Overtall engasjerer mest
Etter halvannet år med nye regler i håndballen er det ikke tvil om at overtallsspillet har engasjert mest.
Rundt 100 trenere på landslagene og de øverste nivåene svarte på en undersøkelse om spillereglene som ble innført 1. juli 2016. Spørreundersøkelsen «Hva mener trenerne om de nye spillereglene fra 1.7.2016?» hadde meget god respons fra trenersiden. Vi har bedt et lite utvalg trenere på landslag- og elitenivå utdype litt rundt hva disse endringene betyr for utviklingen av håndballen.
Undersøkelsen hadde fem hovedområder:
- Den 7. utespiller/overtallsspill
- Hvilke utslag har bruken av passivregelen gitt?
- Når en spiller blir skadet
- Kampens siste 30 sekunder (straffe)
- Bruk av blått kort
Ressursgruppen for dommerarbeid (RDA) skal i samarbeid med trenerne og Forbundsstyret, sende inn forslag til endringer i løpet av våren.
Thorir Hergeirsson, landslagssjef for Håndalljentene, og flere med ham, tror regelen har kommet for å bli. Flere vil ha den vekk.
– Tidspunktet den ble lansert på rett før OL, var helt meningsløst, men jeg var for å prøve den i et år eller to og se hva det bringer. Mange var veldig kategorisk på at dette ikke var bra. Jeg ser positive sider ved det. Det gir oss en ekstra taktisk dimensjon og jeg ser at flere og flere bruker det. Det gir oss flere muligheter i spillet. Når jeg er en aktør i kampen synes jeg det kan gagne oss å kaste ballen i tomt mål, men som publikum synes jeg det ikke er spesielt underholdende å se på, sier han.
Michael Apelgren i Elverum er ikke i tvil. – Det er en forferdelig regel. Bort med den! Når man er en mann mindre er man alltid like mange likevel. Jeg synes man mister effekten av en utvisning. Det er ikke noe morsom håndball, men selv om jeg ikke liker regelen bruker jeg den når den er der. Jeg synes ikke det er severdig, sier han.
For å unngå skader, synes han også målvakten kun burde få lov til å være innenfor seksmeteren.
– Jeg har sett flere nesten-ulykker når målvaktene løper inn på banen for å prøve å hindre scoring. De kan treffe hodet i stolpen. Det er mye negativt med den regelen, sier Apelgren.
Michael O'Sullivan i trenerteamet for Rekruttjentene var skeptisk i starten.
– Det er positivt å kunne skape en taktisk forandring. Jeg gjorde en analyse i et mesterskap av undertallsspill, seks mot sju. Det lønte seg alltid å spille sju mot seks og det ble nesten utelukkende brukt av lag som lå under, sier han.
(Artikkelen fortsetter etter bildet)
Når det gjelder passivregelen mener Kenneth Gabrielsen i Vipers, som de fleste av de vi har snakket med, at de aller fleste dommerne lar det gå seks pasninger uansett. Her må dommerne vise skjønn, sier han.
Thorir Hergeirsson mener regelen har blitt verre å tolke enn før.
– Det har ikke virket som det skal. Det som har skjedd er at dommerne blir mer opptatt av å telle pasninger enn å vurdere om hvorvidt angripende lag spiller passivt. Jeg opplever ikke at det har blitt bedre å forholde seg til, sier han.
Michael Apelgren opplever at man kan spille lange angrep likevel.
– Det er forskjellig når armen kommer opp. Seks pasninger er ganske mye. Et lag kan bare stå og kaste ball til armen kommer opp, og så starte trekket. Jeg synes vi står på samme sted som før regelen kom, mener han.
En regel han synes er helt super, handler om skadet spiller.
– Det filmes vanvittig mye i håndball, og det er utrolig flott at ingen ligger og er skadet lenger. Man slutter når det ikke lønner seg, sier han. Det er Kenneth Gabrielsen helt enig i.
– Det er en grei og klar regel. Det blir færre usportslige ting når alle er oppmerksom på det.
Apelgren er også positiv til det blå kortet, så lenge det ikke brukes ofte.
– Blått kort provoserer mer enn nødvendig. Jeg synes et direkte rødt kort automatisk kunne medført den vurderingen som nå ligger i det blå kortet, sier han.
