Visjonen er «Håndball for alle»
«Er du god nok, spiller det ingen rolle hvor du kommer fra». På håndballbanen er alle velkommen.
Mediene har flere ganger satt fokus på at seniorlandslagene i håndball kun består av etnisk norske Håndballjenter og Håndballgutter. Årsaken er enkel: til nå har disse vært de beste spillerne, og Thorir Hergeirsson og Christian Berges oppgave er å ta du det beste norske laget til enhver tid. Heldigvis er det per i dag spillere med ulik bakgrunn på yngre landslag, og forhåpentligvis vil de tiltakene som er blitt gjort de senere årene - sammen med nye tiltak - føre til at stadig flere flerkulturelle spillere velger å satse på håndball.
I strategisk plan for perioden 2019-2022 står det at NHF skal arbeide for et mangfold og kjønnsbalanse som speiler samfunnet vi skal betjene.
Hva vil bli gjort for et bedre mangfold?
På Håndballtinget i 2019 ble det vedtatt å avsette seks millioner over tre år for å få flere barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn med i håndballen så lenge som mulig.
Det er i tråd med våre visjoner og verdier; håndball skal være en arena der det skal være rom for alle. Skal vi lykkes med det, må klubber, regioner og forbund samarbeide for å få med enda flere til å spille håndball og få de som er i gang til å holde på lenger.
At mange av våre nye landsmenn kommer fra land utenfor Europa der håndball er en lite kjent idrett, er en utfordring i rekrutteringen av nye spillere.
En annen utfordring er å få flere foreldre, foresatte og eldre søsken med, som trenere, ledere og dommere. Her må forbundet, regionene, klubbene og lokalmiljøene stå sammen og finne gode løsninger.
Vi er kjent med at flere familier med innvandrerbakgrunn lever på et minimum økonomisk og ser det som nødvendig å bidra med tilskudd til klubber og lag slik at deltakelse i idrett blir en mulighet uten store kostnader.
Hvilke konkrete tiltak har NHF gjort?
I flere år har NHF hatt fokus på inkludering, hvor de som trenger litt ekstra støtte får dette gjennom ulike tiltak og prosjekter. Det har vært mye fokus på rekruttering, opplæring og informasjon, og mye fokus er blitt rettet mot jenter.
Resultatet av det arbeidet som er gjennomført, er at vi ser at flere og flere barn og unge med minoritetsbakgrunn på håndballbanen, spesielt i aldersbestemte klasser.
Men vi er også stolt av at stadig flere er å se på lokale talentsamlinger, på yngre-landslag og elitelag.
Fargerik Håndball
Dette er et av prosjektene som har hatt fokus på å inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn i håndballen. Her er det lagt ekstra vekt på å tilrettelegge aktivitet for jenter, da forskning viser at jenter med innvandrerbakgrunn er mindre aktive i idrett i forhold gutter. Prosjektet har foregått i et tett samarbeid mellom forbund, regioner og klubber.
I startfasen ble det laget en informasjonsbrosjyre på sju ulike språk, et tipshefte med erfaringer fra ulike lokale tiltak er beskrevet og egne plakater og rollups for å synliggjøre «Håndball for alle».
For å inkludere barna i aktiviteten i klubbene, forutsetter det ofte at foreldrene også blir informert og engasjert. Til dette arbeidet har vi laget en enkel nedlastbar brosjyre, «Velkommen til Håndballklubben» som finnes på handball.no. Brosjyren inneholder blant annet informasjon om hvordan håndballklubber er organisert og kort om temaer som kontingent/treningsavgift, dugnad og foreldreinvolvering.
Samarbeid med myndigheter
Norges Håndballforbund har hatt et tett samarbeid med UDI og IMDI, som i flere år har gitt økonomisk støtte i dette arbeidet. Tilskudd fra UDI har vært øremerket aktivitet for barn i mottak og her har regioner og klubber gjort en flott innsats ved å og skape mye aktivitet. Lokale håndballklubber har samarbeidet med mottaksskoler, frivilligsentraler, kommunal flyktningetjeneste og andre lokale organisasjoner. Et samfunnsnyttig arbeid som viser at vi bryr oss om alle barn som bor i Norge skal få et godt og tilrettelagt fritidstilbud - selv om mange av disse barna med sine familier blir flyttet rundt i landet.
Aktivitet i klubber
I tillegg til tiltakene rettet mot mottak og mottaksskoler, er det blitt gjennomført mange lokale for barn i familier som har permanent opphold, men som ikke deltar i organisert håndball. Deltakelse på «Håndballskoler» i og utenom skoleferien har vært populært. Her deltar de sammen med jevnaldrende, men får ekstra støtte om de er i en nybegynnerfase.
Vi ser også at mange klubber er offensive for å få «alle med». Her blir ungene invitert med venner direkte inn på et lag og får litt ekstra trenerstøtte, slik at de får den mestringsfølelsen som er viktig for å trives og føle seg trygg. Mange klubber søker og mottar lokal støtte og hjelp, slik at de kan subsidiere deltakelse for barn og unge som kommer fra familier med økonomiske utfordringer.
Håndballaget er en sosial arena der en bygger livslangt vennskap i et fellesskap med felles verdier. I tillegg er deltakelse i idrett et viktig samfunnsbidrag til både folkehelse og tilhørighet i et samfunn. At barn og unge med ulik etnisk og økonomisk bakgrunn deltar i et felleskap i et lag, er verdifullt for alle parter. Vi ønsker at en håndballklubb og et håndballag, i størst mulig grad skal speile samfunnet man bor i.
Se også regjeringens rapport fra 2013: «Kom igjen jenter!»
Håndball er for alle. Med det klubbarbeidet som nå gjøres, er det et spørsmål om tid før den visjonen er fullt ut synlig også på seniorlandslagene.
Eva Skei
Prosjektleder inkludering, Norges Håndballforbund
