Gjensidig respekt tross forskjellige syn
«Jeg kan ikke gå videre til en annen kamp nå. Jeg må se noen flere innbytter først.»
Den tanken slo meg adskillige ganger sist helg, da jeg så svært mange kamper fra Bringserien og Lerøyserien.
Når innbyttene er viktige er det ikke bare for at jeg skal se så mange spillere som mulig i aksjon. Det er også fordi min erfaring forteller meg at flere av dem som byttes inn i den alderen ender opp med å bli de beste. Ikke alle – men noen av dem.
Det er ikke de man vinner så mange Bring- og Lerøy-kamper med akkurat nå. Men kan vi holde spillerne på benken motiverte, så vil vi på sikt øke mengden spillere og toppspillere i norsk herrehåndball. Det er det som er min jobb.
Jeg er ansatt for å øke mengden av toppspillere i norsk herrehåndball. Derfor er det stukket ut konkrete retningslinjer for trenerne på de yngre landslag. De skal ikke utelukkende ta ut spillere basert på deres nåværende nivå. De skal tørre å se mer på potensial.
Det er ikke nødvendigvis den dagsordenen som opptar Bring- og Lerøy-trenerne. Dere er i høyere grad drevet av å se om dere, sammen med guttene, kan kvalifisere laget til sluttspillet i mai. Det forstår og respekterer jeg.
De forskjellige perspektiver kan sikkert være en kilde til undring når det presenteres uttak til yngre landslag. Spesielt på de to yngste landslagene vil vi teste spillere som på nåværende tidspunkt ikke er så langt fremme i sin utvikling. Etter vårt syn og med vår erfaring rommer de et potensial som på sikt kan gjøre dem til toppspillere. Hvis de blir sett og anerkjent, vel å merke.
Det kan skape situasjoner hvor andrevalget på en posisjon i klubben får delta på landslagssamling, mens førstevalget må bli hjemme.
Jeg forstår at dette kan sette klubbtreneren i en vanskelig situasjon. Hvordan forklarer man dette til spillere og foreldre? Kanskje stiller man spørsmål, kanskje er man slett ikke enig.
Ring gjerne til oss! Dere klubbtrenere skal ikke svare for våre beslutninger. Det gjør vi gjerne selv. Vi håper dere respekterer vårt perspektiv. Dessuten håper vi inderlig at dere vil støtte den uttatte spilleren, for hvis dere undrer dere, så vil medspillerne kanskje gjøre det også. Plutselig kan gleden over et uttak medføre en ubehagelig stemning i laget.
Målet er at vi i samarbeid kan bruke de forskjellige perspektivene til å utfylle hverandres arbeid. Da kan vi få utviklet mange forskjellige typer til det beste for norsk herrehåndball.
Claus Dalgaard-Hansen
Talentsjef, yngre landslag menn
