NHF fyller 85 år
2. mai er det 85 år siden Norges Håndballforbund ble stiftet. Her er et lite tilbakeblikk på historien.
Pionérårene i Norge
Ikke noe idrettsforbund her i landet er blitt stiftet på så spinkelt grunnlag som Norges Håndballforbund da det ble organisert i 1937. Det fantes da bare to klubber som drev denne formen for idrett, Sportsklubben Arild og Ullern skiklubb.
Interessen for håndballspillet fikk vi først og fremst under den olympiske håndballturneringen i 1936, der fem europeiske nasjoner og USA deltok. Forut for dette hadde imidlertid en type fotballpreget håndball vært spilt i diverse skolegårder rundt omkring i landet.
I Tyskland, Danmark og Sverige hadde håndballspillet vært drevet i mange år uten at noen i Norge hadde fått særlig kjennskap til det. Ildsjelen Øyvind Mørck Smith, medlem i Arild, reiste i 1936 til Göteborg og fikk Redbergslid Idrottsklubb, som hadde vært svensk mester i håndball et par år, til å besøke Oslo for å gjøre PR for dette nye ballspillet. Søndag 11. oktober 1936 ankom svenskene med to lag for å vise nordmenn hva håndball egentlig gikk ut på. Tennishallen på Skøyen i Oslo ble benyttet, en sal svenskene syntes var noe liten med sin lengde på 24 x 15 meter, men de mente allikevel de skulle få vist frem det fascinerende håndballspillet med stor fart og spenning. De vel 200 tilskuerne ble imponert, og de få fremmøtte fra pressen ga god omtale i avisene.
”Her var noe nytt og spennende som også vi i Norge burde kunne utvikle til å bli en virkelig masseidrett, ikke minst for piker og damer som ikke hadde noen idrettsgren å samles om i den varme årstiden.”
Det første norgesmesterskapet for kvinner ble arrangert i 1938, og Nordstrand ble de første norgesmesterne da de vant 1-0 over Bækkelaget i finalen. I 1939 ble det første norgesmesterskapet for menn arrangert med Arild og Nordstrand i finalen. Arild vant 6-5.
Håndball - en kvinneidrett i Norge
Det var ingen tilfeldighet at håndball i Norge, Sverige og Tyskland utviklet seg forskjellig. Idrettens tilbud til de to kjønn var den gang ulik i de tre landene. I Sverige og Tyskland hadde friidrett for kvinner flere utøvere enn håndball. Norske kvinner hadde dessuten færre idretter å velge mellom enn sine medsøstre i Sverige og Tyskland. Dessuten var håndball det første lagspillet for kvinner i Norge. Kvinner i Tyskland ble i 1925 anbefalt å spille kurvball istedenfor håndball, fordi sistnevnte var for ”maskulint”. Norske menn hadde imidlertid i 1937 tre lagidretter utenom håndball: først og fremst fotball, men også bandy og ishockey. I Norge spilte man dessuten ”bare” 7-manns håndball, mens de ”store gutta” i Sverige og Tyskland spilte 11-manns håndball. Det var det som var målet.
Laila Schou Nilsens sentrale rolle
Den verdenskjente idrettsstjernen var viktig for håndballkvinnene. Uten henne hadde kvinnehåndball lenge blitt omtalt som ”lek” og ikke seriøs idrett i media. Hun bygget opp kvinnehåndballen i Grefsen før og etter 2. verdenskrig. I en turnering i april lagde hun 17 av lagets 20 mål. I forkant av NM året før hadde Aftenposten denne overskriften:
”Nordstrand mot Laila i finalen”.
I tillegg til å være en suveren spiller, arrangerte hun vellykkede håndballturneringer, var lagleder, av og til trener, uoffisiell og senere den første kvinnelige Håndballpresidenten.
Håndball og mediene
I dagens medieverden står og faller medieinteressen med personlighetene, og de har det vært mange av i norsk håndball. Men det har ikke alltid vært slik. Så lenge journalistene hadde preferanser i andre idretter, var det ikke lett å få den oppmerksomheten som håndballen ønsket seg.
Da håndball flyttet innendørs i 1955, trodde man nok at situasjonen ville forandre seg. Men ski og skøyter var ingen lettere motstandere enn sommeridrettene, og nykommerne tapte igjen. Så kom fjernsynet i 1960, og en ny mulighet åpnet seg. Men heller ikke i TV var det lett å få innpass, selv om NHF var blant de forbund som hadde avtale med NRK allerede fra starten av.
Med TV åpnet det seg likevel nye muligheter for å finansiere idretten, særlig på topplanet. Det reklamefrie NRK, som den gang hadde monopol, motsatte seg all reklame som ikke allerede fantes i hallene. Reklamen skulle ikke være rettet mot seerne, som skulle få et mest mulig rent bilde. Men en bortekamp mot Danmark skulle TV-overføres, og det norske landslaget stilte med draktreklame. Diskusjonene var tilspisset og endte med at kampen ble aldri vist i norsk fjernsyn. Ikke mange ukene etter var imidlertid draktreklame et faktum.
Et annet stridsspørsmål var direktesendte eller forskutte sendinger. Fjernsynet stjal publikum, ble det hevdet. I denne saken lå Håndballforbundet i forkant av utviklingen og aksepterte direkte sendinger. Utviklingen har vist at idretten godt tålte å stå på egne ben, bare begivenheten var sentral nok. Publikums nese for god underholdning sviktet ikke.
NHF ble etter hvert ett av de særforbundene som hadde årlige avtaler med NRK. Håndballens definitive gjennombrudd i mediene kom da Håndballjentene under ledelse av Sven-Tore Jacobsen tok bronse i A-VM i Nederland 1986. NRK skulle overføre Norges innledende kamper, og Håndballjentene gikk fra seier til seier. Ekstrasendinger måtte til og program ble flyttet i beste sendetid for å gi plass til Håndballjentene – direkte! Da bronsemedaljen var et faktum, hadde idretts-Norge fått nye yndlinger.
I årene som fulgte begynte nye TV-kanaler å gjøre seg gjeldende. Idretter som ikke tidligere hadde hatt prioritert i fjernsyn, så nye muligheter i den nye mediesituasjonen. TV 2 kom i 1992 og ble NHFs nye samarbeidspartner på 2000-tallet.
Gjennom opprettelsen av nye kommersielle fjernsynskanaler i Norge, er det blitt mer aktuelt å fokusere på seertall i tilknytning til de ulike sendingene. Norsk håndball har i denne sammenheng markert seg som en av idrettene som har desidert høyest seertall, og over halvannen million seere så på TV da VM-finalen i 1999 på Lillehammer ble spilt og Håndballjentene gikk til topps. Både NRK og TV 2 har håndballkamper på listen over de mest sette tv-programmer noensinne.
Kilde: Norsk håndball gjennom 60 år 1997 (NHFs jubileumsbok)
Medaljefangsten på landslagene
Som nevnt skaffet Håndballjentene bronsemedaljer i VM i 1986, fulgt av OL-sølv to år senere. I 1998 kom det første EM-gullet og året etter gull i VM på hjemmebane. På 2000-tallet har Håndballjentene sanket 20 medaljer i EM,VM og OL. Og i 2017 kom Håndballguttas første sølv i VM som ble gjentatt to år senere, fulgt av bronse i EM 2020.
Også beachlandslagene og de yngre landslagene har skaffet Norge medaljer i sine mesterskap.
Mesterskap i Norge
I 1999 ble det første VM spilt for Håndballjentene, i 2008 arrangerte Norge EM for Håndballgutta og to år senere for Håndballjentene sammen med Danmark. I 2020 skulle EM vært spilt i Norge, men ble flyttet til Danmark grunnet korona.
I årene som kommer har NHF påtatt seg arrangøransvar for følgende mesterskap:
- 2023 VM for Håndballjentene (sammen med Danmark og Sverige)
- 2025 VM for Håndballgutta (sammen med Danmark og Kroatia)
- 2026 EM for Håndballgutta (sammen med Danmark og Sverige)
- 2028 EM for Håndballjentene (sammen med Danmark og Sverige)
