- Positivt med mye ansvar i ung alder
U-landslagsspiller Fanny Skindlo er bare 19 år, men har i flere sesonger vært sentral for Grane Arendal.
Allerede som 16-åring, spilte hun jevnlig A-kamper for Grane, som den gang spilte i 2. divisjon. Denne sesongen er hun lagets toppscorer med 57 mål på 12 kamper.
- Hvordan har du opplevd å måtte ta så stort ansvar i så ung alder?
- Akkurat det å få mye ansvar ser jeg på som en positiv ting, forteller Fanny Skindlo. Jeg har alltid prøvd å ta mye ansvar i de lagene jeg har spilt for. Det har vært min måte å bidra litt ekstra til laget på. Jeg har alltid vært glad i og trivdes i den rollen, egentlig. Jeg har vokst på det både personlig og som spiller at det stilles forventninger til mine prestasjoner. Som spiller gjør det at jeg har motivasjon for å ta flere steg. Det kan selvfølgelig være krevende at de rundt meg forventer ekstra mye, men jeg tenker at jeg vokser så mye på det og klarer å omstille meg og bruke det til noe positivt.
Følelsen av å svikte laget
Fanny innrømmer at hun tidvis kan føle på at hun svikter de andre på laget om hun ikke har dagen.
- Ikke alt er bare fryd og gammen, sier hun. – Men jeg prøver alltid å snu opplevelsen til noe positivt.
I sesongens første seriekamp borte mot Reistad opplevde hun at det er kort vei mellom topp og bunn. Da fem minutter gjenstod av kampen, scoret Fanny og ga Grane ledelsen 24-23. Så gikk hjemmelaget i ledelsen 25-24 og da ti sekunder gjenstod av kampen, ble Grane tildelt sjumeter. Fanny Skindlo hadde selvtillit etter å ha scoret fem mål tidligere i kampen, men på kampens siste avslutning mislyktes hun og Reistad kunne innkassere en overraskende topoenger.
– Ja, jeg tok sjumeter mot Reistad rett før tiden var ute og vi lå under 24-25. Så opplevde jeg å bomme på den straffa. Det var selvfølgelig ekstremt skuffende, sier hun. Jeg var ikke bare skuffet for min egen del, men følte også at jeg ødela for laget og lagvenninnene mine.
– Der og da føltes det som verdens undergang, men så ser man at det går fint og lagvenninnene støtter deg. Man gjør andre ting i løpet av en kamp som kan ha mye mer å si egentlig enn den siste straffa. Alle blir så fokusert på det siste som skjer i kampen. Men så hadde man kanskje fem bom tidligere i oppgjøret som kunne vært med å avgjøre kampen.
– Men det er noe jeg prøver å jobbe med hele tiden, det mentale og det å se de positive sidene ved det ansvaret og presset selv om det noen ganger kan være krevende.
Ny mulighet
I returoppgjøret mot Reistad hjemme i Sør Amfi fikk Fanny tidlig mulighet til å ta en slags revansje. Allerede etter to minutter ble hjemmelaget tildelt 7-meter. Og det var aldri noen tvil, hverken hos lagledelsen eller hovedpersonen selv, det var Fanny som skulle ta den straffa.
– I hjemmekampen mot Reistad gikk jeg frem for å ta den første straffa vi fikk. Da hadde jeg i bakhodet hvor jeg hadde bommet sist og hva målvakta hadde gjort. Så jeg hadde tatt med en erfaring fra kampen i Reistad Arena.
– Og hvordan gikk det? Satte du den sjumeteren?
Ja, jeg gjorde heldigvis det, humrer Fanny.
Tidlig voksenrolle
Fanny er vant til å ta ansvar på et seniorlag. Og har vokst på det. Men er det også ulemper med å få en voksenrolle så tidlig i karrieren?
– Det vil nok variere fra person til person hvordan man klarer å håndtere slike roller, sier hun ettertenksomt. Det er ikke alltid like enkelt å takle forventningene og presset like bra.
– Men samtidig er det ofte en grunn til at man får så mye ansvar tidlig. Man vokser på det og de feilene man gjør. Det er fordeler og ulemper. Og det kan være belastende å prestere på flere ulike arenaer samtidig.
Landslaget viktig
Å være en del av landslagsmiljøet har hatt stor betydning for Fanny Skindlo. Hun har spilt 25 landskamper for LK02 (nå juniorlandslaget), og hun tror ikke hun hadde vært den samme spilleren uten deltakelse på landslaget.
– Om jeg hadde vært den samme spilleren jeg er i dag om jeg ikke hadde vært en del av landslaget? Til en viss grad ja. Jeg har jo alltid vært glad i å ha mye ansvar. Men jeg tror virkelig ikke på samme måte. Det har betydd mye for meg i positiv forstand, det har gjort meg bedre.
Sofie Celius, Martine Karigstad-Andersen og Fanny-Skindlo på samling med landslaget.
– Det er mange flinke spillere på disse kullene (født 2002/03), som satser og er seriøse. Og våre landslagstrenere har vært flinke til å se mange og ikke bare konsentrere seg om en liten kjernegruppe. Det er mange som har fått mulighet til å komme på samling, og det betyr enormt mye for motivasjon, at man ser at det er mulig rett og slett. Der har ledelsen vært dyktige, skryter hun.
– Landslaget har vært ekstremt givende for meg. Det er kjempemotiverende, man får nye venninner, nye erfaringer, men også får mulighet til å få nye perspektiv på ting. Jeg har ulike type trenere i klubb og landslag og det er lærerikt. På trening i klubb kan jeg jobbe med en ting og utvikle meg der. Så kommer jeg på landslagssamling og får et helt annet innspill fra trenere og medspillere.
Kjernen i landslaget med spillere født 2002/03 har til felles at de tidlig fikk mye ansvar i klubblagene sine på seniornivå. Hvordan opplever du å spille mot lagvenninner fra landslaget?
– Det er gøy å møte landslagsvenninner i seriekamper med seniorlag, smiler hun. Det er inspirerende når du ser at det som etter hvert har blitt gode venninner, har klart å ta steg og utvikler seg på egne arenaer. Man blir glad på hverandres vegne, det er motiverende. Det er gøy å møte de andre i kamp og se utviklingen.
Hva bringer fremtiden?
– Håndball er ekstremt gøy. Det er det beste jeg vet, det er derfor jeg driver med det hver eneste dag. Det ekstra motiverende å få prøve seg på flere arenaer, som landslag og klubb. Og så er det motiverende å se resultater.
– Jeg har ikke noen konkrete store mål som håndballspiller. Jeg tar et år av gangen, og ser hvor langt jeg kan nå. Det viktigste er å ha det gøy underveis, og føle man er i utvikling. Hva som skjer neste sesong er ikke helt avklart enda. Men jeg jobber med saken, avslutter Granes toppscorer.
