Oslo-spillere om koronasituasjonen
Oslo har hatt de strengeste tiltakene siden pandemiens start. Tre spillere deler sine erfaringer fra det siste året.
Siden pandemien kom til landet for et år siden, har hovedstaden hatt de strengeste lokale tiltakene. For lokale spillere har det resultert i mye alternativ trening, både utendørs og hjemme i stua. Nordstrand-spillere Madeleine Buraas og Celine Hagen er takknemlige for at de i det hele tatt har fått trene og spille kamper dette året.
- Først må jeg si at vi i 1. divisjon har vært utrolig heldige i denne situasjonen, da vi har fått trent så mye i hall. Unntakene har vært i periodene med full lockdown, en 2-ukers pause og når enkeltspillere har vært i karantene etter å ha tatt koronatest, sier Hagen.
Videre forteller jentene at det har vært utfordrende at det hele tiden har vært risiko for at en kamp kunne bli avlyst eller utsatt på grunn av smitte eller karantene. Ofte kom avlysningene tett på kamp, og nedturene ble mange utover året. For å holde motivasjonen oppe har laget trent alternativt og variert, og de har blant annet trent yoga og hatt leker og konkurranser.
- Vi har gjennom sesongen fått tilpassede treningsprogram med strikk, slynge og kroppsvekt, alt etter hvor mye utstyr vi har hatt tilgang til. Vi har også hatt internkamper i laget for å få litt trening i kampsituasjon. I tillegg har vi hatt en poengtavle hvor man kunne samle poeng i ulike øvelser på fellestreningene. Da hadde vi også premieutdeling for de tre med mest poeng, sier Buraas.
At dørene til hallen har vært åpne for toppidretten store deler av året, har gjort det enklere for jentene å holde håndballen ved like, selv når kampene har uteblitt. For spillere i lavere divisjoner har det ikke vært like lett. Tobias Rustad og 2. divisjonslaget Kjelsås har kun hatt en kort periode med håndballtrening innendørs siden 12. mars. Ellers har de måttet trene på egenhånd.
- Det har vært lite håndball, og det er kjedelig å ikke ha verken håndballtrening eller kamper. Men vi har fått tid til å fokusere på andre ting, som trening av styrke, spenst og utholdenhet. Man må bare bruke tiden til å finne alternative måter å bli god på, men jeg hadde helst gjort det med håndballen ved siden av, det er klart, sier Rustad.
Uten håndballtrening og kampaktivitet har det vært vanskelig å vedlikeholde håndballen. Rustad og en kompis har kastet litt ball innimellom, men ellers har det vært lite håndballrelaterte bevegelser. Allikevel tar gutta det med godt mot, og Rustad tror at de fleste på laget er motiverte til å starte opp igjen så fort det er mulig.
- Akkurat nå har man ikke så mye valg, man er innforstått med at sånn må det være nå, hvis ikke så blir det ikke bedre. Jeg tror de fleste er motiverte til å fortsette. Vi er fremdeles ganske mange unge i gruppa, så sånn sett er det fortsatt en del som vil spille videre. De gamle vi har er også motivert til å bli med videre. Og så er det jo noen som naturlig flytter vekk, men det har vi regnet med.
