Nå har Ole Jørstad sagt takk for seg
Etter 50 år som dommer, delegat og leder i norsk og internasjonal håndball, er det slutt for Ole Jørstad.
På EHF-kongressen i Wien i april takket Ole Jørstad for seg i EHFs styre. Dermed er 50 års tjeneste for håndballsporten gått over i historien.
Det hele startet da Ole bare var åtte-ni år gammel. Han ble med noen kompiser på håndballtrening i gymsalen på Nessheim barneskole. Fotballaget hans trengte nemlig noe å holde på med om vinteren, og da ble det håndball.
- Sånn holdt vi på i flere år, det var vanlig her i traktene. Vi spilte fotball om sommeren og håndball om vinteren i flere år, mimrer han.
Frem til han var 18 var Nessegutten laget, så ble det Skogn på nivå to i kombinasjon med dømming.
- Vi var gjerne i hallen hele dagen i helgene. Så da tok jeg dommerkurs og dømte kamper opp til 13-årsklassen, før vi spilte kamp selv om kvelden. Sånn gikk helgene, og jeg trengte ikke spørre far min om lommepenger. Det ordnet jeg fra Inntrøndelag håndballkrets som det het den gangen, ler trønderen.
Etter noen runder med kjeft fra enkelte trenere i starten på dommerkarrieren, ble det tøffere machting med seniorkamper i lavere divisjoner. Så ble det treningskamper når Skogn sitt damelag, med Marit Breivik, et par søstre og andre håndballvenner på laget, skulle spille sine oppkjøringskamper før sesongstart.
- Det gikk fort i starten, minnes Ole, det var bare å klore seg fast og håndtere nivået. Senere ble det dømming på nasjonalt nivå med Erik Saksehaug, og sammen med Rune Forbord ble det internasjonal dømming i ti år.
Når vi spør om høydepunktet fra dommertiden trekker han frem den første finalen han dømte.
- Det var i U-VM for jenter som startet langt inn i jungelen i Elfenbenskysten. Vi fikk nesten ingen kamper i innledningen, men i sluttspillet fikk vi mange oppdrag og til slutt selve finalen. Det var stas! Så var det også stas med noen E-cupfinaler blant annet den der Frode Hagen og Glenn Solberg spilte på Barcelona sitt lag og vant, jeg tror det var i 2003. Denne kampen avsluttet vår dommerkarriere, forteller han.
På dette tidspunktet var han blitt 40 år, noe som er tidlig å slutte med toppdømming. Dermed ble han en ung delegat. Delegatene er nemlig som oftest tidligere dommere som har stått løpet til de fyller 50 år for så å starte som delegat. Først var det innendørs håndball, så også beachhåndball. Og deretter ble han instruktør for dommere i beachhåndball i EHF. Derfra var ikke veien lang til å lede dommer- og delegatuviklingen, og i 2012 ble han styremedlem i det europeiske håndballforbundet, EHF. Derfor var også Ole en sentral mann under beach-EM i 2009 i Larvik – det første og eneste internasjonale beachmesterskapet som er avholdt på norsk jord.
- Det var et eventyr å være med på hjemmebane i Larvik. Den sommeren var det uvær av en annen verden over hele Europa, men denne uken i Larvik skinte solen fra skyfri himmel og Norge viste seg frem fra sin aller beste side. Det snakkes om ennå i Europa. Så under avslutningsseremonien var jeg veldig stolt og rørt, forteller Ole og legger til at NHF og de frivillige gjorde en fantastisk jobb under mesterskapet i Larvik.
Parallelt med styrevervet i EHF, har han også vært styremedlem og visepresident i Norges Håndballforbund frem til 2019. Og det var i denne perioden han fikk et av sine aller største håndballøyeblikk – da Håndballjentene tok OL-gull i London i 2012.
- Det var utrolig stort som håndballpolitiker å få være med på nært hold og se på mesterskapet som Håndballjentene, Thorir Hergeirsson og teamet jobbet så knallhardt for. Å være der på tribunen sammen med gode håndballvenner å se at Norge tok gull,var et fantastisk øyeblikk, mimrer han.
Øyeblikket da han sto på scenen i Wien på EHF-kongressen for siste gang og ble utnevnt til tidenes yngste æresmedlem, vil nok også gå inn i minneboken hans som et høydepunkt.
- Det var en fantastisk påskjønnelse, og dette gir jo meg en flott mulighet til å møte det internasjonale nettverket mitt i forbindelse med ulike arrangementer i fremtiden. Jeg setter stor pris på å få være en del av EHF-familien fremover også, sier han.
Den siste perioden har Ole vært styremedlem i Norges Idrettsforbund, og han er nominert til en ny periode til valget på Idrettstinget i mai. Det er han innstilt på å fortsette med. Men nå blir livet helt uten verv i håndball. Han sitter i styrer i firmaer som jobber med karbonfangst og driver med eiendomsutvikling og forretningsutvikling.
Ole Jørstad har ingen planer om mye håndballverv med det første.
- Men man skal aldri si aldri, avslutter han med et lite smil.
