Keeperhelten fra 1986 fikk Håndballstatuetten
Går det an å snakke om en 35 år gammel håndballkamp? Ja! Det sørget Kjerstin Andersen for.
Oppdatert 29. mars 2022:
I forbindelse med Håndballjentenes kamp mot Montenegro i Larvik, fikk Kjerstin Andersen utdelt håndballstatuetten sin. Statuetten ble tildelt i september 2021, men overleveringen måtte vente grunnet koronarestriksjoner.
---
Helt til de siste årene på jobben fikk Kjerstin Andersen spørsmålet "Å, ja - det var du som spilte håndball?"
Kjerstin ikke bare spilte håndball, hun spilte så godt at for folk litt opp i årene sitter bronsekampen mot Øst-Tyskland i VM 1986 fortsatt friskt i minne. Den ukjente keeperen fra Skien tok både det hun skulle ta - og i tillegg det hun ikke skulle ta. Det forteller 21-11 litt ut i annen omgang. Det endte til slutt 23-19. "Muren" til Øst-Europa hadde falt tre år før den ordentlige muren. Håndballjentene tok steget inn i verdenseliten og har siden vært der.
- VM i 1986 er mitt gjeveste håndballminne og spesielt kampen mot Øst-Tyskland. Det er noe spesielt med første gang du tar en medalje, sier Kjerstin, som fikk en enda gjevere medalje to år senere: OL-sølv i Seoul. - Men da spilte jeg ikke så godt, erkjenner telemarkingen.
I VM 1986 skulle Gjerpen-jenta kanskje ikke ha spilt i det hele tatt? I alle fall ikke i den rollen hun fikk, men førstevalg Turid Smedsgård ble skadet før VM, og da Linn Siri Jensen led samme skjebne i den første kampen, var det duket for en oppfølger av "Hurra for Andersen".
Cathrine Svendsen, Kjerstin Andersen og Hanne Hegh.
Etter å ha spilt 104 landskamper la Kjerstin opp i 1990. Nå skal hun frem i rampelyset igjen. Håndballstatuetten venter på å få plass på gården ved Solum der hun bor i barndomshjemmet til mannen sin, ikke langt fra flyplassen i Skien.
- Veldig hyggelig! En stor ære - og jeg har sett på lista at jeg kommer i fint selskap. Det er godt å bli satt pris på, selv om det er lenge siden jeg var aktiv.
Utenfor banen er Kjersti heller ikke så aktiv som hun gjerne skulle ha vært. Leddgikt gjorde at 62-åringen for fem år siden måtte slutte i jobben hun trivdes så godt i, som anestesisykepleier på sykehuset i Telemark. En protese i hoften for 13 år siden og seks kneoperasjoner har heller ikke gjort henne til noen kandidat til NM-gullet på 100 meter.
- Toppidrett er nok ikke så sunt, og jeg har inntrykk av at det er blitt enda flere skader med gummigulvene. Det ryker mange korsbånd i fintene, sier Kjerstin, som nå nøyer seg med litt sykling, styrketrening og skiturer i flatt terreng.
- Fortsatt engasjert i håndballen?
- Jeg følger med på mesterskapene og holder kontakten med Hanne Hegh og Bente Ljostveit her i byen. I tillegg hadde vi årlige landslagstreff helt til koronaen stoppet det meste. Håper at treffene våre kommer i gang igjen. Ellers har jeg litt dårlig samvittighet for Gjerpen-kampene. Dem har jeg ikke sett så mange av. Jeg må skjerpe meg der, sier Kjerstin Andersen.
Skjerpingen i 1986 ga henne evig heltestatus.
Bronselaget fra 1986 var samlet i Stavanger i 2016
Bak f. v: Kristin Eide, Per Otto Furuseth, Roy Johnsen, Heidi Sundal, Linn Siri Jensen, Åse Birkrem, Kjerstin Andersen, Trine Haltvik, Ingrid Steen (Ness) og Cathrine Svendsen. Foran f.v. : Hanne Hegh, Anne Migliosi (Taalesen), Karin Pettersen (Ryen), Annette Skotvoll, Unni Birkrem, Karin Singstad, Hanne Hogness og Kristin Midthun (Ihle). Foto: Svein Andre Svendsen/NHF
Arne Hole er tidligere sportsjournalist i Aftenposten. Han har mange års erfaring med å skrive saker om håndball og er nå tilknyttet handball.no som skribent.
