- Vi jobber hardt med «Håndball for alle»
Hver dag jobber vi med å tilrettelegge håndballen for alle, uansett hudfarge og bakgrunn, sier håndballpresidenten.
På håndballtinget for ett år siden ble Kåre Geir Lio gjenvalgt som håndballpresident for tre nye år, til taktfast applaus. Men det var ikke det øyeblikket som varmet Lio mest i tingsalen på Scandic Park Sandefjord:
- Det var da det kom et forslag fra salen om å sette av seks millioner over de kommende tre årene, at håndballfamilien virkelig viste seg fra sin beste side. Midlene er øremerket til å flere barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn med i håndballen – og at de skal være med så lenge som mulig. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Da var jeg en stolt håndballpresident, sier Kåre Geir Lio.
Artikkelen fortsetter under bildet.
- Jobber hardt
Midlene er satt av til tilretteleggingsprosjekter som nå skulle ha vært i full gang i klubbene og deres nærmiljø. På grunn av koronasituasjonen og nedstengingene, ble arbeidet satt på vent.
Men ballen er i ferd med å rulle igjen, både sentralt i Norges Håndballforbund og ute i regionene. De ansatte skal framover være aktivt ut i ulike klubbmiljø for å igangsette tiltakene, forklarer prosjektleder for inkludering i Norges Håndballforbund, Eva Skei.
Den pågående debatten om rasisme og manglende inkludering i samfunnet er viktig, påpeker håndballpresident Kåre Geir Lio. Også den delen som handler om idretten.
- Vi har ikke vært flinke nok i Idretts-Norge til å få frem ledere, tillitsvalgte og spillere fra andre kulturer. Dette gjelder også oss i håndballen. Men vi jobber hardt med det nå, og har holdt på med dette arbeidet en god stund, sier Lio.
- Ta med en venn!
Mye av arbeidet som gjøres i norsk håndball ble oppsummert i artikkelen «Visjonen er Håndball for alle», som ble publisert på handball.no i januar 2020.
Du kan lese hele artikkelen her. Noen av tiltakene som har vært igangsatt:
**Fargerik håndball: Prosjekt for å inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn, med ekstra vekt på å tilrettelegge for jenter, da forskning viser at disse er mindre aktive i idrett enn gutter.
**Informasjonsmateriell på flere ulike språk som forklarer hvordan håndballklubber er organisert. Tanken er at foreldrene til barna engasjeres og informeres.
**Norges Håndballforbund samarbeider tett med Utlendingsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og får også økonomisk støtte herfra, blant annet øremerket aktivitet for barn i mottak.
**Lokale håndballklubber har samarbeidet med mottaksskoler, frivilligsentraler, kommunal flyktningetjeneste og andre lokale organisasjoner.
**Også lokale tiltak rettet mot barn/familier som har permanent opphold. Eksempelvis deltakelse på håndballskoler, med mulighet for økonomisk støtte ved behov.
**Norges Håndballforbund har én ansatt som har inkludering som hovedansvarsområde. Sammen med en ansatt fra hver region er det dannet en ressursgruppe, som har fokus på målsettinger, planer og gjennomføringer i samarbeid med ulike klubber.
**Flere klubbmiljø har også engasjert personer som har i oppgave å inkludere og å beholde.
**Klubbene og regionene er offensive med tanke på å inkludere alle, og barn oppfordres til å ta med en venn på trening.
- Ta med en venn! Det er et veldig fint tiltak som jeg ønsker å se mer til. Det gjelder alle. Ta med kameraten, ta med venninnen, ta med nabobarnet på trening. Det er mange der ute som har lyst til å begynne med håndball og idrett, men som har et selvbilde eller en utfordring som gjør at de tror det ikke er noe for dem. Men sånn har vi det ikke i idretten vår, sier håndballpresident Kåre Geir Lio.
Tilrettelagt håndball
Det er ikke bare et mål, men en nødvendighet – ifølge håndballpresidenten – at ingen skal sitte og føle at de ikke kan delta. Har de bare litt lyst, skal de få lov til å prøve seg, påpeker Lio.
- Vi skal ha med alle, uavhengig av bakgrunn, etnisitet, legning, religion. Vi har også stor satsing på tilrettelagt håndball for mennesker med funksjonsnedsettelse. Det er det håndball for alle handler om, og vi jobber hardt for å etterleve våre mål her. Alle i håndballen har et stort ansvar for å bidra, sier Lio.
- Så vet vi at det er utfordringer knyttet til at enkelte familier har sin bakgrunn fra land hvor håndballkulturen ikke står så sterkt. Vi jobber med å bryte ned slike hindringer. Det er viktig at vi snakker med de unge selv, og høre hva som skal til for å øke mulighetene for at de skal få en lang og god håndballkarriere. Da øker også sjansene for å få spillere med annen bakgrunn på landslagene våre, og for den del i klubbenes styrerom, sier Lio.
- Det er bare et spørsmål om tid før vi får slike forbilder ute på parketten. Det ser vi for eksempel på våre aldersbestemte landslag, i klubbene, og ikke minst på dommersida.
Møte hos kulturministeren
Torsdag ettermiddag inviterte kultur- og likestillingsminister Abid Raja til møte om rasisme i idretten.
Norges Håndballforbund stilte med president Kåre Geir Lio, samt dommerparet Rubicca Nagalingam og Neda Rahimizadeh. Duoen ble i fjor høst presentert i en artikkel på handball.no med tittelen:
Tar med seg personligheten inn på banen
Fortsetter under bildet.
(Arkivfoto: Svein André Svendsen)
- Mine ambisjoner er å bli så god som mulig. Jeg vil alltid jobbe for å bli bedre og utvikle meg. Det store målet er å dømme Champions League, sa Nagalingam i intervjuet.
- Jeg har flere kortsiktige og langsiktige mål, men det store målet er å bli internasjonal dommer og få lov til å delta i mesterskap, istemte Rahimizadeh.
Å få frem slike forbilder i håndballen går ikke av seg selv, fastslår håndballpresidenten:
- Vi jobber hardt med saken i fellesskap, både forbund, region og klubbene. Dette må vi være sammen om. Hele håndballens vesen er samspill. Å få til ting i lag. Dette kan vi, og derfor er jeg overbevist om at resultatene vil komme, sier Kåre Geir Lio.
Fra venstre: Neda Rahimizadeh, Kåre Geir Lio og Rubicca Nagalingam. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
