å redusere vårt klimaavtrykk.
Dette er forslag til tiltak som alle vil bidra til at nødvendige anlegg blir bygget, og at flere får være med i idretten. Det vil også bidra til lavere kostnader for idrettslagene og deres medlemmer. I tillegg vet vi at en slik omlegging av anleggspolitikken vil være lønnsom for samfunnet. Husk: En krone investert i anlegg gir tre kroner tilbake!
Dette vil være til beste for enkeltmedlemmer, idrettslag og lokalsamfunnene i hele landet.
Idrettspresident Berit Kjøll
Svømmepresident Cato Bratbakk
Volleyballpresident Eirik Sørdahl
Håndballpresident Kåre Geir Lio
Friidrettspresident Anne Farseth
Skøytepresident Mona Adolfsen
Ishockeypresident Tage Pettersen
Skipresident Tove Dyrhaug
Fotballpresident Lise Klaveness
Bandypresident Jon Erik Eriksen
Basketballpresident Jan Hendrik Parmann
