Annonse
Samarbeidet med Gjensidige

Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Strindheim ILs 2. divisjonslag trener ute.
Strindheim ILs damelag trente ute i vinter.
Foto: Privat

2. divisjonslag om koronapausen

Denne uken er det ett år siden lagene i 2. divisjon spilte en gjeldende kamp. Tre trenere deler sine erfaringer.

Denne saken er eldre enn ett år, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er lenge siden lagene i 2. divisjon har kunnet trene og spille håndballkamper som normalt. Restriksjonene har variert over hele landet, men felles for lagene er at kampene har uteblitt. Peter Pucelj er trener for Spjelkaviks herrelag i 2. divisjon, og han forteller at det er vanskelig å motivere guttene etter et år uten kampaktivitet.

– Mange spiller håndball bare fordi de elsker håndball og de sosiale aktivitetene som følger med, så mangel på kamper har redusert motivasjonen. De savner kamper, konkurranse, reiser og adrenalinet som følger med kampene. Flere av spillerne er nå studenter på sisteåret, og jeg er redd for at mange vil slutte med håndball. Det er spesielt vanskelig for spillere som har fylt 20 år. Det var lov å trene og spille som normalt, men i det øyeblikket de ble 20 år var det ikke lenger lov. Det er vanskelig å forstå, sier han.

Hovedtrener i Strindheim IL, Alf Tore Nilsen, deler samme erfaring. Strindheims damelag rykket opp til 2. divisjon denne sesongen og har hatt stor tilvekst av nye spillere. Dermed gledet de seg litt ekstra mye til årets sesong.

– Jeg tror jeg trygt kan si at det har blitt mer og mer utfordrende for alle sammen, nettopp fordi vi har hatt så stor tro på hva vi kunne ha oppnådd dette året, både for den enkelte, som lag og klubb. Usikkerheten har nok gått mer og mer ut over motivasjonen til spillerne, spesielt nå etter jul. Det var greit så lenge man følte at det var en fremgang, at det enda var håp. Men nå som vi måtte tilbake til "start" etter jul, er det ekstra utfordrende. 

Usikkerheten har satt større krav til kreative løsninger i klubbene. Spjelkavik benyttet tiden til å utvikle fysiske ferdigheter, ha lagkvelder og dugnad, mens Strindheim har hatt konkurranser og tabata-økter via Zoom for å gjøre egentreningen litt mer givende. Harstads herrelag hatt muligheten til å trene ukentlig i nesten hele perioden, og har ellers lagt ekstra vekt på det sosiale.

– Det har blitt mange kjipe økter utendørs og det sosiale har nok vært "gulroten" for mange. Vi har møttes når smittetrykket har vært lavt, hos hverandre i mindre grupper eller på sportsbar for å se Norges landskamper i håndball og lignende. Vi har forsøkt å gjøre det vi kan når vi kan, og har blant annet klart å gjennomføre en meget bra treningshelg hvor vi nesten klarte å samle alle. Det var veldig viktig for det sosiale i laget og ga oss alle ny giv, forteller Joakim Dahl Haraldsen, trener for Harstad herrer og klubbrådgiver i Region Nord.

For Strindheims damelag har spill i 2. divisjon vært en viktig  motivasjonsfaktor.

– Vi har hele tiden hatt fokus på å se muligheter istedenfor begrensninger, nettopp fordi vår ambisjon har vært og er at vi skal ha et så godt lag og være så godt trent som mulig uavhengig av når sesongen starter, sier Alf Tore Nilsen.

De tre trenerne melder om at den største utfordringen har vært å planlegge og å få kontinuitet i treningen. 

– For meg er usikkerheten og stadige endringer det vanskeligste. Jeg kan forstå hvorfor vi har det, men samtidig er det umulig å planlegge aktivitetene våre. Trenere må planlegge aktiviteter i sykluser på en uke, måned, fem måned og en sesong. Det er veldig stor forskjell på trening og andre aktiviteter. På den måten tror jeg det hadde vært bedre hvis forbundet hadde avbrutt sesongen. Da vet vi at vi ikke skal spille i år og kan begynne å forberede oss på den neste sesongen, sier Spjelkavik-trener Pucelj.