Nye Larvik skal lage sine egne spillere
Larvik tok 19 seriemesterskap fra 1994 til 2017. Denne sesongen handler det bare om å berge plassen.
Larviks tid som stormakt både i Norge og Europa er definitivt forbi. De siste årene har handlet mest om kommunale redningsaksjoner, kronerulling og degradering. Men kan de gylne tidene komme tilbake? Det er kanskje ikke det mest nærliggende spørsmålet når man ser på REMA 1000-tabellen. Der ligger det nyopprykkede laget sist. Men så vi begynnelsen på en opptur i siste kamp? Da kom sesongens første poeng etter 24–24 hjemme mot Fredrikstad.
– Om vi kan komme tilbake i toppen er vanskelig å si. Flere ting må klaffe for at det kan skje. Vi må jobbe hardt med egen rekruttering. I tillegg må vi hente spillere fra det vi betrakter som vårt nærområde, det vil si fra Skien til Tønsberg. Men der er vi er ikke alene, vi har Gjerpen og Flint i hver ende. Å bli et topplag handler kort og godt om penger. Og i Larvik er prinsippet nå at pengene skal inn før vi kan bruke dem, sier trener Are Ruud, som berømmer det nye styret for å ha ryddet opp.
Ruud er en kjent håndballprofil i fylket. Han gikk i mange år under betegnelsen forsvarsministeren som aktiv i Runar. Som trener har han hatt herrelagene til Fram og Falk i 1. divisjon, og han var med Henrik Wilhelmsen i gamle Njård i eliteserien. I Larvik har 50-åringen vært i junioravdelingen, men kom inn som makker til Lene Rantala da Geir Oustorp i fjor kunngjorde sin avgang ved sesongslutt, men så ble bedt om å dra umiddelbart.
– Som "forsvarsminister" har du vel fått orden på forsvarsspillet til Larvik?
– Nei, vi var ikke gode der i begynnelsen. Det gikk for fort for oss. Vi måtte bruke litt tid på å bli vant til det nye nivået. Da vi fikk orden på forsvaret, så var angrepet for dårlig. Mot Fredrikstad var første gang begge deler funket nokså bra.
– Hva er målet etter ett poeng på åtte kamper?
– Starten er ikke blitt som vi hadde håpet på, og selv om poengkontoen er åpnet må vi innse at det ikke blir noen donasjoner. Målet er å spille i eliteserien også neste år, og en kvalplass er det mest realistiske.
Ruud fikk en tøff start som hovedtrener på flere måter. Rett før serien skulle kastes i gang trakk makker Lars Wallin Andresen seg. Rutinerte Lene Rantala kom inn igjen. Så røk både Guro Ramberg og Maja Sæteren korsbåndet. Ramberg var eneste høyrekant, men nå har Larvik fått erstattet henne med venstrehendte Martine Håkonsen fra Reistad. I tillegg forsvant en linjespiller og en av backene ut med skade.
Det positive i Larviks nye strategi med egenrekruttering er at åtte jenter fra byen har vært på laget så langt. I tillegg holder tilveksten fra Kragerø på å venne seg til nivået, Tuva Muffetangen – datter av norsk håndballs wonderboy på 1990-tallet, Simen Muffetangen.
– Det gror godt i Larvik, men eliteserien kommer litt tidlig for noen. Det er likevel greit at de får kjenne på det, så blir de fort voksne, sier Are Ruud, som er nøktern før bortekampen mot Sola søndag.
– Vi gir alt hele tiden, men det er for tidlig å tro på julenissen.
