Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).

Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

1987-Hanne-Hegh-Foto-NTB-scanpix.jpg
Hanne Hegh i 1987. Foto: NTB scanpix

– En fantastisk tid som har preget livet mitt

Hanne Hegh var landslagskaptein da Håndballjentene slo gjennom. – Det var en fantastisk tid, synes hun.

Denne saken er eldre enn ett år, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hun var på landslaget fra 1979, og gjorde ferdig studier i 1985, året før jentene slo gjennom.

– Jeg studerte mens jeg spilte på landslaget. Det var ikke det samme trykket som dagens spillere har. Nå setter flere utdanning litt på vent eller tar det over flere år, sier Hanne Hegh.

– Det var ikke like mange landskamper den gang, men jeg tror nesten vi har rekord når det gjelder samlingsdøgn i løpet av et år. Vi var vel oppe i 120 døgn før OL i Seoul i 1988. Nå er de på rundt 70–75 dager.

– Det var stas den første tida. Den gang fikk vi brev i postkassa om at du var tatt ut til samling. Vi visste når det skulle være samling og gikk og håpet på at det skulle dukke opp en konvolutt i posten.

Oppsal-jenta Hanne Hegh fikk sitt internasjonale gjennombrudd i VM 1986, da hun var landslagskaptein på laget som tok den første medaljen for Håndballjentene. Senere var hun med på OL-sølvet i 1988.

– Det er årene med Sven-Tore Jacobsen frem mot gjennombruddet i 1986 som står som et sportslig høydepunkt, men OL i 1988 ble også en opplevelse fordi arrangementet var så stort, flott og spesielt.

Den gang var det A- og B-VM. Norge kvalifiserte seg for VM i 1986 gjennom B-VM i 1985.

– Det var en fantastisk tid, som har preget meg og livet mitt etterpå. Årene med landslaget var den beste skolen jeg har gått, med vennskapet og alt jeg har opplevd.

– Vi ble gode venner og var nesten mer sammen med hverandre enn familien. Det var kanskje det som var vår styrke, at vi likte å være sammen og hadde det så gøy utenfor banen at vi presterte bra på banen, sier hun.

– Vi har litt kontakt med hverandre fortsatt. De siste årene har vi prøvd å lage en gruppe for oss som spilte på landslaget mellom 1986 og 1993, og møtes annethvert år for en hyttetur eller fjelltur. Alle er ikke med hver gang, jeg har bare vært med én gang.

Utenom landslaget har hun flotte minner med Gjerpen også.

– Spesielt det første vi vant sammen, sluttspillfinalen som underdogs i 1984/85. Laget vant serien (2), NM (5) og sluttspill (3) i tillegg til mange morsomme E-cupkamper og turer, forteller hun.

Hun fylte 60 år i april, midt i koronapandemien, men greide å feire litt for det.

Nå er hun lærer på håndball-linjen og inspektør på Grenland folkehøgskole i Porsgrunn. Det er et yrke hun har vært i hele tiden.

– Jeg var jo ferdig med utdanningen før det tok av med håndballen, da hadde jeg gått idrettshøyskolen, tatt mellomfag idrett og lærerskolen. Jeg jobbet litt som lærer parallelt med håndballsatsingen i sin tid. Jeg har ikke vært i barneskolen, men undervist både på ungdomsskolen – og på videregående, da vi bodde ni år på Stord.

Håndballæreren vil gjerne ha flere håndballelever til skolen sin.

– Vi trenger flere håndballglade gutter og jenter fra høsten, sier hun.

Hanne Hegh
Landslaget (1979–1990): 202 kamper (361 mål)
Klubber: Oppsal, Stord, Gjerpen.