Eventyret om gutten som har gjort alt riktig
Det var en gang en håndballspiller på 13 år som sa han ville bli verdens beste. Ti år senere var han det.
I gamle dager snakket vi om Harald Tyrdal. Kjempen fra Refstad som kom på verdenslaget i 1974. Verdenslaget. Smak på det ordet! Den utmerkelsen var han alene om i kongerikets herrehåndball helt til Ole Gustav Gjekstad oppnådde samme heder i 1994 – og deretter Kristian Kjelling i 2005.
Verdenslaget, OK – men verdens beste? Vi er vant til det i langrenn, men en nordmann aller øverst i guttas håndballhierarki? Du skjønner det når du sitter på tribuenen eller foran TV-en. Du tenker: Jøss, var det åpning der? Han må ha vært eneste mann i hallen som så den.
Burde de heve lysarmaturet i arenaen? Han spretter jo som en kenguru – og skyter som en hest sparker! Gutten leser både forsvar og angrep som om han skulle være 34 år – ikke 24.
– Det er en tittel jeg har lyst til å få flere ganger, sier trønderen – om noen skulle tro han er tilfreds med hvor langt han er kommet.
SANDER SAGOSEN ER NOE for seg selv, men enda mer er han noe for Norge og Paris Saint-Germain (PSG).
Det var Handball-Planet som i desember 2018 kåret Sander til verdens beste. Da hadde han allerede tre ganger blitt kåret til verdens beste unge spiller.
Men i disse dager er det ikke kåringer av egen fortreffelighet som opptar 24-åringen. Nå vil han at Norge skal fremstå som Europas beste lag. Og begynnelsen på ferden starter i Sanders egen lekegrind. Det var ti minutter unna Trondheim Spektrum han kastet sine første håndballer, på nedre Charlottenlund.
SOM DE FLESTE ANDRE balltalenter var Sander også innom fotballen. Han valgte til og med fotball foran håndball da han som 13-åring ble tatt ut på kretslaget. Mamma Monica og pappa Erlend protesterte ikke. Men pappa følte nok litt glede da Sander senere valgte håndballen.
Erlend Sagosen – med 14 landskamper for Norge som keeper – hadde lagt til rette for både fotball og håndball. Hos Sagosen var det kunstgress i hagen! Og styrkerom i kjelleren. Det var forhold for en som ville bli noe. Det var forhold for Sander.
– Jeg bestemte meg for at jeg skulle bli verdens beste. Hvorfor skal du drive på hvis du ikke vil bli best? Hvis du vil, er det ingen ting som kan stoppe deg. Og ettersom jeg var over gjennomsnittet god og over gjennomsnittet ivrig, så var det lett å tro at jeg kunne bli til noe, forteller Sander.
SANDER HADDE AMBISJONER også på vegne av lillebror Ciljan. Storebror mente at familien trengte en venstrehendt spiller også, så han bandt fast høyrearmen til lille Ciljan på ryggen! Forsøket på «genmanipulasjon» tok fort slutt, og det er nok 12-åringen glad for i dag. Som Sander har han startet i Charlottenlund, og som Sander er han svært talentfull.
– Det hadde vært moro om vi en gang kunne spille sammen på landslaget, men at Ciljan har det gøy er det viktigste nå. Han kan bli flink, men det er en lang vei å gå – og jeg vil ikke at han skal bli sammenlignet med meg, sier Sander, som også har en håndballsøster. 19 år gamle Ine er toppscorer for Charlottenlund i 1. divisjon.
Sander er ikke i tvil om hvem han skal takke for at han er kommet dit han er, til et av verdens beste klubblag, Paris Saint Germain (PSG) – og to ganger til nest øverste trinn på pallen i VM.
– Pappa og mamma har betydd alt. Pappa har lært meg det jeg kan, og han har også gitt meg de verdiene vi har. Han er den som kjenner meg best, og han er også den beste treneren jeg har hatt. Mamma kan fort bli glemt, men det er hun som får det til å gå rundt. Det er et teamwork, fastslår Sander.
CHARLOTTENLUND-KOLSTAD-Haslum-Aalborg-PSG. Paris-ferden sendte ham inn på lag med to andre som også er blitt kåret til verdens beste, og det flere ganger: Nikola Karabatic og Mikkel Hansen. Det høres ut som den perfekte lærekurven. Det mener Sander også.
– Jeg har tatt de riktige stegene, og i tillegg har jeg fått god hjelp hjemmefra. Det gjelder å ta de trinnene du må ta, og så en dag står du på toppen av trappa.
– Mye forsakelse for å komme så langt?
– Jeg ser ikke sånn på det. Når du har bestemt deg for å satse på håndballen, så får du så mye annet. Det blir en livsstil som tar deg. Hvis jeg ikke hadde «ofret» noe, ville jeg ikke vært der jeg er i dag. Jeg tok mine valg.
– Og det var blant annet å droppe ungdomsfestene?
– Ja, det er et liv hvor det ikke er så mye rom for sånt.
Heller ikke i Paris tar Sander for seg særlig mye av godene. Kveldene på Michelin-restaurantene med riktig årgang Grand Cru i glasset er forbeholdt andre.
– Laget møtes klokka 15. Så er det en time med video, deretter halvannen til to timer med håndball og så en styrkeøkt til slutt. Når jeg er hjemme klokka 20.00-20.30, er jeg sliten. Da er det bare å få seg mat, slenge seg på sofaen og se litt TV.
Det gjør han uten smerter i knærne. Jumpers knee har dratt fra Paris.
SANDER ER INNE i sitt siste halvår i 16. arrondissement i Paris, 800 meter fra hallen. Bedre å ha kort vei til jobben enn å rusle på Champs-Élysées (5 km unna), tenkte Sander.
Nå har han tenkt igjen – og nå har han tenkt Tyskland. Bundesliga. Verdens tøffeste serie. Neste høst spiller han i storklubben Kiel. I den forbindelse kan det være artig å trekke inn hva Aalborg-trener Jesper Jensen sa til Aftenposten da han hadde 19-åringen Sagosen i stallen i 2014:
«Han kan bli playmaker i Kiel eller Barcelona».
– Det handler om å prøve Bundesliga. Den franske ligaen begynner å bli bra, men Bundesliga er verdens beste. Det er ekstremt og særegent med det engasjementet og den interessen som er rundt Bundesliga, og det er tøffere fysisk. Derfor gjør jeg det mens jeg har kropp til det. Jo eldre man blir, dess tyngre blir det, sier Sander som drar fra Stade Pierre de Coubertin til langt mer stinn brakke-pregede Sparkassen Arena.
– Historiene om de endeløse bussturene har ikke skremt deg?
– Jeg er forberedt på dem. Det blir fint det, å bruke tid i bussen.
– Lagkamerat med Harald Reinkind?
– Ja, det skal bli moro å spille med Harald. Jeg får prøve å servere ham noen gode pasninger, sier Sander, som kanskje får mer tid med kjæresten Hanna Bredal Oftedal (25).
Hun meldte i november at hun legger opp. Nittedal-jenta pådro seg en skade i fotbladet da hun spilte i Paris.
SEKS ÅR ER GÅTT SIDEN Sander i sin tredje landskamp under Robert Hedin overtok time out-en med den største selvfølgelighet og fortalte unge og gamle hva laget burde gjøre. Selvtilliten har det aldri vært noe i veien med. Og nå er den på topp. Men den komplette spilleren er likevel ikke fornøyd med alt han har prestert. Han tenker spesielt på de to VM-finalene, mot Frankrike i 2017 og Danmark i 2019.
– Jeg spilte ikke mine beste kamper i VM-finalene, og derfor har jeg tenkt: Hva skal til i kropp og hode for at jeg skal prestere bedre i en slik ramme? Det har jeg jobbet mye med. Jeg tror og håper og drømmer om at vi skal stå på toppen av pallen etter EM-finalen. Vi har et lag som er bra nok til det.
– Og en back og playmaker som Handball-Planet etterpå skal kåre til verdens beste?
– Det er mange meninger om hvem som er verdens beste. Det legger jeg meg ikke borti. For meg handler det om å trene godt hver dag og utvikle meg. Ta steg hele tiden, avslutter trønderen før EM-starten på hjemmebane.
Konstant utvikling.
Det er Sander Sagosen, det.
Faktaboks
Sander Sagosen
Født: 14. september 1995
Klubber: Charlottenlund, Kolstad, Haslum, Aalborg, PSG. (Kiel fra 2020)
Landskamper/mål: 94 - 416 (per 1.1. 2020)
Meritter landslaget: VM-sølv 2017 og 2019.
Utmerkelser: Kåret til verdens beste i 2018. På All Star Team i VM 2017 og 2019 som venstreback. På All Star Team som playmaker i EM 2016 og 2018. Tre ganger kåret til verdens beste unge spiller.
Annet: 54 000 følgere på Instagram
